Svar på spørsmål om  flyktningene på grensen mellom Hviterussland og Polen

Skriftlig spørsmål nr. 362 (2021-2022)
Datert 15.11.2021

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:
Hva gjør utenriksministeren for å bidra til å bedre de humanitære vilkårene for flyktningene på grensen mellom Hviterussland og Polen?

Utenriksministerens svar:
Vi står overfor en bekymringsfull og uoversiktlig situasjon ved den polsk-hviterussiske grensen, men også overfor Hviterusslands grenser til Litauen og Latvia. Denne krisen skyldes hviterussiske myndigheters bruk av sårbare mennesker som et utenrikspolitisk pressmiddel.

Migrantstrømmen har pågått siden i sommer, men vi har sett en kraftig forverring i den senere tid. Dette er noe Lukasjenko-regimet aktivt har lagt til rette for.

Utnyttelsen av migranter viser dette regimets sanne ansikt. Vi står i full solidaritet med Polen, Litauen, Latvia og EU i deres forsøk på å håndtere krisen som hviterussiske myndigheter har skapt ved Schengens yttergrenser.

Regjeringen er særskilt bekymret for den humanitære situasjonen ved den polske grensen. Situasjonen her er uoversiktlig. Det er erklært unntakstilstand i Polen langs grensen, og Polen ser foreløpig ikke behov for assistanse utenfra.

FNs høykommissær for flyktninger og FNs migrasjonsbyrå IOM har uttrykt bekymring over situasjonen for sårbare migranter i grenseområdene mellom Polen og Hviterussland. Norge deler bekymringen over manglende tilgang for humanitære aktører. Vi står i nær dialog med begge organisasjonene som Norge er en vesentlig bidragsyter til.

Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen er i prosess med å utløse totalt 9,3 millioner NOK fra sitt nødhjelpsfond til Litauen Røde Kors (338,885 CHF), Polen Røde Kors (429,426 CHF) og Hviterussland Røde Kors.

Hviterussland Røde Kors har god tilgang i grenseområdene på hviterussisk side. Polen Røde Kors har tilgang nær grenseområdene i provinsene Podlaskie og Lubelskie. Norge står for ca ti prosent av støtten til den internasjonale Røde Kors-bevegelsens nødhjelpsfond.

I august sendte Norge en donasjon på 2500 køyesenger, 5000 madrasser og nødmat til flyktninger Litauen. Utenriksdepartementet dekket transporten og nødmaten gjennom samarbeidsavtalen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I tillegg kan det nevnes at vi gjennom EØS-midlene bidrar til å styrke det polske mottaksapparatet. Blant annet vil opp mot 400 enslige mindreårige asylsøkere få bistand gjennom våre prosjekter i denne finansieringsperioden.

Vi vurderer fortløpende situasjonen, og Norge er i tett dialog med andre likesinnede land om den humanitære siden av krisen.

Hviterussland ledes av et autoritært regime som slår brutalt ned på alle regimekritiske røster. Norge vil, sammen med våre nære partnere, opprettholde presset mot Lukasjenko-regimet for dets grove menneskerettighetsbrudd og uvennlige opptreden overfor naboland.

Vi vil fortsette å sette utviklingen i Hviterussland på dagsordenen i OSSE, FN og andre relevante fora, og koordinere vår politikk tett med andre europeiske land.

Migrantkrisen og Hviterusslands mange andre kritikkverdige handlinger er også noe vi vil fortsette å ta opp direkte med Hviterussland.