Svar på brev om norsk bistand til Ukraina

Jeg viser til spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedrørende bistandsanmodninger relatert til Russlands krig mot Ukraina.

Komitéen ber om oversikt over alle bistandsanmodninger. Jeg forstår spørsmålet slik at det omfatter konkrete henvendelser om støtte norske myndigheter har mottatt, gjennom ulike kanaler. EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) er eksplisitt nevnt, men jeg vil også redegjøre for anmodninger fra FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen, samt norske og internasjonale humanitære organisasjoner. Slik jeg forstår brevet, omfatter det også anmodninger fra andre internasjonale organisasjoner og direkte anmodninger fra ukrainske myndigheter. Jeg legger videre til grunn at spørsmålene ikke omfatter henvendelser fra privatpersoner eller private aktører i Norge. Anmodninger relatert til våpenbistand og andre forsvarsrelaterte anmodninger er, i tråd med komitéens ønske, ikke inkludert i mitt svar til Stortinget.

Hva som er en bistandsanmodning kan i visse tilfeller være et skjønnsmessig spørsmål. Jeg har i svaret til komitéen omtalt de konkrete henvendelsene om støtte jeg er kjent med at norske myndigheter har mottatt.

Jeg har valgt å svare på komitéens spørsmål samlet. Jeg redegjør først for anmodninger og norsk støtte fra 2014 og frem til 24. februar 2022 (punkt 1). Deretter gir jeg en oversikt over hovedinnretningen på norsk innsats etter invasjonen (punkt 2). De ulike anmodningene norske myndigheter har mottatt etter 24. februar omtales deretter, etter hvor de kom fra. Jeg redegjør først for anmodninger fra FN-systemet, Røde Kors-bevegelsen og internasjonale humanitære organisasjoner (punkt 3). Deretter følger en oversikt over anmodninger og dialog med de norske humanitære organisasjonene (punkt 4), før jeg redegjør for anmodninger mottatt gjennom EUs ordning for sivil beredskap (punkt 5). Til slutt følger en oversikt over anmodninger mottatt gjennom ulike internasjonale samarbeidsorganisasjoner (punkt 6), anmodninger mottatt direkte fra ukrainske myndigheter, utenom EUs ordning for sivil beredskap (punkt 7) og avslutningsvis kort om en anmodning fra Moldova relatert til håndtering av flyktninger (punkt 8).

1. Anmodninger og norsk støtte før 24. februar 2022

Norge tok et klart og prinsipielt standpunkt da Russland innledet konflikten med Ukraina i 2014. Dette ble fulgt opp med tett politisk kontakt og utvidet samarbeid på mange områder mellom våre land. I 2016 ble vi enig om en felleserklæring om samarbeidet og norsk støtte. Norge har også sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland og ytt omfattende støtte til Ukraina både humanitært, politisk og økonomisk.

Norsk bistand til Ukraina ble økt betydelig etter 2014. De senere årene har den ligget på rundt 200 millioner kroner i året, inkludert den humanitære bistanden. Ukrainas ønske om sterkere europeisk integrasjon medførte økt politisk kontakt og støtte til interne reformer. Et overordnet mål var å styrke Ukrainas integrasjon i euroatlantiske strukturer. I samarbeid med ukrainske myndigheter ble vi enige om tre hovedområder for norsk støtte: godt styresett og rettsstatsutvikling, energireform og -effektivisering, samt handelstilpasning. Alle prosjektene ble utarbeidet og gjennomført i nært samarbeid med ukrainske myndigheter. Av forvaltningshensyn har bistanden over tid blitt konsentrert om færre og større prosjekter. I februar i år var flere prosjekter i aktivitet, og noen har klart å fortsette selv etter invasjonen, enkelte i noe modifisert form.

Ukraina uttrykte første gang i 2016 ønske om norsk bistand til rehabilitering av sårede soldater, gjerne i form av behandling i Norge. Fra norsk side ble det på det tidspunktet vurdert som mer hensiktsmessig å gi ukrainske institusjoner kompetanse til å rehabilitere sårede i Ukraina. Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet etablerte derfor et helsesamarbeid der Folkehelseinstituttet, Sunnaas sykehus, RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region øst) og etterhvert Akershus universitetssykehus, inngår. Disse fire institusjonene har siden 2019 samarbeidet med relevante ukrainske partnere og bidratt med kapasitetsbygging og kompetanseoverføring.

