Norges prioriteringer til FNs 72. generalforsamling

FNs plass i Norges utenrikspolitikk

Utenrikspolitikkens fremste mål er på en bærekraftig måte å sikre og fremme norske interesser – våre verdier, vår sikkerhet og vår velferd. FN er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og spiller en viktig rolle i arbeidet med å ivareta disse interessene på områder som folkerett, sikkerhetspolitikk, utvikling, menneskerettigheter og humanitær innsats.

Norge står overfor en mer utfordrende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon enn på lenge. Verdens problemer er kommet tettere innpå oss og er mer komplekse enn før. Voldelig ekstremisme og internasjonal terrorisme rammer også Norge. Krig, konflikt og globale sikkerhetsutfordringer innebærer store humanitære utfordringer og fører til omfattende brudd på menneskerettighetene.

Det er også en stor utfordring for avsender-, transitt- og mottakerland å håndtere flyktninge- og migrasjonsstrømmene som følger av krig, konflikt, fattigdom og politisk uro, samtidig som det er viktig å ha i mente at det er nabolandene til land i konflikt som huser de største flyktningebefolkningene. Disse utfordringene har satt det europeiske samarbeidet på prøve og fått politiske ringvirkninger blant Norges nærmeste allierte.

Men vi ser også positive utviklingstrekk. Fattigdommen i verden reduseres, og stadig flere mennesker får tilgang til utdanning og helsetjenester. FNs bærekraftsmål, FNs handlingsplan for finansiering av bærekraftig utvikling og klimaavtalen fra Paris viser at verdenssamfunnet evner å samles om viktige beslutninger, selv om USAs avgjørelse om å trekke seg fra klimaavtalen er et alvorlig tilbakeslag. FNs første havkonferanse 5.–9. juni i år viste at det er sterk vilje til bevaring og bærekraftig bruk av havet. Fredsavtalen i Colombia viser at målrettet diplomati kan løse fastlåste konflikter. FNs nye generalsekretær, António Guterres, har satt seg som mål å gjøre organisasjonen bedre i stand til å møte de mange sammensatte utfordringene. Norge er derfor en aktiv støttespiller for generalsekretærens reforminitiativer.

FNs universelle mandat og brede sammensetning gir legitimitet, noe som innebærer at organisasjonen har en unik rolle ved utforming av internasjonale normer og standarder. FN legger også til rette for at medlemslandene kan finne felles løsninger på globale og sikkerhetspolitiske utfordringer. Sikkerhetsrådet er det internasjonale samfunnets øverste organ for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet.

FNs evne til å løse samtidens utfordringer krever et nærmere samarbeid med regionale organisasjoner. I møte med dagens krevende utenrikspolitiske virkelighet er Norges samarbeid med allierte i NATO og våre partnere i Den europeiske union (EU) og Norden av stor betydning. Samtidig vil Norge fortsette å bygge brede allianser på tvers av etablerte blokker i FN.

Norge er opptatt av å ivareta og videreutvikle de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk, blant annet ved å styrke FN og bidra til å bevare og videreutvikle den internasjonale rettsordenen. Samarbeid mellom land og overholdelse av folkeretten skaper resultater og sikrer landenes felles interesser. FN må, både som mellomstatlig arena og som aktør, tilpasse seg en verden med nye globale utfordringer og nye geopolitiske maktkonstellasjoner.

Derfor må organisasjonen stadig fornyes for å fungere effektivt og være relevant i en verden i rivende utvikling. Vi må hegne om de sikkerhetspolitiske og folkerettslige elementene som utgjør bærebjelkene i det internasjonale samfunn – og samtidig oppdatere vår evne til å håndtere det 21. århundrets utfordringer. Det er et ønske om å bidra aktivt til denne målsetningen som ligger bak Norges ambisjon om å bli medlem av FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–22.

Den norske regjeringen er opptatt av å styrke FNs evne til å opptre mer samordnet og effektivt på landnivå. Dette er i tråd med forventninger om oppfølging av de nye bærekraftsmålene (2030-agendaen for bærekraftig utvikling), med anbefalingene etter nylige gjennomganger av FNs freds- og sikkerhetsarbeid, med resolusjonene om bærekraftig fred og med den nye rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter («Quadrennial Comprehensive Policy Review», QCPR). Dette innebærer at FN må jobbe bedre på tvers av de tre pilarene fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling, noe Generalsekretæren har som en av sine prioriteringer.

Norge er aktivt engasjert i stadig reform og forbedring av FN. Den tverregionale FN70-gruppen utgjør her en viktig plattform. Gruppen støtter aktivt opp om Generalsekretærens reformbestrebelser. Gjennom denne gruppen har Norge sammen med sju andre land (Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Jordan, Mexico og New Zealand) utarbeidet forslag til reform, som ble lagt fram for FNs generalsekretær høsten 2016.

Årets generalforsamling i FN – sentrale norske interesser og posisjoner

FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass og en unik arena for å fremme norske interesser, internasjonalt samarbeid og posisjoner i spørsmål av sentral betydning for Norge.

