Historisk arkiv

WTO-panel gir Norge medhold i laksesaken

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

I rapporten som ble offentliggjort fredag ga WTOs tvisteløsningspanel Norge medhold i at EUs anti-dumpingtiltak mot norsk oppdrettslaks er i strid med WTOs regelverk.

I sin rapport som offentliggjøres i dag gir et WTO-tvisteløsningspanel Norge medhold i at EUs anti-dumpingtiltak mot norsk oppdrettslaks er i strid med WTOs regelverk. 

Faktaboks: Hovedfunn i panelets rapport 

  • Panelet konkluderer at Europakommisjonen iverksatte undersøkelsen av norsk laksenæring på feil grunnlag, uten at hele EUs ”hjemmeindustri” støttet klagen.
  • Panelet sier at EU ikke kan begrense antidumping­undersøkelsen til situasjonen for skotske oppdrettere alene.
  • EU skulle også ha vurdert situasjonen for sine filetprodusenter i andre deler av EU når både hel fisk og laksefileter var omfattet av undersøkelsen. 
  • Panelet fastslår også at EU tok feil i at deres ”hjemmeindustri” var skadet.
  • Panelet finner feil i EUs utvalg av de undersøkte norske selskapene.
  • Panelet finner en rekke feil i dumping beregningene (bl.a. kostnadene), noe som har betydning for utregningen av dumpingmarginene for de norske selskapene.
  • Norge får medhold i at EUs beregninger av minsteprisene som ble innført på norsk laks, er uriktige.
  • EU respekterte ikke rettssikkerhetsgarantiene til norske parter.

1. Bakgrunn 

EU innførte i januar 2006 anti-dumpingtiltak mot norsk laks, etter en klage fra skotske oppdrettere.  Tiltaket har form av 6 forskjellige minstepriser på forskjellige typer norsk laks.  

Minsteprisene som ble innført i 2006 føyer seg inn i rekken av EU-tiltak mot importen av norsk laks etter klager fra skotske og irske oppdrettere.  På EU-markedet har norsk laksenæring siden 1989  blitt møtt med  anti-dumpingtiltak eller andre importbegrensninger, trusler om slike tiltak, eller undersøkelser av norsk industri med sikte på å innføre slike tiltak.  I januar 2004 kom det en ny klage fra skotske og irske oppdrettere som medførte  iverksettelse av ”beskyttelsestiltak” i 2004. Beskyttelsestiltakene ble senere avløst av de nåværende anti-dumpingtiltakene. 

Etter flere forsøk på å komme frem til en løsning på saken i løpet av våren 2006, brakte Norge saken inn for WTO, hvor et WTO-panel (en slags voldgiftsdomstol) ble nedsatt i juni 2006.  WTO-panelets endelige rapport på 337 sider  ble ferdigstilt den 10. august, men først offentliggjort den 16. november. 

2. Hovedpunkter i panelets rapport: 

Panelet gir Norge medhold på  22 vesentlige punkter i saken mot EU, det meste noen noensinne har vunnet i en slik sak i WTO.  

Anti-dumpingtiltaket som EU innførte retter seg mot både hel fisk produsert av oppdrettere, og laksefileter produsert av foredlingsindustrien.  For å kunne innføre et anti-dumpingtiltak krever WTO-regelverket at det påvises både ”dumping” av norsk hel fisk og laksefileter, og at dumpingen har medført skade på produsenter av både hel fisk og laksefileter i EU.  EU baserte imidlertid tiltaket utelukkende på en analyse av situasjonen  til fem skotske oppdrettere. EU, så dermed bort fra situasjonen til sin egen  foredlingsindustri og en rekke andre produsenter.  Panelet slår ned på dette misforholdet mellom et bredt definert produktomfang og en snevert definert skotsk hjemmeindustri. Panelet  slår derfor fast at selve grunnlaget for å igangsette dumpingundersøkelsen  var galt.   

Panelet finner også en lang rekke feil ved beregningen av ”dumpingmarginene” for de norske selskapene som ble undersøkt. Dette har avgjørende betydning for å kunne slå fast om dumping har funnet sted eller ei. Panelet slår videre fast at EU har begått feil ved fastsettelsen av nivåene for minsteprisene, og begått flere prosessuelle feil i løpet av undersøkelsen. 

Panelet sier at EUs anti-dumpingtiltak er i strid med WTO-regelverket, men sier ikke noe om hva nøyaktig EU kan eller må gjøre for å rette opp dette.  

3. Betydningen av panelets rapport: 

Norges oppfatning er at EUs eneste alternativ er å fjerne tiltaket.  Panelets konklusjoner betyr samlet sett at  grunnlaget for dumpingundersøkelsen og iverksettelsen av tiltaket mot norsk laks underkjennes av panelet.  EU må nå rette opp samtlige 22 punkter eller fjerne anti-dumpingtiltaket.  Flere av feilene krever at EU legger frem nye beregninger og kommer med nye konklusjoner basert på tallmaterialet fra undersøkelsen i 2004-2005.  Dette er i praksis umulig, da det  nødvendige faktagrunnlaget  aldri ble innhentet  av EU.  EU kan ikke rette opp dette ved å foreta nye undersøkelser i dag.   

Norge gikk til WTO-sak med to formål: Både å få fjernet de eksisterende anti-dumpingtiltakene og å få avklaring på punkter som vil gjøre det vanskeligere for EU å innføre slike tiltak mot norsk laks i fremtiden. Panelets rapport har lagt et solid grunnlag for å oppnå begge disse formålene.  

4. Videre prosess: 

Panelets rapport vil bli vedtatt av WTOs tvisteløsningsråd 60 dager etter publisering, såfremt ingen av partene anker.  Ankes saken vil WTOs Ankeorgan bruke 90 dager på å behandle anken.   

EU er forpliktet til å rette opp bruddene på WTO regelverket som panelet påpeker. Når rapporten er vedtatt får EU en viss periode til å iverksette rapportens konklusjoner – dvs. endre eller fjerne anti-dumpingtiltaket.  Denne perioden kan variere fra 1 dag til 15 måneder.  Det normale er 6 – 9 måneder. 

Norge vil kreve at  tiltaket fjernes umiddelbart.   

5.  Rapporten viser klart at det er Norge som har vunnet frem i saken: 

EU har tidligere hevdet at det er de som har vunnet saken, og ikke Norge. Rapporten viser klart at dette ikke er riktig.  Panelet har gitt Norge medhold i at anti-dumping tiltaket ikke er i samsvar med WTO-regelverket. De 22 punktene hvor panelet gir Norge medhold dekker alle deler av en dumpingundersøkelse, fra iverksettelsen av undersøkelsen, til utregningen av dumpingmarginer for norske selskaper og utformingen av selve tiltaket.   

Norge hadde også for øye  å få klargjort  hvordan man generelt kan gjennomføre fremtidige anti-dumpingundersøkelser etter WTO-regelverket. På dette punkt har Norge fått medhold på en rekke viktige punkter, men ikke på alle. Således tok Norge opp ytterligere 15 punkter der panelet ikke ga Norge medhold. Dette endrer likevel ikke sakens utfall da  Norge ikke trengte å få medhold på disse punktene for vinne frem i saken.  

Bruddene på regelverket er av en slik karakter at anti-dumpingtiltaket etter vår oppfatning ikke kan opprettholdes.  Det er derfor godt belegg for å si at det er Norge som har vunnet frem så langt. 

-----

Ytterligere informasjon om laksesaken finnes på UDs hjemmeside.