Den humanitære situasjonen i Ukraina var alvorlig allerede før 24. februar. 2,9 millioner mennesker hadde behov for humanitær beskyttelse og assistanse ved begynnelsen av året. Norge har bidratt med humanitær bistand til Ukraina siden starten av konflikten i 2014. Støtten har vært basert på en vurdering av humanitære behov, og ble kanalisert gjennom partnere som ble vurdert å ha best tilgang, responskapasitet og som leverte i tråd med norske humanitære prioriteringer. Dette inkluderte FN, Røde Kors-bevegelsen, norske humanitære organisasjoner og humanitære mineaktører.

2. Hovedinnretningen på norsk støtte til Ukraina etter Russlands invasjon og svar på Ukrainas anmodninger om støtte

Den sikkerhetspolitiske situasjonen for Ukraina ble stadig verre gjennom vinteren 2021-22. Ukrainske myndigheter ba generelt om støtte og bistand fra sine partnere. Norske myndigheter hadde dialog om mulig norsk støtte, men ukrainsk side ønsket ikke oppmerksomhet om dette før krigsutbruddet. Det var også politisk kontakt mellom norske myndigheter og FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, i februar om økt norsk støtte i tilfelle forverring av konflikten. Også i disse samtalene ble behovet for en lav profil understreket.

Regjeringen handlet raskt da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Vi økte umiddelbart rammen for humanitær bistand til 250 millioner kroner til Ukraina og flyktningerespons i nabolandene. Tre dager senere, søndag 27. februar, annonserte regjeringen at rammen for humanitær og umiddelbar innsats skulle økes til totalt 2 milliarder kroner. 250 millioner kroner av disse ble hentet fra den opprinnelige bevilgningen til humanitær bistand for 2022, kap/post 150.70 Nødhjelp og humanitær bistand.

Regjeringens beslutning om å frigjøre 2 milliarder kroner kom som svar på Ukrainas generelle anmodning om bistand. Regjeringen ønsket å komme med et tidlig og tydelig signal til Ukraina og humanitære partnere om norsk støtte. Det var også viktig for oss å bidra raskt og robust med humanitær og umiddelbar innsats for å svare på behov som følge av krigshandlingene. Norge er en stor og anerkjent humanitær giver, og Utenriksdepartementet har betydelig erfaring med å legge til rette for rask innsats i krise og konfliktsituasjoner.

Tidlig i mars besluttet regjeringen at det skulle foreslås for Stortinget at bistandsbudsjettet forvaltet i Utenriksdepartementet skulle tilføres 1,75 milliarder kroner i tillegg til den rammen som var gitt i statsbudsjettet for 2022, og at dette skulle legges frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Stortinget besluttet, i tråd med regjeringens forslag, å bevilge 1,45 milliarder kroner til humanitære tiltak i Ukraina og flyktningrespons i nabolandene, og 300 millioner kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina. Utover dette har Norge så langt i 2022 bidratt med 50 millioner kroner fra kap/post 159.71 Europa og Sentral-Asia til budsjettstøtte til Moldova og 50 millioner kroner fra fra kap/post 162.71 Matsikkerhet, fisk og landbruk, til innsatsfaktorer i landbruket. Denne kapittelposten ligger under utviklingsministerens ansvarsområde.

Det er regjeringens vurdering at situasjonen i Ukraina har krevd en koordinert humanitær respons, og at det var viktig å fordele støtte raskt til organisasjoner som var etablert i landet, og som kunne respondere umiddelbart i den første fasen etter det russiske angrepet. Det er regjeringens vurdering at støtten, i tråd med etablert norsk humanitær politikk, i hovedsak bør gå gjennom organisasjoner og mekanismer som har erfaring med å arbeide med å redde liv og beskytte sivile i komplekse kriser og konfliktsituasjoner, mens de humanitære prinsippene, herunder nøytralitet og upartiskhet, ivaretas. Regjeringen besluttet å fordele støtten gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale humanitære organisasjoner. I tillegg kommer støtte gjennom EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM), som spiller en koordinerende rolle for bilateral materiellbistand og i evakuering av pasienter fra Ukraina til behandling i deltakerlandene. Norske bidrag til Ukraina gjennom denne mekanismen er også prioritert. Regjeringen redegjorde for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2022 at støtten skulle kanaliseres i henhold til ovennevnte.