FNs 72. generalforsamling åpner 12. september, og høynivåuken innledes med et toppmøte 18. september om seksuell utnyttelse og overgrep begått av personell i FN-tjeneste. Generaldebatten starter 19. september og varer fram til 25. september. I løpet av høynivåuken vil Norges delegasjon, som ledes av statsminister Erna Solberg, delta i et stort antall bilaterale og multilaterale møter.

Norge vil arbeide for et effektivt fungerende FN og for at organisasjonen på en samstemt og integrert måte kan bidra til medlemslandenes oppfølging av bærekraftsmålene. Norge vil blant annet ta del i arbeidet med å utrydde ekstrem fattigdom og vil målbevisst styrke sårbare stater, herunder ved å bekjempe grobunnen for voldelig ekstremisme og storstilt irregulær migrasjon. Videre vil Norge bidra i organisasjonens arbeid for å fremme utdanning, helse og likestilling, internasjonal fred og sikkerhet, folkerett, menneskerettigheter og humanitære prinsipper.

FNs generalsekretær har utpekt statsminister Solberg til å lede en pådrivergruppe som skal arbeide for å gjennomføre 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Som leder for denne gruppen har statsministeren et særskilt engasjement for å øke folks bevissthet om, eierskap til og engasjement for bærekraftsmålene.

Under FNs 72. generalforsamling vil regjeringen prioritere følgende saker:

