Svar på spørsmål om mottakere av norsk bistand

Skriftlig spørsmål nr. 40 (2021-2022).
Datert 15.10.2021

Fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen (Frp):
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utviklingsministeren: I Hurdalplattformen finnes det ikke et eneste punkt som stiller krav til mottakere av norsk bistand. Hvilke krav mener utviklingsministeren skal ligge til grunn for at land skal motta bistand fra Norge?

Utviklingsministerens svar:
Målet med utviklingspolitikken er å bidra til bærekraftig vekst, fattigdomsbekjempelse, styrking av menneskerettighetene og til at klimamålene nås. Alle disse målene henger nøye sammen, men innsatsen må styres slik at den gir mest mulig effekt og skaper flest mulig positive ringvirkninger.

Dette vil ikke være mulig uten at det stilles store krav til samarbeidspartnerne som utfører utviklingspolitikken, både for å sikre at midlene gir mest mulig utvikling, og for å hindre at midler misbrukes.  

Det foreligger et omfattende regelverk og gode forvaltningsrutiner som skal sikre måloppnåelse og effektiv bruk av bistandsmidler. Norge har nulltoleranse for korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Bærekraftig utvikling innebærer i sin logiske konsekvens at samarbeidslandene styrker evnen til å skape sin egen vekst. Utviklingspolitikken skal i enda større grad føre til positiv samfunnsendring.

Regjeringen vil derfor styrke prioriteringen av virkemidlene som i størst grad skaper selvforsterkende ringvirkninger, slik som fornybar energi, klimatilpasning, matproduksjon og bekjempelse av ulikhet. Hovedveien ut av fattigdom går gjennom jobbskaping og et velorganisert arbeidsliv. Norge skal støtte opp om velfungerende skattesystemer, ansvarlig forvaltning og offentlige tjenester som leverer helse, utdanning og velferd. Fra vår egen historie vet vi hvilken rolle god forvaltning, utdanning og kvinners rettigheter, utdanning og deltakelse i arbeidslivet har spilt. Regjeringen vil øke støtten til familieplanlegging, prevensjon og trygge aborter.       

Norge støtter også prosjekter som har fremme av demokrati, menneskerettigheter, rettsstat og anti-korrupsjon som mål. Innsatsen for å styrke internasjonale normer og standarder skal trappes opp. I mange tilfeller er det slik at bistand gis til aktører som arbeider aktivt for å påvirke myndighetene i en mer åpen og demokratisk retning.

Svært lite av bistanden gis i dag direkte til samarbeidslandenes myndigheter. Norsk bistand kanaliseres hovedsakelig gjennom frivillige organisasjoner, FN-systemet, globale fond, Verdensbanken og andre finansinstitusjoner. En vesentlig del går til humanitær innsats. Norge vil kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand.

Gjennom konkurransebaserte utlysinger går midlene til norske, internasjonale og lokale organisasjoner. Søknadene vurderes etter et eget kvalitetssystem for søknadsbehandling og tildeling. Utenriksdepartementet og Norad gjennomfører eksterne organisasjonsgjennomganger og besøker jevnlig utvalgte partnere.

For Norge er det avgjørende at samarbeidslandene holder seg til inngåtte avtaler og jobber for å oppnå bærekraftig vekst. Norske partnerland omfatter mange stater i komplekse og sårbare situasjoner. I noen tilfeller vil det kunne bli aktuelt å overføre en større andel av bistanden til ikke-statlige aktører, slik det nylig har vært gjort overfor land som blant annet Etiopia og Myanmar.

Utviklingssamarbeidet vurderes løpende og tilpasses endrede forutsetninger. Selv om regelverket og forvaltningsrutinene for bruken av bistandsmidlene fungerer godt, må det alltid være rom for forbedringer og styrket kontroll etter hvert som eventuelle svakheter avdekkes.

Skal det ambisiøse målet om å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030 kunne nås, må vi kontinuerlig arbeide for å utvikle og videreforedle verktøyene som skaper mest mulig utvikling, og samtidig hindre misbruk av midler.  

I en tett sammenvevd verden vil dette også være en åpenbar styrke for norsk økonomi og sikkerhet.