Norsk oversettelse av panelets konklusjoner

VIII. Konklusjoner og anbefaling

A. Konklusjoner

8.1 I lys av det vi har påvist i de foregående delene av rapporten, er vår konklusjon at De europeiske fellesskap opptrådte på en måte som er uforenlig med:

(i) artikkel 4.1 i antidumpingavtalen fordi de definerte den innenlandske industrien på en slik måte at det i dette tilfellet førte til at en innenlandsk industri som ikke var i overensstemmelse med definisjonen i artikkel 4.1 i antidumpingavtalen, ble undersøkt, og følgelig

• artikkel 5.4 i antidumpingavtalen da de fastslo støtte til søknaden om igangsetting på grunnlag av opplysninger vedrørende en innenlandsk industri som ikke var riktig definert, og
• artikkel 3.1, 3.4 og 3.5 i antidumpingavtalen da de utførte skade- og årsaksanalyser på grunnlag av opplysninger vedrørende en innenlandsk industri som ikke var riktig definert,[1]

(ii)  artikkel 6.10 i antidumpingavtalen fordi de ikke tok med Salmar i de ti foretakene som ble valgt ut til å bli undersøkt i henhold til den andre metoden for begrenset undersøkelse beskrevet i annet punktum i artikkel 6.10,[2]

(iii)  artikkel 2.2.2 i antidumpingavtalen da de så bort fra reelle data for innenlandsk fortjenestemargin for åtte undersøkte foretaks innenlandske salg og reelle data for administrasjons- og salgskostnader samt generelle kostnader for ett undersøkt foretaks innenlandske salg, på grunnlag av den lave omsetningen (kravet om 5 prosent representativt salg),[3]

(iv)  artikkel 2.2.2 i antidumpingavtalen da de så bort fra reelle data for innenlandsk fortjenestemargin for tre undersøkte foretaks innenlandske salg, basert på at mindre enn 10 prosent av salgene var salg med fortjeneste,[4]

(v)  artikkel 6.8 og nr. 3 i vedlegg II til antidumpingavtalen da de så bort fra opplysningene om fileteringskostnader lagt fram av Grieg Seafood AS, og uriktig henviste til "opplysninger som foreligger",[5]

(vi)  artikkel 6.8 og nr. 3 i vedlegg II til antidumpingavtalen da de så bort fra opplysningene om finanskostnader lagt fram av Grieg Seafood AS, og uriktig henviste til "opplysninger som foreligger",[6]

(vii)  artikkel 9.4 punkt (i) i antidumpingavtalen fordi de ila samarbeidende foretak som ikke ble undersøkt, en fast anti-dumpingavgift på grunnlag av en mangelfull konklusjon om at den veide gjennomsnittlige "skademarginen" var mindre enn den veide gjennomsnittlige dumpingmarginen som var beregnet for de undersøkte foretakene,[7]

(viii)  artikkel 6.8 og nr. 1 i vedlegg II til antidumpingavtalen fordi de benyttet "opplysninger som foreligger" for å fastsette dumpingmarginen for 33 av 67 foretak som ikke mottok "spørreskjemaet for trekking av utvalget" og som ikke var medlemmer av FHL eller NSL,[8]

(ix)   artikkel 2.2.1.1 i antidumpingavtalen da de justerte [[***]] og [[***]] produksjonskostnader opp ved å ta i betraktning engangskostnader på grunnlag av et gjennomsnitt over tre år for de engangskostnadene som var påløpt hvert av foretakene mellom 2002 og 2004,[9]

(x)  artikkel 2.2 i antidumpingavtalen fordi de beregnet de finanskostnadene som ble benyttet for å fastsette [[***]] og [[***]] produksjonskostnader, på grunnlag av et gjennomsnitt over tre år for de finanskostnadene som var påløpt mellom 2002 og 2004, og dermed ble ikke disse foretakenes beregnede normalverdier fastslått ordentlig,[10]

(xi)  artikkel 2.2 og 2.2.1.1 i antidumpingavtalen fordi EF avviste å justere for smoltkostnader i [[***]] og [[***]] produksjonskostnad og ikke kunne godtgjøre at granskningsmyndigheten godtok disse justeringene mellom informasjonsskrivet som ble sendt til partene, og vedtakelsen av forordningen som innførte de endelige tiltakene,[11]

