Svar på spørsmål om innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer

Skriftlig spørsmål nr. 383 (2021-2022).
Datert 17.11.2021

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til utviklingsministeren:  
Norge har gjennom flere tiår, og skiftende politiske ledelser, opparbeidet seg en internasjonal lederposisjon innen global helse. En viktig del av dette engasjementet er arbeidet mot ikke-smittsomme sykdommer. Hvordan vil regjeringen følge opp strategien «Bedre helse, bedre liv» og innsatsen for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer framover?

Begrunnelse: 70 prosent av dødsfallene i verden skyldes de ikke-smittsomme sykdommene og 80 prosent av disse skjer i lav- og middelinntektsland. Likevel går kun en-to prosent av helserelatert bistand til disse sykdommene. I 2019 var Norge det første landet som presenterte en egen strategi for kampen mot de ikke-smittsomme sykdommene (NCDs). Denne strategien høstet stor internasjonal anerkjennelse og har blitt brukt som en modell til etterfølgelse. De ikke-smittsomme sykdommene har lenge fått lite oppmerksomhet globalt, og med en pandemi som herjer risikerer vi at disse sykdommene havner enda mer i bakgrunnen. Bekjempelse av pandemi og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning til hverandre. Tvert imot, dette henger uløselig sammen. De ikke-smittsomme sykdommene øker sårbarheten i befolkningen både i normale tider og når kriser rammer, og de er en viktig årsak til fattigdom og faren for smittsomme sykdommer. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene.

Utviklingsministerens svar:
I mer enn tjue år har global helse vært et av de viktigste virkemidlene i norsk utviklingspolitikk. Slik vil det også være under den nye regjeringen. Pandemien har bekreftet hvilken avgjørende betydning et robust helsevesen har, både for den menneskelige og økonomiske utviklingen i et land. Regjeringen vil også fortsette bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer som en viktig del av innsatsen innen global helse. 

Bistandsprogrammet for ikke-smittsomme sykdommer videreføres. I vårt budsjettforslag for 2022 legges det opp til samme satsing som i 2021. Framtidig nivå og strategisk innretning på bistandsprogrammet vil bli besluttet i de årlige tildelingsbrevene til Norad. Verdens helseorganisasjon (WHO) vil være en viktig partner.

Regjeringen skal i sin utviklingspolitikk anlegge et samfunnsbyggende helhetsperspektiv. Godt styresett og velfungerende institusjoner er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Helse er ikke noe unntak. Derfor vil arbeidet blant annet innrettes mot å styrke primærhelsetjenesten i lav- og mellominntektsland, med forebygging og behandling av ikke-smittsomme sykdommer som et viktig ledd i å oppnå universell helsedekning.

Sentralt i innsatsen vil være arbeid for å redusere risiko for ikke-smittsomme sykdommer knyttet til usunt kosthold og dårlig ernæring, luftforurensning og klimaendringer, tobakksbruk og skadelig bruk av alkohol. Det vil også kunne være aktuelt å se på ernæring i sammenheng med en annen av regjeringens hovedsatsingsområder, matsikkerhet.  

En slik styrking av primærhelsetjenesten vil også ha positiv effekt for pasienter med smittsomme sykdommer. For eksempel viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) at personer med underliggende ikke-smittsomme sykdommer hadde høyere risiko for alvorlig forløp og død av covid-19. I det videre arbeid med pandemiforebygging, -beredskap og -respons vil regjeringen blant annet fokusere på styrking av helsesystemer med vekt på både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.