Svar på spørsmål om rettferdig rettergang

Skriftlig spørsmål nr. 426 (2021-2022).
Datert 22.11.2021.

Fra representanten Kristoffer Robin Haug (MDG) til utviklingsministeren:
Rettferdig rettergang er nedfelt i Grunnloven, som sier at «enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid». En rettferdig rettergang inkluderer et generelt kontradiksjonsprinsipp. Som undertegner av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen må Norge også garantere retten for rettferdig rettergang og imøtegåelse som kreves i artikkel 6 i konvensjonen. Hvorfor er ikke denne retten eksplisitt uttalt og praktisert systematisk innenfor nulltoleransepolitikken i UD og Norad?

Utviklingsministerens svar:
Regjeringen prioriterer kampen mot ekstrem fattigdom og arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene svært høyt. For 2022 er det foreslått å bruke 41,1 milliarder kroner over statsbudsjettet på dette. Både for måloppnåelsen og tilliten til utviklingspolitikken er det avgjørende at det føres grundig kontroll med at pengene brukes riktig og effektivt. Derfor må det utøves nulltoleranse overfor eventuelle misligheter.

Den som får varsel eller kritikk rettet mot seg skal alltid ha anledning til å uttale seg og gi sin versjon av saken. Denne retten til kontradiksjon er et sentralt og eksplisitt prinsipp i praktiseringen av nulltoleransepolitikken til UD og Norad. Dette er nedfelt i «Retningslinjer for utenrikstjenestens håndtering av mistanke om økonomiske misligheter», som er tilgjengelig på regjeringen.no, både på norsk og engelsk. Retten til kontradiksjon er framhevet i retningslinjenes pkt. 3.3, som blant annet sier at «Hensynet til kontradiksjon skal ivaretas.»

Praktiseringen av nulltoleransepolitikken er også redegjort for i dokumentet «Praktisering av nulltoleranse for økonomiske misligheter», som er tilgjengelig på regjeringen.no. Retten til kontradiksjon inngår i utenrikstjenestens behandling av alle typer varsler om brudd på regler og retningslinjer, også i saker med mistanke om økonomiske misligheter. Prinsippet om kontradiksjon er vektlagt i all intern opplæring om varsling og håndtering av saker om økonomiske misligheter.

Der det er mistanke om økonomiske misligheter knyttet til bruken av tilskudd, er det tilskuddsavtalen som er utgangspunktet for UD og Norads undersøkelser og reaksjoner. Avtalene med tilskuddsmottakeren inneholder betingelser for og forpliktelser knyttet til bruken av tilskuddet. Tilskuddsmottakeren er gjort kjent med disse forpliktelsene før avtalen inngås og aksepterer betingelsene ved å undertegne tilskuddsavtalen. På denne måten er rapporteringsplikt, undersøkelser og eventuelle krav om tilbakebetaling forutsigbare for våre tilskuddsmottakere, enten det er UD eller Norad som har gitt tilskuddet.   

Alminnelige reaksjoner, som stans i utbetaling og krav om tilbakebetaling av tilskudd, under den tilskuddsavtalen som saken gjelder, anses normalt ikke som straff etter Grunnloven eller artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Likevel legges hensynet til kontradiksjon til grunn i behandlingen av saker om mistanke om økonomiske misligheter innen tilskuddsforvaltningen.