• Reform av FN vil også i år være et sentralt tema. Generalsekretæren vil legge fram forslag til reform av organisasjonen på flere områder. Sammen med andre likesinnede land vil Norge støtte Generalsekretærens reformbestrebelser og bidra til å bygge allianser med sikte på å lede forslagene igjennom den krevende behandlingen i kretsen av medlemsland. Økt satsing på forebygging og løsning av konflikt samt støtte til land i sårbare situasjoner vil være en sentral del av reformforslagene. For Norge er det viktig at de ulike reforminitiativene ses i sammenheng.
• Hegne om folkeretten og en verdensorden der rett går foran makt. Norge vil videreføre arbeidet med å sikre respekt for folkeretten og fremme en internasjonal rettsorden. Norge vil støtte arbeidet for et FN-ledet verdenssamfunn basert på FN-paktens prinsipper og øvrige folkerettslige regler. En internasjonal rettsorden vil sikre klare og forutsigbare rammer for bruk av makt, etterlevelse av menneskerettighetene og internasjonale rettsstandarder og for en bærekraftig utnyttelse av ressursene.  
• Hav. Norge skal fortsette arbeidet for å bevare og videreutvikle FN som garantist for det internasjonale havrettsregimet. En hovedprioritet vil være å sikre økt oppslutning om og bedre oppfølging av FNs havrettskonvensjon og å bidra til utviklingen av nye rettslige instrumenter, som konvensjoner, og politiske forpliktelser, som resolusjoner, knyttet til bærekraftig hav- og fiskeriforvaltning. Videre skal Norge arbeide for en bærekraftig bruk av havets ressurser og for å styrke innsatsen på globalt og europeisk nivå mot de betydelige klima- og miljøtruslene havene står overfor. Dette innebærer blant annet å fremme tiltak mot marin forsøpling og ulovlig fiske i tillegg til mer og bedre marin forskning og økt bærekraftig bruk av mat fra havet. Under høynivåuken vil statsministeren lede et sidearrangement om hav med deltakelse fra regjeringssjefer og andre høynivågjester. Arrangementet vil støtte opp under det norske lederskapet i sentrale havspørsmål.
• Klima og miljø. FN har en sentral rolle å spille under oppfølgingen og gjennomføringen av målene i Paris‑avtalen om klima og økt innsats for miljøtiltak. Oppfølgingen av avtalen er prioritert også fra norsk side. Norge vil legge særlig vekt på at FN skal styrke sin innsats for utslippsreduksjon og klimatilpasning gjennom en mer sømløs og effektiv koordinering mellom de ulike FN-organisasjonene på disse områdene. I tråd med dette vil Norge støtte opp om generalsekretærens agenda for forebygging på klimaområdet. I forbindelse med åpningen av generalforsamlingen vil det bli holdt et høynivåmøte om klimaendringer der Norge deltar.
• Fred og sikkerhet. Arbeidet med å styrke FNs evne til å forebygge konflikt, megle, bilegge voldelig konflikt og bygge langsiktig og bærekraftig fred står fortsatt sentralt. En hovedmålsetning for generalsekretærens varslede reformer er å sikre at FN på landnivå jobber mer sømløst og effektivt på tvers av de ulike pilarene. Det er viktig at FN-sekretariatet styrker sin evne til å drive effektive fredsoperasjoner. FN spiller en stadig viktigere rolle i internasjonalt fredsdiplomati, blant annet i Midtøsten og Nord‑Afrika.
  Verktøyene for tidlig varsling og tidlig handling i potensielle konflikter må styrkes ytterligere. I tråd med resolusjonene om FNs fredsbyggingsarkitektur («Sustaining Peace») vil Norge arbeide for en helhetlig tilnærming til konfliktforebygging og fredsarbeid. Økt og robust finansering av fredsbygging er en viktig del av dette arbeidet. Videre må FN-systemet utvikle samarbeidet med andre aktører, som Verdensbanken og det sivile samfunn, og med regionale organisasjoner som Den afrikanske union (AU). Sammen med Etiopia og Sør-Korea leder Norge støttegruppen for reform av FNs fredsoperasjoner. Etiopia vil som leder av Sikkerhetsrådet i september 2017 arrangere en åpen debatt om fredsoperasjoner der Norge vil få anledning til å delta.
• Styrking og effektivisering av utviklingssystemet. Den nye rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter (QCPR) fra 2016 er det viktigste instrumentet for å sikre at FNs utviklingssystem støtter landenes bestrebelser på en samstemt og integrert måte. Oppfølgingen av resolusjonen vil gis høy prioritet i relevante mellomstatlige fora og i de enkelte FN-organisasjonenes styrende organer. Generalsekretæren blir i rammeresolusjonen bedt om å legge fram forslag til endring av FN-organenes funksjoner og kapasitet. Han bes også legge fram forslag som kan styrke styringsstrukturen, samt rollen og autoriteten til FNs stedlige koordinatorer.
  I den forbindelse blir det viktig å bidra til at medlemslandene benytter denne muligheten til å foreta nødvendige endringer i systemet. Norge ønsker at FNs utviklingssystem skal trappe opp sitt engasjement i land i sårbare situasjoner. Norge støtter økt samarbeid på tvers av FNs tre pilarer fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling. Norge vil også arbeide for å styrke FN-systemets samarbeid med aktører som Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet (IMF) og de regionale utviklingsbankene.
• FNs humanitære arbeid. FNs generalsekretær har varslet at det er fare for sultkatastrofe i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og Nigeria dersom den humanitære innsatsen til disse landene ikke trappes opp. Generalsekretæren vil trolig arrangere et høynivåmøte under åpningen av generalforsamlingen for å sette fokus på hvordan disse sultkatastrofene kan håndteres og forebygges. Den humanitære krisen i Syria og Syrias naboland vil sannsynligvis også stå på dagsordenen. Med bakgrunn i det store behovet for humanitær innsats under mange av verdens kriser vil Norge prioritere arbeidet for at FNs humanitære system skal bli bedre finansiert, mer effektivt og bedre tilpasset de utfordringene verden står overfor. Norge vil støtte arbeidet for å sikre at det humanitære systemet får flere støttespillere og samarbeidspartnere, i tråd med anbefalingene fra verdens første humanitære toppmøte i 2016.
• Utdanning har høy prioritet i den norske regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen har særlig vektlagt økt finansering for å sikre bedre læringsutbytte for utsatte grupper, blant annet i krisesituasjoner. Norge er derfor pådriver for å øke bevilgningene til Det globale partnerskapet for utdanning (GPE) og til fondet «Education Cannot Wait». Som ledd i oppfølgingen av anbefalingene fra den norskinitierte og -finansierte internasjonale utdanningskommisjonen videreføres arbeidet med å utvikle en internasjonal lånefinansieringsmekanisme rettet mot lavmellominntektsland, «International Finance Facility for Education» (IFFEd). Regjeringen vil bruke ulike arenaer, nettverk og relevante møter under generalforsamlingen til å fremme betydningen av god og relevant utdanning for sosial og økonomisk utvikling. Det skal særlig legges vekt på jenters utdanning og inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne. Oppfølging av kommisjonens anbefaling om ulike tiltak for økt finansiering, ikke minst etableringen av IFFEd, vil være høyt prioritert.
• Helse. Sammen med utdanning har helse høy prioritet i regjeringens utviklingspolitikk. Fokus er på forebygging av helsekriser. Innsatsen omfatter vaksineberedskap gjennom initiativet «Coalition for Epidemic Preparedness Innovations» (Cepi) samt kvinners, barns og ungdoms helse, med særlig vekt på seksuell og reproduktiv helse for de mest sårbare gruppene, spesielt dem som lever i krise og konflikt. Bærekraftsmålene legger til rette for sterkere tverrsektoriell satsing, noe den norske regjeringen følger opp i sine helse- og utdanningssatsinger. Regjeringen vil bruke ulike arenaer under generalforsamlingen til å fremme de prioriterte områdene som er nevnt ovenfor.
• Globale sikkerhetsutfordringer. Kampen mot globale sikkerhetsutfordringer som voldelig ekstremisme, terrorisme, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og piratvirksomhet fortsetter. Norge vil på sin side bidra til oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, generalsekretærens handlingsplan mot voldelig ekstremisme og støtte opp under FNs nyopprettede anti-terrorkontor (UNoct). Sammen med Jordan vil Norge lede en egen vennegruppe for bekjempelse av voldelig ekstremisme. Gruppen vil være tverregional og søke å bygge konsensus på tvers av regioner på et av FNs viktigste sikkerhetspolitiske områder.
• Økonomisk utvikling. Norge skal fremme vekst, næringsutvikling og sysselsetting samt motarbeide økonomiske misligheter og kapitalflukt. Dette er noen av flere forutsetninger for å kunne bekjempe fattigdom. Utviklingslandene må legge til rette for økt næringsvirksomhet gjennom bedre rammebetingelser. Dette vil gi mulighet for økt handel, flere investeringer og dermed for jobbskaping. Videre må landene legge større vekt på nasjonal mobilisering av ressurser. Norge vil vektlegge betydningen av ansvarlig forretningsvirksomhet og respekt for menneskerettigheter og miljø, og vil bidra til nødvendig kapasitetsbygging i offentlig forvaltning. En slik tilnærming er i tråd med intensjonene bak G20‑landenes «Compact with Africa», som Norge har sluttet seg til.
• Nedrustning. Arbeidet med kjernefysisk nedrustning er forankret i Stortingets enstemmige vedtak av 26. april 2016, der «Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av ikkespredningsavtalens (NPTs) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet». Den sikkerhetspolitiske utviklingen generelt og situasjonen i Europa er krevende, og det er derfor viktig å fremme effektive tiltak for nedrustning. Oppfølging av fjorårets norskledete resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning vil bli høyt prioritert fra norsk side. Videre vil Norge arbeide for en bredest mulig oppslutning om kjemivåpenkonvensjonen og biologivåpenkonvensjonen.

