Svar på spørsmål om konflikten i Bosnia-Hercegovina

Skriftlig spørsmål nr. 669 (2021-2022).
Datert 14.12.2021

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utenriksministeren:
Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen i Bosnia-Hercegovina, og hvordan bidrar Norge for å forhindre at konflikten blusser opp igjen?

Utenriksministerens svar:
Bosnia-Hercegovina befinner seg nå i en meget krevende periode hvor den politiske situasjonen er mer fastlåst og spent enn på mange år. Årsakene til den nåværende situasjonen er komplekse og sammensatte.

Regjeringskoalisjonen er preget av jevnlig blokkering av beslutningsprosesser som vanskeliggjør reformarbeidet og sosio-økonomisk utvikling. Samtidig er BiH hardt rammet av korona-pandemien, mange har mistet arbeidet, og det er mangel på økonomiske støttetiltak til å hjelpe på situasjonen.

BiH har en komplisert styringsstruktur, som består av et statsnivå og to entiteter (Republika Srpska (RS) og Føderasjonen). Landets presidentskap har tre medlemmer, en fra hver av de konstituerende folkegruppene (serbere, kroater, bosnjaker).

Grunnleggende reformer er helt nødvendig for stabilitet og utvikling. Europakommisjonen vurderer i sin siste rapport om BiH (fra oktober i år) at situasjonen har forverret seg på de fleste områder. Dette gjelder for eksempel valgreform, kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet, samt pressefrihet.

Situasjonen har det siste halve året utviklet seg i ytterligere negativ retning, noe som  gir grunn til bekymring. Utgående høyrepresentant Valentin Inzko benyttet sine fullmakter til å innføre en lov om fornektelse av folkemord og forherligelse av krigsforbrytelser. Dette medførte at RS besluttet å boikotte arbeidet i alle institusjoner på statsnivå.

Forrige uke vedtok RS' parlament – som representanten skriver – å sette i gang en prosess om tilbakeføring av myndighet over sentrale samfunnsområder (landets forsvar, rettssystem og skattlegging) fra statlig til entitetsnivå. Det er verdt å merke seg at opposisjonen forlot salen i protest og ikke deltok i voteringen.

Den etnopolitiske og nasjonalistiske retorikken har tilspisset seg fra alle sider. Det må imidlertid fremheves at de nasjonalistiske kreftene ikke på langt nær har full oppslutning i befolkningen. Det finnes multietniske partier som aktivt søker å bidra til dialog og løsninger til beste for hele befolkningen.

Ny høyrepresentant (HR), Christian Schmidt, ble utnevnt av Fredsimplementeringsrådet (PIC) uten støtte fra Russland. Verken Russland eller Kina anerkjenner valget, og han mangler derfor nødvendig autoritet som HR. Representantene fra RS nekter å forholde seg til ham.

Den fastlåste situasjonen i landet kan kun løses gjennom dialog mellom partene. Det internasjonale samfunn må også aktivt bidra til demping av spenningsnivået. En ytterligere forverring av situasjonen og mulig væpnet konflikt vil – som representanten påpeker – ha svært alvorlige konsekvenser for regionen og hele Europa.

Det var derfor gledelig at den EU-ledede fredsbevarende styrken Eufor Althea fikk fornyet sitt mandat i FNs sikkerhetsråd i november etter harde forhandlinger. Her spilte Norge sammen med Frankrike og EU en viktig og konstruktiv rolle for å finne akseptable kompromisser.

BiH har vært et av de landene på Balkan som har mottatt mest bistand fra Norge de siste tiårene (over tre milliarder kroner siden 1994). Euroatlantisk samarbeid og integrasjon, reformer i rettsvesenet og i sikkerhetssektoren, økonomisk utvikling samt forsoning er prioriterte samarbeidsområder. Med et politisk klima og et utdanningssystem som opprettholder  skillelinjer og splittelse, er interetnisk forsoning og dialog viktig. Norge støtter en rekke prosjekter som skaper møteplasser på tvers av etniske skillelinjer.

Norge nyter bred tillitt i BiH og ansees for å være et troverdig og vennligsinnet land. Siden 90-tallet har hovedlinjen i norsk politikk vært å ha jevnlig dialog med alle politiske partier fra alle deler av landet.

Vår ambassade i Sarajevo og andre sentrale hovedsteder følger utviklingen svært tett og har utstrakt kontakt med involverte parter. Fra norsk side søker vi å bidra til å finne løsninger på utfordringene, samt tilrettelegge for fremdrift for reformer til gavn for hele befolkningen.

Regjeringen vil fortsette dette arbeidet. I nært samarbeid med andre involverte parter vil vi fra norsk side gjøre det vi kan for å hindre at situasjonen tilspisser seg ytterligere.