Regjeringens strategi og beredskapsplan for covid-19-pandemien

Ved gjenåpningen 25. september gikk Norge over til en normal hverdag med økt beredskap. Pandemien har vist seg å være uforutsigbar og hverdagen preges fortsatt av pandemien. Samfunnet står overfor en ny situasjon der smitten øker og belastningen på helse- og omsorgstjenesten er stor. Situasjonen nå tilser at det er behov for å stramme inn noe, derfor innfører regjeringen flere nasjonale tiltak.

Strategien bygger på tidligere strategi, men oppdateres på noen viktige områder. Det overordnede målet i strategien er nå å beholde kontrollen på pandemien, slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde og for stor belastning på helse- og omsorgstjenesten. Samtidig skal offentlige tjenester ytes på et forsvarlig nivå og økonomien beskyttes.

Pandemien medfører at situasjonen i helse- og omsorgstjenestene er sårbar. Overbelastning i sykehusene og kommunehelsetjenesten må unngås. Regjeringens strategi understreker derfor kontroll og at lokale og nasjonale helsemyndigheter raskt må kunne trappe opp og ned tiltak ut fra gjeldende situasjon.

For å få til dette må kommunene og andre aktører opprettholde en viss beredskap for raskt å kunne iverksette tiltak. Beredskapen er et viktig verktøy for å raskt kunne reagere ved behov for å beholde kontrollen på pandemien.

Styringsindikatorer

Styringsindikatorene som skal legges til grunn ved vurdering av risiko og tiltak er justert og tydeliggjort i strategien.  Følgende seks styringsindikatorer skal legges til grunn ved vurdering av tiltak:

• antall nye sykehusinnleggelser og antall samtidig inneliggende pasienter (totalbelegg)
• belegg på intensivavdelinger
• aldersfordeling av innlagte
• behandlingskapasitet i sykehusene
• kapasiteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
• vaksinasjonsdekning
• smittetall

Covid-19-pandemien har vist seg å være uforutsigbar og det er fortsatt mye usikkerhet om pandemiens og virusets videre utvikling. Strategien beskriver tre mulige utviklinger av pandemien.

• Lavt nivå på innleggelser og ingen betydelige konsekvenser av smittespredning for samfunnet
• Et noe høyere nivå av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i noe grad
• Høy grad av innleggelser og smittespredning som påvirker samfunnet i alvorlig grad

Dette er mulige utviklinger av pandemien, som det er knyttet stor usikkerhet til. Det er særlig fem faktorer som vil kunne påvirke utviklingen av pandemien. Graden av beskyttelse etter vaksinasjon eller infeksjon, virusets spredning om vinteren, nye virusvarianter med endrede egenskaper, befolkningens etterlevelse av smittevernråd og forekomsten av andre luftveisinfeksjoner.

Overvåkning og beredskap 

For å beholde kontrollen er det viktig at lokale og nasjonale myndigheter overvåker situasjonen nøye og innfører tiltak når det er nødvendig. Regjeringen har derfor besluttet at dagens beredskapsnivå skal opprettholdes ut april 2022.

TISK-arbeidet har vært avgjørende for å holde pandemien under kontroll. Kommunen og helseforetakene skal ha beredskap for å kunne distribuere hurtigtester til 10 prosent av befolkningen per uke. De bør videre ha beredskap til å teste en prosent av befolkningen per uke og kunne øke kapasiteten i løpet av fem dager til å teste fem prosent av befolkningen per uke. 

• Strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien (pdf)