Utenriksministeren har konstitusjonelt ansvar for den humanitære bistanden og for budsjettstøtte til Ukraina og Moldova. Utenriksdepartementet har koordinert arbeidet med fordeling av midler. Beslutninger om støtte har vært fattet i samråd med berørte statsråder og departementer.

Fordelingen av 2 milliarder kroner (1,958350 milliarder kroner) til Ukraina og nabolandene ser slik ut:

• FN-organisasjoner: 671 millioner kroner.
• Røde Kors-bevegelsen: 310 millioner kroner.
• Norske humanitære og internasjonale organisasjoner: 312 millioner kroner.
• EUs ordning for sivil beredskap: 365 millioner kroner, herunder 115 millioner kroner til medisinsk evakuering.
• Budsjettstøtte gjennom Verdensbanken: 300 millioner kroner.

Det alt vesentlige av rammen på 2 milliarder kroner i respons på krisen i Ukraina og nabolandene som følge av Russlands invasjon 24. februar 2022, er dermed fordelt. I tillegg til de nevnte 2 milliarder kroner, er det også fordelt 100 millioner kroner fra andre budsjettposter, herunder til budsjettstøtte til Moldova.

Norge har vært blant de største givere av humanitær bistand gjennom våren 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om videre støtte til Ukraina.

3. Anmodninger fra FN, Røde Kors-bevegelsen og internasjonale humanitære organisasjoner

FN, Røde Kors-bevegelsen og andre internasjonale humanitære organisasjoner har bedt om støtte til sin innsats i Ukraina både før og etter 24. februar 2022. Utenriksdepartementet har besvart organisasjonenes anmodninger, basert på en vurdering av de humanitære behovene og organisasjonenes responskapasitet.

I perioden som ledet opp til den russiske invasjonen av Ukraina arbeidet humanitære aktører, under ledelse av FN, med å oppdatere beredskapsplaner og planlegge for en storskala humanitær respons. Arbeidet ble gjort i tett samarbeid med myndighetene i Ukraina og nabolandene. Norsk kjernestøtte til de store humanitære FN-organisasjonene, utbetalt tidlig på året, bidro til at organisasjonene kunne igangsette dette arbeidet. Også Røde Kors-bevegelsen hadde betydelig tilstedeværelse i Ukraina, og drev med beredskapsplanlegging. Av de norske organisasjonene var Flyktninghjelpen og Redd Barna til stede i øst med norsk støtte.

Departementet fulgte utviklingen i den humanitære situasjonen og beredskapsarbeidet tett. Vi hadde dialog med de ulike aktørene både fra Oslo og fra våre FN-delegasjoner i Genève, Roma og New York.

Søndag 27. februar inviterte jeg representanter for norske humanitære organisasjoner til et møte i Utenriksdepartementet for å få deres vurdering av situasjonen, omfanget av de humanitære behovene og det operasjonelle handlingsrommet. Samme kveld annonserte regjeringen en økning i rammen til humanitær og umiddelbar innsats til totalt 2 milliarder kroner.

De påfølgende dagene lanserte FN, Røde Kors-bevegelsen og andre humanitære organisasjoner responsplaner og nødhjelpsappeller for å møte de raskt økende humanitære behovene i Ukraina og nabolandene.

Den internasjonale Røde Kors-komitéen og Det internasjonale forbundet av Røde Kors-foreninger kom med nødhjelpsappeller allerede 28. februar.

FN lanserte den humanitære responsplanen for Ukraina 1. mars. Denne erstattet da den opprinnelige responsplanen for innsatsen i Øst-Ukraina.

Også den humanitære planen for flyktningerespons i Ukrainas naboland ble lansert 1. mars. Denne innsatsen er ledet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og omfatter FN og andre humanitære organisasjoner med operasjonell innsats i nabolandene.

Basert på behovene i appellene og i tråd med norske prioriteringer for den humanitære innsatsen, bevilget regjeringen 9. mars de første bidragene til FNs innsats i Ukraina og naboland og til Røde Kors-bevegelsens innsats i Ukraina og nabolandene. I tiden etter har det blitt gjort flere tildelinger.