(xii)  artikkel 2.2 i antidumpingavtalen fordi de avviste å justere for inntekt fra salget av smolt i løpet av undersøkelsesperioden, slik [[***]] anmodet om,[12]

(xiii) artikkel 2.2.2 i antidumpingavtalen fordi de avviste de generelle kostnadene og administrasjonskostnadene som [[***]] rapporterte om,[13]

(xiv) artikkel 2.2.2 (iii) i antidumpingavtalen fordi de benyttet en metode som medførte dobbelttelling og som dermed ikke var en "rimelig" metode for å fastsette [[***]] administrasjons- og salgskostnader samt generelle kostnader,[14]

(xv) artikkel 2.2 og 2.2.1.1 i antidumpingavtalen da de føyde den inntekten [[***]] hadde på slaktetjenester til tredjeparter, til produksjonskostnadene,[15]

(xvi)  artikkel 3.1 og 3.2 i antidumpingavtalen fordi de ved påvisning av betydelig skade behandlet import som kunne tilskrives et foretak som det ble beregnet en de minimis margin for, og all import fra produsenter og eksportører som ikke var med i gjennomgangen, som dumpingimport,[16]

(xvii)  artikkel 3.1 og 3.2 i antidumpingavtalen fordi de ved påvisning av betydelig skade ikke tok hensyn til det pristillegget som innenlandske lakseprodukter nyter godt av, da de skulle vurdere om det var en betydelig nedgang i prisene,[17]

(xviii) artikkel 3.1 og 3.4 i antidumpingavtalen fordi de ved påvisning av betydelig skade ikke tok hensyn til argumenter som hevdet at det å benytte EUR, og ikke GBP, for å fastsette pristendenser hadde vridende virkning, og dermed ikke kunne gi en tilstrekkelig forklaring på hvorfor de påviste nedgang i prisene,[18]  

(xix) artikkel 3.5 i antidumpingavtalen fordi de ikke så ordentlig på andre kjente faktorer utover dumpingimporten som på samme tid var til skade for den innenlandske industrien, og ikke påså at skader framkalt som en følge av disse andre faktorene, ikke kunne tilskrives dumpingimporten,[19]

(xx) artikkel 9.2 i antidumpingavtalen da de påførte de undersøkte foretakene minstepriser ved import på grunnlag av en mangelfull konklusjon om at de "ikke-skadelige" minsteprisene ved import var lavere enn de undersøkte foretakenes respektive normalverdier, og dermed ikke påså at anti-dumpingavgiftene ble innkrevd med "passende beløp",[20]

(xxi) artikkel 9.4 punkt (ii) i antidumpingavtalen fordi det ikke fantes noe objektivt reelt grunnlag som støttet opp under den konklusjonen at de minsteprisene ved import som ikke-undersøkte foretak ble påført, var lavere enn det veide gjennomsnittet av normalverdiene for de undersøkte partene,[21]

(xxii) artikkel 6.4 i antidumpingavtalen ved ikke å sørge for at interesserte parter i tide fikk anledning til å se:

• alle opplysninger som ikke var fortrolige, i 68 dokumenter som var av betydning for presentasjonen av deres saker,[22]
• et brev fra Dr. Jaffa,[23]
• 15 verbalnoter som den norske regjeringen la fram for granskningsmyndigheten,[24] og  
• relevante opplysninger fra Eurostat som granskningsmyndigheten hadde skaffet til veie i anledning undersøkelsen.

8.2  I lys av det vi har påvist i de foregående delene av rapporten, er vår konklusjon at De europeiske fellesskap ikke opptrådte på en måte som er uforenlig med:

(i) artikkel 2.1 og 2.6 i antidumpingavtalen med hensyn til den aktuelle varen, og følgelig heller ikke artikkel 2.1, 3.1, 3.2, 3.4, 3.5, 3.6, 5.1 og 5.4 i antidumpingavtalen,[25]

(ii) artikkel 3.1, 3.4 og 3.5 i antidumpingavtalen ved å benytte seg av et utvalg da de skulle påvise skade,[26]

(iii)  artikkel 6.10 i antidumpingavtalen ved å utelukke alle ikke-produserende eksportører fra det utvalget av foretak som skulle undersøkes i henhold til den andre metoden for begrenset undersøkelse beskrevet i annet punktum i artikkel 6.10,[27]