Fred, sikkerhet og land i sårbare situasjoner

Et overordnet mål for den norske FN-innsatsen er å styrke FNs evne til å bevare internasjonal fred og sikkerhet. Norges ambisjon om å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–22 er begrunnet i et ønske om å bidra til dette.

FN skal bidra til å forebygge og stanse væpnede konflikter i tillegg til å fremme langsiktig freds- og demokratibygging. Antallet stater som rammes av sammenbrudd, lovløshet og porøse grenser, har økt de siste årene, med store humanitære lidelser og flyktninge- og migrasjonsstrømmer som resultat. Disse utfordringene sprer seg ofte over landegrensene, og en krise i ett land kan destabilisere hele regioner.

Heller ikke utviklede land som Norge er skjermet for konsekvensene. FN rår imidlertid over et bredt spekter av virkemidler for å støtte land i sårbare situasjoner, herunder tiltak mot globale sikkerhetsutfordringer, fredsoperasjoner, humanitære tiltak, utviklingstiltak og tiltak for å fremme menneskerettighetene. Vektleggingen av inkludering, stabile og fredelige samfunn og styresett i 2030-agendaen, gir FN et enda sterkere mandat for å arbeide helhetlig i sårbare stater og til å bidra til konfliktforebygging i land som ikke står på Sikkerhetsrådets agenda.

FNs respons på utfordringene i Midtøsten/Gulfen, Sahel-regionen, Sør-Sudan, Somalia og Great Lakes-regionen i Øst-Afrika vil bli prioritert. Norge vil også arbeide for at FN, i samarbeid med regionale aktører som EU, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), bidrar til å avhjelpe Ukraina-krisens humanitære konsekvenser og finne en løsning på konflikten som ivaretar Ukrainas territorielle integritet.

Norge skal fremme Sikkerhetsrådets beskyttelsesmandater, blant annet ved å støtte resolusjoner og delta i debatter om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt og beskyttelse av sivile i væpnet konflikt og om ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen mot folkemord, etnisk rensing, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser («Responsibility to Protect», R2P).

Norge vil videre være med på å utvikle ideer og forslag som kan bevare Sikkerhetsrådets legitimitet og effektivitet og føre til et mer åpent og inkluderende Sikkerhetsråd, blant annet ved å delta i gruppen av land som arbeider for å bedre rådets arbeidsmetoder.

Norge vil bidra til at FNs arbeid styrkes i land og områder preget av stor sårbarhet. Det er avgjørende at FNs virkemidler ses i sammenheng, og at innsatsen innrettes på en helhetlig måte. Norge ønsker at FN skal bevege seg i retning av ett felles strategisk rammeverk («One Country – One UN Framework»). Resultatet av FNs gjennomganger i 2015, herunder rapporten fra høynivåpanelet om reform av FNs fredsoperasjoner, understreker behovet for en mer helhetlig tilnærming til sårbare stater.

Oppfølgingen av disse gjennomgangene videreføres under FNs nye generalsekretær Guterres. Norge vil særlig arbeide for å styrke FNs samlede evne til å forebygge konflikt og for at FNs fredsoperasjoner skal bli mer effektive i felt. Norge vil også bidra til at FNs utviklingssystem trapper opp sitt engasjement i land i sårbare situasjoner, blant annet for å styrke offentlige kjernefunksjoner.

