Svar på spørsmål om fattigdom og petroleumsressurser

Skriftlig spørsmål nr. 295 (2021-2022).
Datert 9.11.2021

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utviklingsministeren:
600 millioner mennesker i Afrika sør for Sahara, den fattigste delen av verden, lever uten elektrisitet. Tilgang til energi er en forutsetning for at land kan komme seg ut av fattigdom, men de blir fortalt at de må satse på ren energi selv om dette på langt nær vil være dekkende for fremtidens energibehov. Ser utviklingsministeren at det er nødvendig å bidra til at fattige land får utvikle petroleumsressurser, hvis målet er å hjelpe dem ut av fattigdom?

Utviklingsministerens svar (spørsmålet er overført fra statsministeren):
Afrika trenger energi til sin utvikling, og det er uakseptabelt at så mange ikke har den tilgangen til energitjenester som vi i Norge tar som en selvfølge. Økt tilgang til energi er avgjørende for at lavinntektsland skal kunne arbeide seg ut av fattigdom. Gitt målene vi har om å begrense den globale oppvarmingen, må mest mulig av denne energien være fornybar. Derfor har regjeringen gjort fornybar energi til en hovedprioritet i utviklingspolitikken.

Det er store behov for økte investeringer i fornybar energi globalt. Klimatrusselen kommer på toppen av andre kriser, og regjeringen legger opp til en styrking av klimasatsingen i bistandsbudsjettet. Satsingen på fornybar energi i utviklingsland økes med 500 millioner kroner i 2022. Dermed snur regjeringen en trend med kutt i bevilgninger til fornybar energi i utviklingsland. Regjeringen vil også videreføre forslaget om å etablere et nytt klimainvesteringsfond. Denne økte satsingen vil føre til økt tilgang til energi og reduksjoner i utslipp, og samtidig bidra til jobbskaping og fattigdomsreduksjon. Dette er dessuten en satsing som forventes å utløse vesentlige midler fra privat sektor, og således bidra til at målet om dobling av norsk klimafinansiering til 14 milliarder kroner innen 2026 nås.

Afrika har store energiressurser som må utnyttes bedre. Norge har over mange år bidratt til økt tilgang til energi, både til elektrisitet og rent brennstoff til matlaging. Dette skal vi fortsette med. Gjennom bistandsbudsjettet har vi gitt støtte til utvikling av fornybar energi, samt støtte til kunnskapsprogrammer for økonomisk, sosialt og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser. Vi vil gjøre ren energi til en hovedsatsing ved å omgjøre programmet til Energi for utvikling. Dermed bidrar vi til grønn omstilling. Fornybar energi er fremtidens energikilde. Det norske bistandsbudsjettet skal ha en sterk klimaprofil. Ressursene skal prioriteres i tråd med dette.

Gitt at fornybar energi nå i økende grad er mer kostnadseffektivt enn fossil kraft, har flere afrikanske land skrinlagt sine planer om bygging av kullkraftverk. Andelen kullkraft er på vei ned, også i utviklingsland. Samtidig er strømforbruket i utviklingsland i sterk vekst, med en forventet økning i kraftetterspørselen på 3,5 prosent årlig, noe som tilsier at vi må øke utbyggingen av fornybar kraft så raskt som mulig. Det er helt uaktuelt å bruke bistandsmidler på utbygging av kullkraft.

Det stemmer at mange land i Afrika har funnet forekomster av naturgass, og at de ønsker å bruke denne ressursen til produksjon av elektrisitet og til rent brennstoff til koking (LPG). Produksjon av elektrisitet basert på naturgass medfører generelt lavere klimagassutslipp enn kullkraft, avhengig av lekkasjeandelen. Mange land og multilaterale utviklingsbanker har lagt til grunn at utbygging av gasskraft kan støttes fram til 2025 i godt begrunnete unntakstilfeller, spesielt i de fattigste landene. Norge støtter en slik linje. Vurderingen må baseres på omfattende analyser av alternativer og at gass er den økonomiske og finansielt beste løsningen, at det gir en klimagevinst i forhold til de reelle alternativene, samt at skyggepris på karbon brukes i analysene. Utbygging av gasskraft må være en del av landenes klima- og energiplaner, og samsvare med Paris-avtalens langsiktige mål. Afrika mangler også tilgang til rene brennstoff til koking. De utviklingsmessige konsekvensene av innendørs luftforurensing er omfattende. Vi kan ikke akseptere at så mange, ikke minst kvinner, dør for tidlig som følge av dette. Derfor må bruk av LPG til renere koking i de fattigste landene kunne støttes.

Mange land gjorde kjent under klimatoppmøtet i Glasgow at de vil stanse offentlig finansiering av fossil energi i løpet av 2022. Det er sannsynlig at de multilaterale utviklingsbankene vil stanse sin finansiering av gasskraft fullstendig i 2025, selv i unntakstilfeller. Vi vil bruke betydelige bistandsmidler til å støtte utviklingsland i en overgangsfase, slik at de raskere kan innrette seg i retning fornybar energi.