(iv)  artikkel 6.10 i antidumpingavtalen ved ikke å ha tatt med Bremnes i de ti foretakene som ble valgt ut til å bli undersøkt i henhold til den andre metoden for begrenset undersøkelse beskrevet i annet punktum i artikkel 6.10,[28]

(v) artikkel 2.2 og 2.2.1 i antidumpingavtalen ved ikke å ha tatt med visse undersøkte foretaks innenlandske salg da de fastsatte normalverdi, med den begrunnelse at det ikke fant sted i vanlig handel på grunn av pris,[29]

(vi)  artikkel 9.4 punkt (i) i antidumpingavtalen ved å tilskrive ikke-samarbeidende foretak en dumpingmargin på 20,9 prosent,[30] 

(vii) artikkel 6.8 og nr. 1 i vedlegg II i antidumpingavtalen ved å benytte "opplysninger som foreligger" for å kunne fastsette dumpingmarginen for 34 av 67 foretak som ikke mottok "spørreskjemaet for trekking av utvalget" og som var medlemmer av de næringsorganisasjonene FHL representerer,[31]

(viii) artikkel 2.1, 2.2 og 2.2.1.1 i antidumpingavtalen ved å foreta justeringer i produksjonskostnadene til [[***]], [[***]] og [[***]] for visse engangskostnader,[32]

(ix) artikkel 2.2 i antidumpingavtalen ved å avvise å justere for kostnadene ved innkjøpt smolt knyttet til laks høstet utenom undersøkelsesperioden, slik [[***]] anmodet om,[33]

(x) artikkel 2.2.2 i antidumpingavtalen ved å avvise de salgsutgiftene [[***]] rapporterte om,[34]

(xi) artikkel 9.1, 9.2 og 9.3 i antidumpingavtalen og artikkel VI nr. 2 i GATT 1994 ved ikke å fastsette en ordning for å sikre at de minsteprisene ved import som de undersøkte parter ble påført, ikke kunne føre til at det ble innkrevd anti-dumpingavgifter utover partenes respektive dumpingmarginer beregnet i den opprinnelige undersøkelsen, uttrykt i prosent,[35]

(xii) artikkel 9.1, 9.2 og 9.3 i antidumpingavtalen fordi de faste anti-dumpingavgiftene som de undersøkte partene ble ilagt, kunne føre til at det ved visse prisnivåer ble innkrevd anti-dumpingavgifter utover partenes respektive dumpingmarginer beregnet i den opprinnelige undersøkelsen, uttrykt i prosent,[36] 

(xiii) artikkel 6.4 i antidumpingavtalen ved ikke å sørge for at interesserte parter i tide fikk anledning til å se fortrolige opplysninger i 68 dokumenter,[37]

(xiv)  artikkel 6.2 og 6.9 i antidumpingavtalen med hensyn til å bekjentgjøre de vesentlige fakta om:

• dumping utført av PFN, Hydroteck og Sinkaberg-Hansen, og minstepriser ved import,[38]
• hvordan innenlandsk industri, kravet til årsakssammenheng og kravet om ikke å tilskrive importen skade som skyldes andre faktorer, er definert,[39] og

(xv)  artikkel 12.2 og 12.2.2 i antidumpingavtalen ved å legge fram sine konklusjoner om den aktuelle varen i forordningen som innførte de endelige tiltakene.[40]

8.3  Til slutt, i lys av det vi har påvist i nr. 8.1 punkt (iv)–(vi), (ix), (x) og (xvi)–(xxii), har vi, ut fra prosessøkonomiske betraktninger, ikke påvist noe når det gjelder Norges krav i henhold til:

(i)  artikkel 2.2 i antidumpingavtalen, med hensyn til kravet om at minst 10 prosent av salgene må være med fortjeneste, som EF benytter for å fastsette om det foregår innenlandsk salg utenfor vanlig handel,[41]

(ii)  nr. 6 i vedlegg II til antidumpingavtalen, med hensyn til at EF holdt seg til "opplysninger som foreligger" da de skulle beregne Grieg Seafood AS’ fileteringskostnader,[42]

(iii)  nr. 6 i vedlegg II til antidumpingavtalen, med hensyn til at EF holdt seg til "opplysninger som foreligger" da de skulle beregne Grieg Seafood AS’ finanskostnader,[43]