Videre vil Norge bidra aktivt til at FN arbeider for å ivareta menneskerettighetene gjennom fredsoperasjoner og andre internasjonale oppdrag, og for å forebygge og straffeforfølge seksuell utnyttelse og overgrep utført av FN-ansatte og personell i fredsbevarende operasjoner. De senere årene har FN nedlagt en betydelig innsats for å håndheve nulltoleranse for denne type overgrep. Høynivåuken under FNs 72. generalforsamling innledes med et toppmøte om dette temaet. Her vil Norge arbeide for et mer forpliktende samarbeid mellom medlemslandene, særlig land som bidrar med militært personell og politi i FNs fredsoperasjoner og andre oppdrag med mandat fra Sikkerhetsrådet. 

Norge vil støtte aktivt opp om tiltak mot spredning og bruk av masseødeleggelsesvåpen og bidra til å legge grunnlaget for å nå målet om en verden uten kjernevåpen. Videre vil Norge slå ring om den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT) og støtte arbeidet med å gjennomføre minekonvensjonen og konvensjonen om klasevåpen, også i FNs humanitære innsats og utviklingsaktiviteter.

Globale sikkerhetsutfordringer, voldelig ekstremisme og terrorisme

Norge vil arbeide for at FN, ved å kombinere utviklings- og sikkerhetspolitiske virkemidler, offensivt kan møte globale sikkerhetsutfordringer som voldelig ekstremisme, terrorisme, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og piratvirksomhet. En effektiv gjennomføring av bærekraftsmål 16 om fredelige samfunn er basert på en kombinasjon av slike virkemidler og vil stå sentralt i FNs arbeid for å møte disse globale sikkerhetsutfordringene.

I 2015 var menneskesmugling blant de mest lønnsomme kriminelle aktivitetene i Europa. Nitti prosent av de over én million migrantene som tok seg til Europa i 2015, brukte smuglertjenester under hele eller deler av reisen. I arbeidet med å håndtere irregulær migrasjon er innsats mot organisert kriminalitet av største viktighet.

Norge vil aktivt støtte tiltak for å hindre og forebygge terrorisme og voldelig ekstremisme. Til grunn for den norske innsatsen ligger stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken.

Gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjon 2178 (2014) om fremmedkrigere vil fortsatt gis høy prioritet. I den sammenheng blir det stadig viktigere å inkludere det sivile samfunn, særlig ungdom og kvinner, som fungerer som katalysatorer i arbeidet med å forebygge voldelig ekstremisme og terrorisme. Norge vil i den forbindelse delta på ulike arrangementer med sikte på å finne fram til tiltak for å hindre at især barn og ungdom rekrutteres til ekstremistiske organisasjoner. Dette arbeidet er relevant også for oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 (2015) om ungdom, fred og sikkerhet.

Fremme av folkeretten

Norge skal arbeide for respekt for folkeretten og for fremme av en internasjonal rettsorden. Følgelig vil Norge videreføre sitt engasjement til fremme av rettsstatsprinsipper, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Videre vil Norge være åpen for at det utarbeides nye folkerettslig bindende og politisk forpliktende instrumenter og standarder rettet mot nye former for alvorlig og grenseoverskridende organisert kriminalitet, blant annet miljøkriminalitet og datakriminalitet.

Havretts- og fiskerispørsmål har stor betydning for Norge. Den viktigste havrettslige arbeidet i FN nå er diskusjonene om en folkerettslig avtale om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. En forberedende komité anbefalte i juli 2017 at Generalforsamlingen så fort som mulig tar stilling til etablering av en konferanse for å fremforhandle tekst til en ny avtale, og en resolusjon om dette vil bli fremforhandlet høsten 2017.

Dette arbeidet prioriteres høyt fra norsk side. Andre viktige prioriteringer er å sikre tilstrekkelige ressurser til Kontinentalsokkelkommisjonens arbeid og progresjon, og å fremme den regionale dimensjonen i havsamarbeidet og forskningsbasert forvaltning av havene og marine ressurser. Norge vil også i år være tilrettelegger for FNs årlige fiskeriresolusjon.

Norge skal arbeide for at det iverksettes effektive tiltak for å forebygge eller hindre internasjonale forbrytelser og for at personer som er ansvarlige for slike forbrytelser, stilles til ansvar gjennom tilfredsstillende rettslige prosesser. En overordnet målsetning vil være å bekjempe straffrihet og styrke internasjonal strafferett. Norge vil arbeide for en universell oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og for et godt samarbeid mellom domstolen og statspartene. Norge har formannskapet i ICCs arbeidsgruppe for regelendringer og skal arbeide for å styrke domstolens effektivitet og gjennomslagskraft.

Folkerettskommisjonens arbeid skal prioriteres, særlig spørsmålene om kartlegging av internasjonal sedvanerett og immunitet for statsrepresentanter mot fremmede staters jurisdiksjon, i tillegg til arbeidet med et utkast til en konvensjon om forebygging av forbrytelser mot menneskeheten. Øvrige temaer til behandling i generalforsamlingens komité for juridiske spørsmål (6. komité) som har betydning for norske kjerneinteresser, skal følges nøye.