Fordelingen av bistand til Ukraina og nabolandene gjennom FN og Røde Kors-bevegelsen etter angrepet 24. februar, er slik:

• FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA): 66 millioner kroner
• FNs barnefond (UNICEF): 63 millioner kroner
• FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): 160 millioner kroner
• FNs befolkningsfond (UNFPA): 15 millioner kroner
• Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM): 62 millioner kroner
• Verdens matvareprogram (WFP): 300 millioner kroner
• Verdens helseorganisasjon (WHO): 5 millioner kroner

• Den internasjonale Røde Kors-komitéen (ICRC): 210 millioner kroner
• Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC): 100 millioner kroner

4. Anmodninger fra norske humanitære organisasjoner

Utenriksdepartementet har syv flerårige partnerskapsavtaler med seks norske humanitære organisasjoner. Flyktninghjelpen og Redd Barna hadde allerede fått godkjent støtte til innsats i Ukraina innenfor rammen av disse partnerskapene. Gjennom avtalene kan organisasjonene utløse fleksibel finansiering for umiddelbar innsats i nye eller forverrede kriser.

Flere organisasjoner var i tiden før og etter invasjonen i dialog med departementet om mulig utløsning av fleksible midler. Gitt omfanget av de humanitære behovene i Ukraina, samt ønsket om at innsatsen i Ukraina ikke skulle gå på bekostning av innsatsen i andre humanitære kriser, besluttet Utenriksdepartementet at de norske organisasjonene kunne søke om midler utenom rammen for de strategiske partnerskapsavtalene. Dette ble formidlet til organisasjonene i den løpende dialogen. Søknader om støtte til innsats i Ukraina og nabolandene som har tatt imot flyktninger har blitt godkjent fortløpende.

Under følger en oversikt over søknader fra norske humanitære organisasjoner:

Organisasjon	Anmodning	Kommentarer	Innvilget (støttenivå og dato for skriftlig informasjon til organisasjonen)
Norges Røde Kors	08.03: 100 mill. kr. Humanitær bistand med fokus på helse og beskyttelse	Det har vært løpende dialog med organisasjonen om utviklingen, behov og kapasitet.	11.03: 40 mill. kr. 08.04: 20 mill. kr.
Flyktninghjelpen	01.02: Implementeringsplan for 2022 under den strategiske partnerskapsavtalen, inkludert innsats i Ukraina 16,9 mill. kr   11.03: 200 mill. kr. Humanitær bistand med innsats i flere sektorer og beskyttelse	Det har vært løpende dialog med organisasjonen om utviklingen, behov og kapasitet. Søknader er revidert i tråd med utviklingen i situasjonen.	18.02: 16,9 mill. kr. 17.03: 40 mill. kr. 04.04: 20 mill. kr. (Moldova) 08.04: 40 mill. kr.
Kirkens Nødhjelp	15.03: 40 mill. kr. Humanitær bistand med fokus på vann, sanitær, hygiene, beskyttelse mot kjønnsbasert vold og menneskehandel.	Det har vært løpende dialog med organisasjonen om utviklingen, behov og kapasitet. Søknaden er blitt revidert i tråd med utviklingen i situasjonen.	28.03: 15 mill. kr. 07.04: 15 mill. kr.
Caritas Norge	04.03: 30 mill. kr. Humanitær bistand med fokus på beskyttelse, husly, matsikkerhet og hygiene.	Det har vært løpende dialog med organisasjonen om utviklingen, behov og kapasitet. Søknaden er blitt revidert i tråd med utviklingen situasjonen.	08.03: 15 mill. kr 05.04: 10 mill. kr (Moldova) 07.04: 5 mill. kr.
Norsk Folkehjelp	07.04: 15 mill. kr. Minerydding, primært anskaffelser av utstyr og kjøretøy. 14.06: 25 mill. kr. Etablering av fullskala mineryddingsprogram.	Det har vært løpende dialog med organisasjonen, som har nært samarbeid med State Emergency Service of Ukraine (SESU).	12.04: 10 mill. kr. 17.06: 25 mill. kr.
Redd Barna Norge	31.01: 2.2 mill. kr. Implementeringsplan for 2022 under den strategiske partnerskapsavtalen, inkludert innsats i Ukraina    09.03: 50 mill. kr. Humanitær bistand med fokus på beskyttelse av barn.	Organisasjonen har holdt departementet løpende informert om utviklingen.       01.04: Revidert søknad med ytterligere informasjon. Nytt budsjett på 30 mill. kroner, inkludert 15 mill. kroner av egne innsamlede midler.	08.02: 2.2 mill. kr 02.04: 15 mill. kr.
NORCAP	19.03: 25 mill. kr. Utsendelse av personell for styrking av den humanitære innsatsen.	NORCAP er en sivil beredskapsstyrke drevet av Flyktninghjelpen.   Utsending av personell til FN og nasjonale myndigheter i naboland for styrking av mottakskapasiteten. Det har vært løpende dialog med organisasjonen om utviklingen, behov og kapasitet.	08.04: 10 mill. kr.

