Utdanning i krise og konflikt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Artikkel | Sist oppdatert: 19.12.2019
Nærmere 37 millioner barn og unge går ikke på skole i områder rammet av krise og konflikt. Dette utgjør 35 prosent av alle barn i barneskolealder som ikke går på skole globalt og 25 prosent i ungdomsskolealder. Blant verdens flyktninger har ifølge UNHCR bare 63 prosent tilgang til barneskole og 24 prosent tilgang til ungdoms- og videregående skole .
Utdanning i krise og konflikt er en viktig del av Norges globale satsing på utdanning. Også barn og unge som er drevet på flukt, eller på andre måter er rammet av naturkatastrofer, krig, konflikt og forfølgelse, har rett til utdanning.
Norge har gjennom sitt globale lederskap på dette området bidratt til økt politisk oppmerksomhet og konkrete tiltak for utdanning i krise- og konfliktsituasjoner. Vi bidrar med betydelig midler til utdanning i krise og konflikt gjennom både det humanitære og langsiktige budsjettet. I 2018 gikk åtte prosent av den humanitære bistanden til utdanning[1], dette er en økning fra fem prosent i 2013.
Blant våre viktigste humanitære samarbeidspartnere er fondet for utdanning i kriser - Education Cannot Wait, FNs barnefond (Unicef), Flyktninghjelpen, Redd Barna og Høykommissæren for flyktninger (UNHCR). I tillegg satser vi på utdanning i kriser gjennom utviklingsbistanden hvor de viktigste partnerne er Unicef, Det globale partnerskapet for utdanning (GPE), og sivilt samfunnsorganisasjoner.
Sammen med Argentina og flere andre land, og en rekke sivile samfunnsorganisasjoner, har Norge ledet arbeidet med å utvikle en erklæring om beskyttelse av utdanning i konfliktområder - Safe Schools Declaration. Erklæringen har som mål å hindre angrep på skoler ved at statene følger internasjonale retningslinjer mot militær bruk av utdanningsinstitusjoner. Mer generelt skal erklæringen bidra til å øke fokuset på hvordan konflikt i dag hindrer tilgangen til trygg skolegang for millioner av barn.
Per desember 2019 hadde 101 land sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler.[2] Blant disse er flere av landene som rammes hardest av angrep på utdanningsinstitusjoner. Norge jobber for å øke oppslutningen om erklæringen og sikre at landene som har sluttet seg til skal følge retningslinjene i praksis.
Norge har også arbeidet aktivt for å få på plass en global plattform og fondsmekanisme for utdanning i kriser. I 2016 ble fondet «Education Cannot Wait» (ECW) lansert. Fondet skal mobilisere politisk vilje til å styrke arbeidet med utdanning i kriser gjennom økt økonomisk støtte og bedre koordinering og samspill mellom humanitær innsats og langsiktig bistand. Norge vil bidra med minst én halv milliard kroner til fondet i perioden 2019-2022. I 2018 bidro ECW med utdanningsstøtte til vel 1,4 millioner barn og unge i 18 land[3].
Unicef er en viktig partner for Norge innen utdanning i krise og konflikt. I 2018 sørget Unicef for at 6,9 millioner barn i humanitære situasjoner fikk skolegang. Norge er en sentral støttespiller til Unicefs humanitære arbeid i Syria og nabolandene, særlig knyttet til utdanning. Ifølge Unicef er omtrent 2,1 millioner barn i Syria uten skolegang og 1,3 millioner står i fare for å falle ut av skolen. Mer enn en av tre skoler er blitt ødelagte på grunn av konflikten[4].
For mer informasjon om den norske utdanningssatsingen, se stortingsmeldingen om utdanning for utvikling.
***
[1] Andel utdanningsbistand over kap.post 163.70 - Naturkatastrofer og 163.71 - Humanitær bistand i 2013 og 2014, som i 2015 ble slått sammen til kap.post 163.70 - Nødhjelp og humanitær bistand.
[2] https://ssd.protectingeducation.org/endorsement/