Som følge av de siste årenes migrasjonsbevegelser er asylinstituttet som beskyttelsesmekanisme under press. Retur av migranter som oppholder seg ulovlig i andre land, er ikke bare et effektivt virkemiddel for å motvirke irregulær migrasjon, men også viktig for å opprettholde og beskytte asylinstituttet. Det er derfor en norsk målsetning å befeste statenes plikt til å ta tilbake egne statsborgere.

Menneskerettigheter

Norge skal fortsatt støtte FNs normative arbeid for å bevare og styrke respekten for menneskerettighetene. Fremme av menneskerettigheter og demokratiske spilleregler er særlig viktig i en tid der grunnleggende verdier er under press. Kriser og utfordringer knyttet til sikkerhet og utvikling kan bare løses på varig og bærekraftig vis ved å vise respekt for menneskerettigheter og demokratiske spilleregler.

Norge vil bidra aktivt til at menneskerettighetene får prioritet i alt FN foretar seg, blant annet ved fortsatt å støtte menneskerettsbaserte tilnærminger i organisasjonens virksomhet og Ban Ki-moons «Human Rights Up Front»-initiativ.

Arbeidet for å fremme ytrings- og forsamlingsfrihet, mediefrihet og anerkjennelse og beskyttelse av menneskerettsforkjempere vil ha høyeste prioritet, likeledes bekjempelse av religiøs intoleranse og hatefulle ytringer. Videre skal Norge fortsette arbeidet for å sikre deltakelse fra det sivile samfunn i FN-prosesser.

Norge vil også spille en viktig rolle under årets generalforsamling som tilrettelegger for resolusjonen om menneskerettsforkjempere og resolusjonen om internt fordrevne.

Norge vil ha en aktiv dialog med FNs spesialrepresentanter og bekjempe forsøk på å begrense deres uavhengighet og integritet.

Ivaretakelse av sårbare grupper for å sikre likeverd og like muligheter er i tråd med prinsippet i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling om at ingen skal utelates, og skal også være førende for norske prioriteringer.

Norges aktive rolle i kjernegruppen til fremme av lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksuelles (LHBTI) rettigheter skal videreføres.

Kvinners rettigheter og likestilling

De universelle bærekraftsmålene plasserer likestilling i sentrum av den internasjonale dagsordenen. Norge skal arbeide for at kvinners rettigheter og likestilling har en sentral plass i FNs normative arbeid og operative virksomhet. Til grunn for den norske innsatsen ligger menneskerettighetene og handlingsplanen fra Beijing. Likestillingens positive konsekvenser for fred, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling skal fremheves.

Norge vil arbeide systematisk og i allianse med andre land for å beskytte det som er oppnådd rent normativt innenfor kvinners rettigheter. Norge vil også motarbeide forsøk på å svekke forpliktelser, særlig knyttet til seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter, arv og eiendom samt kvinners rettigheter i familien. Særlige satsingsområder vil være utdanning for jenter, bekjempelse av vold og skadelige skikker, arbeid for å få aksept for begrepet seksuelle rettigheter samt styrking av kvinners politiske og økonomiske rettigheter og deltakelse.

Norge vil videreføre sitt langsiktige arbeid for å fremme oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og påfølgende resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet. Kjønnsperspektivet skal inkluderes tverrgående i freds- og sikkerhetsarbeidet, og arbeidet for kvinners deltakelse i fredsmekling, fredsprosesser og fredsoperasjoner skal videreføres.

Norge vil i FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc) og i FNs styrende organer fremme kjønnsperspektivet som et tverrgående prinsipp, i tråd med rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter (QCPR) og FNs felles handlingsplan for likestilling.

For Norge er det også viktig at generalsekretæren oppfyller sitt løfte om økt rekruttering av kvinner til lederstillinger.

Humanitære spørsmål, flukt og migrasjon

Beskyttelse av sivile som rammes av væpnet konflikt, og etterlevelse av internasjonal humanitærrett er høyt prioriterte områder i norsk humanitær innsats. Norge vil arbeide for å styrke respekten for humanitære prinsipper og internasjonal humanitærrett, blant annet under forhandlingene i generalforsamlingen om den generelle humanitære resolusjonen og resolusjonen om internt fordrevne.

For å håndtere fremtidens migrasjonsstrømmer vil det kreve et bredt globalt partnerskap mellom land og regioner migrantene beveger seg fra, gjennom og til. Bevegelser av store folkemengder er særlig krevende for sårbare land og regioner og kan i seg selv bidra til spredning av konflikt og humanitære kriser. I tillegg til store humanitære bidrag for å beskytte mennesker på flukt vil Norge delta aktivt i FN-forhandlingene om globale plattformer for den internasjonale innsatsen for flyktninger og migranter, til oppfølging av toppmøtet om flukt og migrasjon på fjorårets generalforsamling.