(iv)  artikkel 2.1 og 2.2 i antidumpingavtalen, med hensyn til at [[***]] og [[***]] produksjonskostnader ble justert opp for engangskostnader på grunnlag av gjennomsnittet over tre år for engangskostnader påløpt mellom 2002 og 2004,[44]

(v) artikkel 2.2 i antidumpingavtalen, med hensyn til at EF tok med et tap på NOK [[***]] million som [[***]] pådro seg i 2002 da aksjene i [[***]] ble nedskrevet, da de beregnet [[***]] finanskostnader,[45]

(vi) artikkel 3.5 i antidumpingavtalen, med hensyn til at EF vurderte dumpingimport, prisnedgang og prisfastsettelsestendenser da de skulle påvise skade,[46]

(vii) artikkel 3.1 i antidumpingavtalen, med hensyn til EFs påvisning av årsaksforhold,[47]

(viii)  artikkel VI nr. 2 i GATT 1994, med hensyn til at det for både undersøkte og ikke-undersøkte parter ble innført minstepriser ved import på nivå med de "ikke-skadelige" minsteprisene ved import,[48]

(ix) artikkel 6.2 i antidumpingavtalen, med hensyn til at de ikke sørget for at interesserte parter i tide fikk anledning til å se alle opplysninger som ikke var fortrolige og som var av betydning for presentasjonen av deres saker,[49] og

(x) artikkel 12.2 og 12.2.2 i antidumpingavtalen, med hensyn til at interesserte parter fikk tilstrekkelig kunngjøring om hvordan den innenlandske industrien, den foreløpige eller endelige påvisningen av skade og årsaksforhold og nivået på minsteprisene ved import ble definert, og at påvisningen av dumping ble tilstrekkelig forklart.[50]  

B. Anbefaling

8.4  I henhold til artikkel 3 nr. 8 i Tvisteløsningsforståelsen vil det når forpliktelser etter en dekket avtale ikke oppfylles, anses at tiltaket helt eller delvis tilsidesetter fordeler etter vedkommende avtale. I samsvar med dette er vår konklusjon at De europeiske fellesskap, i den grad de har opptrådt på en måte som er uforenlig med bestemmelsene i antidumpingavtalen, helt eller delvis har tilsidesatt fordeler som tilkommer Norge etter vedkommende avtale.

8.5  Vi anbefaler at Tvisteløsningsorganet anmoder De europeiske fellesskap om å bringe sitt tiltak i samsvar med de forpliktelsene de har etter antidumpingavtalen.

8.6  Norge anmoder panelet om å foreslå at EF gjennomfører Tvisteløsningsorganets anbefalinger og kjennelser ved å trekke tilbake de omstridte tiltakene. Norge hevder at panelet vil være berettiget til å komme med et slikt forslag i det aktuelle tilfellet på grunn av arten og omfanget av EFs brudd på antidumpingavtalen og GATT 1994.[51]

8.7 EF behandler ikke Norges spesifikke anmodning når det gjelder gjennomføringen av Tvisteløsningsorganets anbefalinger og kjennelser.[52]

8.8 Artikkel 19 nr. 1 i Tvisteløsningsforståelsen fastslår:

"Dersom et panel eller Ankeorganet kommer til at et tiltak er uforenlig med en dekket avtale, skal det anbefale at det berørte medlem bringer tiltaket i samsvar med vedkommende avtale. I tillegg til å gi anbefalinger kan panelet eller Ankeorganet foreslå hvordan det berørte medlem kan gjennomføre anbefalingene". (Fotnote utelatt.)

Derfor må ("skal") et panel anbefale at et medlem som er funnet å ha opptrådt på en måte som er uforenlig med en bestemmelse i en dekket avtale, "bringer tiltaket i samsvar", men kan ut fra skjønn ("kan") foreslå hvordan et medlem kan gjennomføre vedkommende anbefaling. Det er imidlertid klart at det ikke stilles krav til et panel om å komme med et forslag dersom det ikke anser det for hensiktsmessig, og faktisk har de fleste paneler ikke kommet med slike forslag.

 

8.9 I dette tilfellet vil vi ut fra skjønn ikke komme med noe forslag til hvordan EF kan gjennomføre vår anbefaling for å bringe tiltaket deres i samsvar.

__________

[1] Para. 7.124.