5. EUs mekanisme for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism - UCPM)

Funksjon og ansvarsfordeling

Ukraina aktiverte EUs ordning for sivil beredskap (Union Civil Protection Mechanism - UCPM) 9. desember 2021. Bakgrunnen var en forverret situasjon på grensen mellom Belarus og Ukraina på grunn av migrasjonstilstrømming.

Ukraina anmodet igjen om støtte gjennom UCPM 15. februar. Anmodningen ble oppdatert 24. februar, og etter dette er det kommet jevnlige anmodninger om bistand gjennom UCPM.

33 land deltar i UCPM, inkludert Norge, EUs 27 medlemsland og fem øvrige land. I utgangspunktet kan ethvert land i verden anmode om bistand gjennom UCPM. FN-organisasjoner som UNICEF, UNHCR og WHO kan også sende anmodninger til mekanismen.

Når Ukraina sender anmodninger om bistand gjennom UCPM, gjør EUs koordineringssenter (ERCC) en første vurdering av anmodningen. Anmodningen videresendes så til alle deltaker- og medlemsland. Giverlandene vurderer om og i hvilken grad de har egnet utstyr og kapasiteter, som tilsvarer det som etterspørres og som kan leveres på en rask og relevant måte. Relevant i vurderingen er også og om en eventuell leveranse berører landenes egne beredskapsbehov.

Dersom materiell i det norske beredskapssystemet avgis som donasjon gjennom mekanismen, finansieres gjenkjøp over regjeringens humanitære budsjett (kap/post 150.70 Nødhjelp og humanitær bistand), forvaltet i Utenriksdepartementet. Ordningen er et supplement til den humanitære bistanden, og fungerer i hovedsak som kanal for varebistand direkte til ukrainske myndigheter, utsending av personell og medisinsk evakuering. Samarbeidet mellom EU og FN er tett.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er norsk kontaktpunkt for UCPM. DSB varsler om internasjonale hendelser, anmodninger om ressurser, kapasiteter og personell samt informasjon. Anmodningene sendes videre til relevant fagdepartement, direktorat og underliggende etat, som vurderer hva som er tilgjengelig for donasjon. Deretter legges det inn tilbud i UCPMs system og tilbudet aksepteres eller avslås av anmodningslandet. Når donasjoner skal iverksettes og pasienttransporter organiseres, håndterer DSB dette i samarbeid med relevante aktører.

De anmodningene som Norge mottar fra Ukraina gjennom UCPM håndteres fortløpende i et tverrdepartementalt samarbeid. Det er regelmessige møter med aktører i relevante departementer og underliggende etater for gjensidig informasjonsutveksling og vurderinger knyttet til bistandsanmodninger gjennom UCPM.

Samarbeidet ble etablert 4. mars, og både departementer og underliggende etater deltar. Opprinnelig deltok Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, med relevante underliggende etater. Etter hvert har også Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet kommet med, for å bidra inn i faglige vurderinger av anmodningene som kommer inn og hva Norge kan bidra med.

EUs ordning for sivil beredskap forvaltes i Norge av DSB på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Utenriksdepartementet har det faglige og økonomiske ansvaret for den humanitære bistanden, og gjør bistandsfaglige vurderinger av hva som til enhver tid er ansett å være best bruk av tilgjengelige midler for å møte de humanitære behovene til mennesker rammet av krigen. Øvrige fagdepartementer og underliggende etater vurderer hvorvidt det er relevant medisinsk utstyr, medisiner og annet beredskapsmateriell tilgjengelig for donasjon. Det er til avsatt 365 millioner kroner til arbeidet med donasjoner til og medisinsk evakuering fra Ukraina og nabolandene. Av dette er det i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet avsatt 100 millioner kroner til helsebistand og 115 millioner kroner til medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge og til andre land som mottar pasienter fra Ukraina gjennom UCPM.