I det pågående arbeidet med disse plattformene prioriterer Norge beskyttelse av barn som er på flukt eller migrerer alene, men har også fokus på fordrevne kvinners særlige sårbarhet. Norge vil aktivt støtte tiltak for å skape vekst, arbeidsplasser og utdanningsmuligheter i land som er utsatt for krig og konflikt, og i land som er vertskap for store grupper av mennesker på flukt. Det er viktig å sikre en langsiktig innretning av den humanitære innsatsen, og innlemming av flyktninger i nabolands lokale samfunn er ofte mer bærekraftig enn lange opphold i leire.

Norge vil støtte tiltak for å bedre kvinner, barn og ungdoms tilgang til helsetjenester og helseutstyr i humanitære kriser og konflikt, og for å redusere seksuelle overgrep og trakassering i slike situasjoner.

Norge vil aktivt støtte tiltak til oppfølging av verdens humanitære toppmøte i 2016, blant annet gjennom tett dialog med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og med norsk sivilt samfunn og frivillige organisasjoner. 

Store humanitære behov har satt de humanitære budsjettene under press, både i Norge og internasjonalt. Omfanget av FNs humanitære appeller har samlet sett aldri vært større, og det er store udekkede behov. De humanitære krisenes omfang, varighet og kompleksitet har aktualisert behovet for å sette av langt større ressurser til å forebygge og løse konflikt.

Den humanitære responsen på krisen i Syria og Syrias naboland forblir høyt prioritert fra norsk side. Norge vil også være en pådriver for styrket humanitær innsats for å forebygge og håndtere de potensielle sultkatastrofene i Jemen, Somalia, Sør-Sudan og det nordøstlige Nigeria.

I tråd med verdens humanitære toppmøte og «Grand Bargain»-erklæringen vil Norge arbeide aktivt for å minske avstanden mellom humanitære behov og tilgjengelige ressurser, fremme løsninger knyttet til tidlig og forutsigbar finansiering og bidra til en effektiv og mer fleksibel bruk av midlene, blant annet gjennom økt bruk av kontantoverføringer.

Norge vil også være en pådriver for å styrke samarbeidet i FN og mellom FN og utviklingsbankene, særlig under langvarige kriser. Norge vil videre arbeide for å øke den internasjonale støtten til utdanning i krise- og konfliktområder, og vil støtte opp under fondet «Education Cannot Wait» for å sikre en bedre finansiert og samordnet innsats på dette området.

Norge vil styrke beskyttelsen av skoler og utdanning. Her vil arbeidet for at flere av FNs medlemsland slutter seg til «Safe Schools»-erklæringen, stå sentralt. Formålet er å forhindre angrep på skoler under væpnet konflikt og militær bruk av skoler og universiteter.

I oppfølgingen av Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging vil Norge arbeide for konkrete og effektive tiltak og støtte rammede lands egen innsats, blant annet ved å fremme et sterkere samarbeid mellom humanitære aktører og utviklingssiden. I denne forbindelse vil det være viktig å sikre at katastrofeforebygging og risikohåndtering får en sentral plass i nasjonale utviklingsplaner og i FNs felles rammeverk på landnivå.

Bærekraftig utvikling og FNs utviklingsaktiviteter

Fattigdomsreduksjon, menneskerettigheter, fredelige samfunn og bærekraftig utvikling vil, i tråd med regjeringens prioriteringer, stå sentralt i norsk oppfølging av 2030‑agendaen for bærekraftig utvikling. Norge er fra 2017 igjen medlem av FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc), som med sine ulike undergrupper er det mest sentrale organet for oppfølging av 2030-agendaen.

Norge vil arbeide for effektiv oppfølging av bærekraftsmålene og sluttdokumentet fra Addis Abeba-konferansen om finansiering av bærekraftig utvikling. Alle land må ta ansvar for egen utvikling for å nå de universelle bærekraftsmålene. Samtidig er det nødvendig å bedre data- og statistikkgrunnlaget nasjonalt og internasjonalt for å kunne utforme målrettet nasjonal politikk og måle fremdrift.

Videre vil Norge arbeide for å styrke nasjonal mobilisering av ressurser, blant annet gjennom innkreving av skatt og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt. Gjennomføring av 2030-agendaen krever at hver enkelt regjering tar ansvar for oppfølgingen i sitt eget land, og at ulike enheter i FN-systemet samarbeider for å bistå vertslandene på en enhetlig måte.

Det er viktig å få på plass et tettere samarbeid med Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene og å sørge for en mer avklart ansvarsdeling mellom disse organisasjonene. For å nå bærekraftsmålene vil Norge arbeide for at det etableres gode mellomstatlige arenaer for internasjonalt samarbeid, og for solid, kunnskapsbasert overvåking av den globale fremdriften.

På landnivå må FN levere som én, i tråd med rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter (QCPR). Rammeresolusjonen er det viktigste instrumentet for å sikre at FNs utviklingssystem støtter landenes bestrebelser, for å følge opp 2030-agendaen på en strategisk, samordnet, integrert og effektiv måte. Den er også viktig for å styrke resultatorienteringen samt sikre effektivisering, åpenhet og ansvarliggjøring i systemet som helhet og i de enkelte organisasjonene. Oppfølgingen av rammeresolusjonen har høy prioritet i relevante mellomstatlige fora og i organisasjonenes styrende organer.

