Svar på spørsmål om klimafinansiering og bistand

Skriftlig spørsmål nr. 186 (2021-2012).
Datert 29.10.2021

Fra representanten Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til statsministeren (overført utviklingsministeren):
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til statsministeren: Kan statsministeren garantere at den varslede doblingen av klimafinansiering til utviklingsland ikke vil gå på bekostning av tradisjonell bistand?

Utviklingsministerens svar:
På Cop26 i Glasgow, der jeg nå deltar, er klimafinansiering ett av de helt sentrale spørsmålene. Det er avgjørende at rike land leverer på løftet om å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering i utviklingsland. Og det er avgjørende at Norge bidrar til dette. Jeg var derfor fornøyd med å ha med meg til Glasgow regjeringens løfte om å doble Norges klimafinansiering, senest i 2026, fra nivået i 2020.

Målet om dobling av klimafinansieringen skal bidra til regjeringens mål om å forene klima- og utviklingspolitikken. Doblingen skal også bidra til målet om å sikre at norsk utviklingspolitikk og bistand er i samsvar med Paris-avtalen, herunder balansert finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

Norge har lenge gitt en prosent av BNI i støtte til utviklingsland, noe denne regjeringen viderefører. Norsk økonomi går bra, og BNI øker. Dette gir oss økt handlingsrom i bistanden, og gjør det mulig å ha ambisjon om å doble klimafinansieringen senest i 2026, kombinert med våre ambisjoner om å bidra til fattigdomsreduksjon.

To av regjeringens hovedsatsingsområder i utviklingspolitikken er matsikkerhet og fornybar energi. Begge disse satsingsområdene er eksempler på at klima- og utviklingspolitiske målsettinger henger nøye sammen. Ved å satse på klimasmart landbruk og klimatilpasning hos småskalabønder bidrar vi både til bedret matsikkerhet, klimatilpasning og fattigdomsreduksjon.

Å bidra til overgang fra kull til fornybar energi er bra for klima, og det gir samtidig ren energi til produktiv virksomhet og bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon.

Hvordan veksten i bistandsbudsjettet skal innrettes på ulike formål, inkludert til klima, vil avklares i de årlige budsjettene. Behovet for finansiering i utviklingslands møte med klimaendringene er sterkt økende. Regjeringen vil derfor prioritere både klimafinansiering og andre tiltak for fattigdomsreduksjon i budsjettene framover.