Anmodninger om donasjoner gjennom mekanismen – leveranser fra Norge

Siden 15. februar 2022 har UCPM formidlet til sammen om lag 70 anmodninger om bistand til Ukraina til deltakerland i UCPM, se vedlegg 1. Dette antallet omfatter både nye og oppdaterte versjoner av anmodningene. Det er også formidlet et antall anmodninger fra Ukrainas naboland som er berørt av flyktningkrisen, og Norge har respondert på flere av disse.

Norge har vært blant de første til å levere bistand til Ukraina gjennom UCPM. Norge tilbød bistand i form av materiell til Ukraina første gang 1. mars. Så langt har vi bidratt med utstyr og tjenester til en verdi på om lag 142 millioner kroner (inkludert en leveranse under planlegging). Enkelte av forsendelsene har inneholdt materiell som svarer på behov for bistand fremmet i flere ulike anmodninger. Tilbud om donasjoner fra Norge er avslått én gang, og flere ganger for medisinsk evakuering.

Norge har også svart ut flere av anmodningene om utsendelse av medisinsk personell gjennom UCPM. Per 8. juni har Norge sendt seks personer med medisinsk bakgrunn til innsats i Ukrainas naboland.

Om medisinsk evakuering gjennom UCPM. Ansvarsfordeling og praksis

Etter Helse- og omsorgsdepartementets kartlegging av helseforetakenes kapasitet, besluttet regjeringen 14. mars at Norge skal bidra til medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina. 17. mars besluttet regjeringen å ta imot opptil 550 pasienter. Pårørende kommer i tillegg. Det første tilbudet om å ta imot pasienter ble lagt inn i UCPMs responssystem CECIS 18. mars. De norske tilbudene som er gitt fremgår av vedlegg 2 til dette brevet.

Ordningen med medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til Norge gjennom UCPM berører flere departementers og etaters ansvarsområder. Ansvarsfordelingen vil også avhenge av personens helsetilstand, om pasienten er voksen eller barn, om personen har familie eller ikke.

Utenriksdepartementet har ansvar for finansiering av transportkapasiteten.

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for vurderingene av om Norge har kapasitet og kompetanse til å tilby helsehjelpen som er nødvendig for den enkelte pasient, og for gjennomføring av den medisinske behandlingen.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for registering av pasientene etter ankomst, for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser i Norge, og for sikkerhet for de evakuerte (ved politiet), innreise- og oppholdstillatelser og tilbud om innkvartering i mottak (ved Utlendingsdirektoratet).

De som blir medisinsk evakuert skal også bosettes i kommunene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har det overordnede ansvaret for dette.

Anmodninger om medisinsk evakuering skjer gjennom faste prosedyrer innen UCPM. DSB formidler mottatte bistandsanmodninger til Nasjonalt koordineringssenter for medisinsk evakuering av ukrainere (NKS) på Oslo Universitetssykehus for vurdering, samt Helsedirektoratet. Dersom helsemyndighetene kan imøtekomme bistandsanmodningen, får DSB beskjed om dette og formidler dette tilbake til UCPM-registeret (CECIS).

Alle bistandsanmodninger om medisinsk evakuering blir sendt parallelt til alle land som bidrar i arbeidet i UCPM, og alle landene vurderer de samme anmodningene. En pasient kan få tilbud om medisinsk evakuering til flere land og kan velge hvor vedkommende reiser. I matrisen over medisinsk evakuering fremkommer anmodninger og tilbud, avslag og aksept.

I tillegg til medisinsk evakuering av sivile, har ukrainske myndigheter bedt om at sårede soldater blir evakuert for å avlaste et hardt presset helsevesen. Den første anmodningen som eksplisitt omfattet sårede soldater ble lagt inn i UCPM 23. april. DSB konsulterte med Utenriksdepartementet og EU om problemstillingen, og ble informert om at slike pasienter kan evakueres som del av ordningen med medisinsk evakuering. DSB behandlet derfor anmodningen i tråd med ordinære rutiner slik beskrevet ovenfor, og la inn tilbud om å ta imot tre pasienter til Norge. Disse pasientene ble imidlertid tatt imot av et annet europeisk land.