Norge vil arbeide for å øke bruken av felles finansieringsmekanismer, blant annet gjennom økt felles mobilisering av ressurser på landnivå. De siste par årene er de finansielle bidragene til FNs utviklingsaktiviteter blitt redusert, og det blir derfor ekstra viktig at systemet prioriterer oppgaver det har særlige forutsetninger for å utføre, og at det mest omfattende engasjementet foregår i landene og områdene der behovene er størst.

Som en betydelig bidragsyter til FNs utviklingsaktiviteter vil Norge arbeide for at organisasjonen leverer og dokumenterer resultater av sitt arbeid, også felles resultater på landnivå. Norge skal fortsatt arbeide for at det gis tydelige signaler om forventninger og stilles krav til FNs utviklingsorganisasjoner.

Reform av FN

Norge arbeider for et moderne og mer effektivt FN. Norge vil derfor engasjere seg i prosesser som har som mål å styrke og effektivisere organisasjonen, og vil støtte Generalsekretæren i arbeidet med reformer. Guterres vil i løpet av FNs 72. generalforsamling legge fram forslag til reformer innenfor fred og sikkerhet, utviklingssystemet og administrasjon og ledelse.

FNs arbeid for fred og sikkerhet vil ventelig få et sterkere fokus på å forebygge konflikt. I resolusjonene om fredsbygging har medlemslandene bedt Generalsekretæren legge fram en rapport med anbefalinger om hvordan ulike deler av FN-systemet kan bidra i oppfølgingen.

Medlemslandene har i rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter (QCPR) bedt Generalsekretæren legge fram anbefalinger om reform av organisasjonens utviklingsarbeid. Anbefalingene vil omfatte de ulike organisasjonenes og enhetenes funksjoner og kapasitet i oppfølgingen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling, tiltak for å styrke stedlig koordinators uavhengighet og autoritet, samt tiltak for å styrke Ecosocs rolle og FN‑systemets åpenhet og ansvarlighet overfor medlemslandene. Det er store forventninger til generalsekretærens rapport. Det blir viktig å bidra til at dette mulighetsvinduet til fulle benyttes til å foreta endringer.

Også reform av FN‑sekretariatets avdeling for økonomiske og sosiale saker (Desa) står på dagsordenen under FNs 72. generalforsamling.

FN-reform forutsetter at likesinnede land forener krefter på tvers av regionale grupperinger. Den tverregionale FN70-gruppen vil være en viktig arena for å gi innspill til og påvirke endringsprosesser i organisasjonen.

Norge vil fortsette sin innsats for at FN skal styrke sin evne til å opptre mer effektivt og samordnet på landnivå. Rollen som FNs stedlige koordinator må styrkes, og FN må i større grad opptre samordnet på tvers av organisasjonens tre pilarer fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling.

I land der ulike typer FN-aktører er til stede, må FNs samlede virksomhet i større grad styres av ett felles rammeverk på landnivå. Dette innebærer behov for reformer, både i FN-hovedkvarteret og på landnivå, samt at anbefalingene fra de ulike reformprosessene som kommer til behandling under generalforsamlingens 72. sesjon, må sees i sammenheng.

Norge vil arbeide for at FN bidrar til å utvikle et smidig og handlekraftig multilateralt system. Dersom FN skal forbli relevant i dagens verden, må organisasjonen jobbe enda tettere med de regionale organisasjonene, som Nato, OSSE, EU, AU og Asean («Association of Southeast Asian Nations»).

FNs budsjetter er under kraftig press. Det gjelder både det regulære budsjettet til sekretariatet og budsjettene til fredsbevarende operasjoner. Kjernebidragene til FNs virksomhet er synkende. Norge vil i mellomstatlige fora og i enkeltorganisasjoners styrende organer arbeide for at strenge krav til innsparing ikke må føre til en svekkelse av FNs evne til omstilling og til å levere på sine mandater.

Norge vil arbeide for at en større andel av FNs regulære budsjett tilføres organisasjonens menneskerettsarbeid, og for en styrket og mer forutsigbar finansiering av arbeidet med konfliktløsning og konfliktforebygging. Norge vil også styrke FNs innsats i land i sårbare situasjoner.

Videre vil Norge arbeide for å motvirke at medlemslandene detaljstyrer FN gjennom generalforsamlingen. Dersom FN‑sekretariatet skal kunne oppfylle sitt mandat på en effektiv måte, må det ha tillit fra medlemslandene til å gjennomføre sine oppgaver. Samtidig må sekretariatet vise seg tilliten verdig. Norge vil delta i løpende vurderinger av FNs ressursbruk. Videre vil Norge arbeide for at organisasjonen fortsetter å fremme tiltak mot økonomiske misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur, styrker innsatsen for tilsyn og kontroll og kartlegger muligheter for innsparinger og effektivisering som ikke går ut over kvaliteten på arbeidet.