Svar på spørsmål om Det internasjonale havpanelet

Skriftlig spørsmål nr. 524 (2021-2022).
Datert 30.11.2021

Fra representanten Rauand Ismail (MDG) til statsministeren, overført til utenriksministeren:
Hvordan vil statsministeren, som ny leder av Det internasjonale panelet for en bærekraftig havøkonomi, bidra til at Norge tar en lederrolle i forhandlingene for å sikre en avtale som gjør det mulig å verne minst 30 prosent av verdenshavene innen 2030, slik Erna Solberg tidligere har forpliktet Norge til?

Utenriksministerens svar:
Det vises til spørsmål fra representanten Rauand Ismail til statsministeren som han har bedt meg svare på.

Det er på det rene at situasjonen i mange havområder rundt om på jorden er alvorlig. Viktige årsaksfaktorer er overfiske, endret arealbruk, klimaendringer og forurensning. Utfordringene havet står overfor, men også de mulighetene havet gir, var bakteppet for at Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi ble etablert i 2018. Panelet består av 15 sittende stats- og regjeringssjefer i kyst- og havland fra hele verden og ledes av Norges statsminister og Palaus president. Panelet vektlegger at 100 prosent av havene må forvaltes på en bærekraftig måte - havene må forvaltes på en måte som gjør økosystemene robuste og sikrer rikt naturmangfold og biologisk produksjon som kan gi grunnlag for videre høsting og verdiskaping.

Områdebaserte bevaringstiltak skal bidra til å ta vare på viktig undervannsnatur og økologiske funksjoner. Slike tiltak kan, sammen med andre forvaltningsverktøy, være viktige virkemidler for å stoppe og reversere dagens negative utvikling. Norge mener derfor at minst 30% av verdens hav bør bevares gjennom marine verneområder og andre effektive områdebaserte bevaringstiltak. Et slikt mål er anbefalt av Høynivåpanelet, og Norge arbeider for at dette globale målet skal bli en del av det nye rammeverket for naturen for perioden frem til 2030 som skal vedtas under Biodiversitetskonvensjonen i 2022. Som del av dette arbeidet deltar Norge aktivt i flere internasjonale initiativer, f.eks. Global Ocean Alliance som er etablert for å fremme 30 prosent-målet.

De største utfordringene finnes i kystnære områder, men også lengre ut er situasjonen alvorlig. Derfor etablerte FNs generalforsamling i 2017 en konferanse for å fremforhandle en ny avtale under FNs Havrettskonvensjon om vern og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Tre av fire berammede forhandlingsmøter er gjennomført, og det fjerde er indikert for 7.-18. mars 2022.

Norge har støttet FN-forhandlingene aktivt. For å bidra til fremdrift i prosessen har Norge  blant annet arrangert en serie workshops i samarbeid med The International Union for the Conservation of Nature (IUCN) og land fra Afrika, Asia, Karibia og Stillehavet. Norge arbeider for at avtalen skal fremme helhetlig, bærekraftig og vitenskapsbasert havforvaltning og styrke de folkerettslige rammene for ivaretagelse av internasjonale havområdene. Gode regler for etablering av marine verneområder og andre områdebaserte tiltak vil være en viktig del av dette.