Invitasjon til innspill: Digitalisering i nasjonal helse- og samhandlingsplan

Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal være en stortingsmelding som omfatter både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Meldingen er viktig for det helhetlige arbeidet for å styrke vår felles helse- og omsorgstjeneste.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil sammen med ny folkehelsemelding og melding om helseberedskap utgjøre de overordnede rammene for helse- og omsorgspolitikken. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil ta for seg regjeringens ambisjoner om å videreutvikle vår felles helse- og omsorgstjeneste og motvirke sosiale og økonomiske helseforskjeller. Et overordnet mål for meldingen er å sikre sømløse pasientforløp og gode tjenester i hele landet.

Antallet eldre vil øke sterkt og føre til en sterk økning i etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Parallelt med denne utviklingen bremses veksten i tilgjengelig arbeidskraft før den stopper helt opp. Demografiutviklingen betyr en samtidig økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder. Utviklingen innebærer at det blir færre fagfolk per pasient og kvalifisert personell blir en knapphetsressurss fremover.  

Den demografiske utviklingen treffer forskjellig i  ulike deler av landet. Dette skaper utfordringer for et likeverdig tjenestetilbud. Mange pasienter, brukere og pårørende opplever en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen vil at pasientene skal oppleve helhetlige pasientforløp, der de ulike delene av tjenestene jobber godt sammen.

Digitale løsninger og bedre digital samhandling skal bidra til at innbyggere får gode, sammenhengende og tilgjengelige tjenester. Det skal  gjøre det enklere å være pasient og pårørende. Løsningene skal også bidra til at personellet bruker kompetanse riktig og til at de får en enklere abeidshverdag. 

Europakommisjonens forslag til forordning om det europeiske helsedataområdet kan få stor betydning for både primær- og sekundærbruk av helsedata. Hovedlinjene i forslaget og beskrivelsen av utfordringsbildet er gjenkjennelige og passer godt med utviklingsretningen her i landet. En forordning i tråd med forslaget kan være en pådriver for gjennomføring av nasjonale tiltak, både for primærbruk og sekundærbruk, bruk av internasjonale standarder, terminologi og kodeverk, bedre rammer for sikker og effektiv digital samhandling, videreutvikling av Helsedataservice, gjenbruk av eksisterende plattformer for analyse av helsedata, og eventuelt på sikt åpne muligheter for å etablere plattformer basert på allmenne skyløsninger.

Rammer for gjennomføringen av e-helsepolitikken

Digitale løsninger skal støtte opp under regjeringens mål om gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester, og bærekraftig og rettferdig ressursbruk. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige opplysninger om sykdomshistorie og legemiddelbruk følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Digitale løsninger skal også støtte opp under de ansattes arbeidshverdag og bidra til effektiv oppgaveløsning.

Direktoratet for e-helse har utarbeidet en ny e-helsestrategi, på bakgrunn av innspill fra sektoren, om tjenestens behov, hvilke utfordringer vi står overfor og forslag til hvordan disse kan møtes. Arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan vil bygge videre på disse innspillene.

De nasjonale e-helseløsningene (helsenettet, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no) bidrar i dag til samhandling i tjenesten. Regjeringen ønsker å bygge videre på disse løsningene for å nå målene om helhetlig og effektiv samhandling og at det utvikles ny funksjonalitet som kan møte felles behov.

Det er gjort investeringer i og det pågår arbeid med digitale samhandlingsområder som én felles legemiddeloversikt (pasientens legemiddelliste), deling av journalnotater fra sykehus (dokumentdeling), deling av pasienters kritiske informasjon via kjernejournal, datadeling for digital hjemmeoppfølging og en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar (pasientens prøvesvar). Løsningene er prioritert av en samlet sektor og er eksempler på løsninger som bør fullføres før det startes utvikling og innføring av nye nasjonale løsninger. Forslag til endringer i pasientjournalloven for å kunne etablere pasientens prøvesvar har vært på høring, og det må vurderes om en løsning for deling av data for digital hjemmeoppfølging krever endring i regelverket.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil regjeringen fokusere på tiltak som kan realiseres innenfor planperioden. Regjeringen vil i de kommende fire årene prioritere tiltak som bidrar til samhandling på tvers av tjenestenivåene (primær- og spesialisthelsetjeneste), og ha fokus på at teknologi og digitalisering bidrar til redusert vekst i personellbehov for å imøtekomme fremtidens bærekraftsutfordringer.

Spørsmål

Helse- og omsorgsministeren har tidligere invitert til skriftlige innspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og Direktoratet for e-helse har i arbeidet med ny e-helsestrategi (ehelse.no) fått innspill fra sektoren. Nylig la også helsepersonellkommisjonen frem sin utredning. Helsepersonellkommisjonen drøfter også utfordringsbildet knyttet til digitalisering og teknologisk utvikling, og fremmer forslag til tiltak. Kommisjonens NOU er på offentlig høring med frist 2. mai 2023.  Gjennom disse rundene og arbeidene har departementet mottatt innspill til sektorens behov, hvilke utfordringer vi står overfor og forslag til hvordan disse kan møtes.

I denne runden ber vi om innspill til området digitalisering i arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det er under de enkelte kapitlene gitt overordnede omtaler av status og sentrale utfordringer i arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgstjenesten, og beskrevet et første forslag til innretning av en helseteknologiordning.

Departementet inviterer særlig til innspill som svar på følgende spørsmål innen 30. mars 2023:

1. Er det behov i tjenesten, utover de prioriterte digitale samhandlingsområdene (pasientens legemiddelliste, dokumentdeling, pasientens prøvesvar, kritisk informasjon og datadeling for digital hjemmeoppfølging), som bør prioriteres de neste fire årene og på lenger sikt? Behovene bør ta utgangspunkt i regjeringens overordnede rammer for e-helsepolitikken, som beskrevet over.
2. Hvilke behov i tjenesten, utover de prioriterte samhandlingsområdene, kan ikke løses innenfor dagens rettslige handlingsrom og hvilke konkrete bestemmelser bør eventuelt endres for å imøtekomme behov? 
3. Hvordan sikre utvikling, innføring og etterlevelse av nasjonale standarder?
4. Har aktørene innspill til forslaget til innretning av en helseteknologiordning som beskrevet i utredningen fra Direktoratet for e-helse (ehelse.no)? 

• Gitt formålet med ordningen, hvilke nasjonale virkemidler er det viktig at inngår i en helseteknologiordning?
• Er det særlige hensyn som er viktige under de enkelte tiltakene?
• Hvilke tiltak i en helseteknologiordning bør prioriteres?

Innspill kan sendes til postmottak@hod.dep.no. Innspillene vil publiseres på regjeringen.no fortløpende.

• Innspillsnotat (PDF)