Justis og beredskapsdepartementet ble 25. april kontaktet av DSB med mulige problemstillinger knyttet til anmodningen om behandling av sårede soldater fra Ukraina, og kontaktet 26. april Utenriksdepartementet for å diskutere problemstillinger knyttet til slikt mottak. Norge har ikke tidligere erfaring med mottak av utenlandske sårede soldater under en pågående militær konflikt, jf. blant annet beskrivelsen i punkt 2 om at det under forrige regjering i 2016 ble vurdert som mer hensiktsmessig å gi ukrainske institusjoner kompetanse til å rehabilitere sårede i Ukraina fremfor behandling i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet ga dermed den 29. april DSB beskjed om ikke å legge inn  tilbud om behandling av sårede ukrainske soldater før man hadde gjort en helhetlig vurdering av spørsmålet knyttet til slikt mottak. Mottak av sårede ukrainske soldater reiser prinsipielle, praktiske og juridiske problemstillinger. Det var også nødvendig å foreta visse sikkerhetsmessige vurderinger. Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet vurderte de ulike problemstillingene på grundig måte i tiden fram til beslutning om mottak av også denne pasientgruppen. Regjeringen annonserte 31. mai at også sårede ukrainske soldater kunne omfattes av medisinsk evakuering. Dette ble så meddelt DSB. Justis- og beredskapsdepartementet sendte en revidert instruks om håndtering av medisinsk evakuering som inkluderer sårede ukrainske soldater til underliggende etater 3. juni. De første sårede soldatene ankom Norge 12. juni 2022.

Pr 22. juni er oversikten om medisinsk evakuering via UCPM slik:

• Antall anmodninger sendt gjennom UCPM: 874
• Antall tilbud om medisinsk evakuering gitt fra Norge via UCPM: 262
• Antall pasienter ankommet Norge: 67

Det er tre land i ordningen som hittil har tatt imot flere pasienter enn Norge, og to land som har tatt imot flere pasienter som var soldater da de ble såret. Det er femten land som nå har tatt imot pasienter gjennom ordningen og elleve land som har tatt imot sårede soldater.

Enkelte europeiske land mangler medisinsk transportkapasitet. Norge drifter et ambulansefly på vegne av UCPM. Norge dekker kostnadene for bruk av dette flyet i forbindelse med Ukraina-krisen, også ved transport til andre mottakerland. Norge har også tilbudt å stille til rådighet en medisinsk oppsatt Boeing 737 gjennom Forsvarets avtale med SAS, samt chartring av mellom- og storkapasitet til sittende pasienter og pårørende. Dette er tilbudt gjennom UCPM, der Norge dekker senderlandets kostnader for tjenestene. Norge har allerede bistått Danmark med transport av pasienter, og har avtalt prosedyrer for samarbeid med Tyskland om slik transportstøtte.

Kort om UCPM og forholdet til annen humanitær støtte

UCPM er norsk hovedkanal for direkte donasjoner av varebistand som medisiner og beredskapsutstyr til ukrainske myndigheter, evakuering av pasienter som skal behandles i Norge og utsendelse av medisinsk og annen ekspertise. Mekanismen utfyller regulær humanitær bistand gjennom øvrige kanaler, der også medisinsk utstyr, medisiner, landbruksinnsatser, mineryddingsutstyr, matvarer osv. benyttes på bakken og/eller doneres til lokale organisasjoner og ukrainske myndigheter.

For enkelte typer leveranser, herunder matvarer og mineryddingsutstyr, har regjeringen konkludert med at det er mer hensiktsmessig og effektivt at bistand kanaliseres gjennom humanitære organisasjoner. Utenriksdepartementet besluttet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, som ansvarlig departement for matvareberedskap, at det ikke var aktuelt med matvareleveranser fra norske beredskapslagre. Bakgrunnen er det høye prisnivået i Norge. Departementene vurderte det derfor som mer effektiv bruk av bistandsmidler å bevilge midler til Verdens matvareprogram (WFP) for deres innsats for matsikkerhet i Ukraina. Mineryddingsutstyr, som det også er anmodet om gjennom UCPM, er fra norsk side levert gjennom Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp er nå i ferd med å etablere et større mineryddingsprogram i Ukraina.

Vedlegg 1 er en liste over de bistandsanmodninger som er mottatt og vurdert på norsk side, hva det ble anmodet om og om og i så fall når anmodningen er svart ut med tilbud fra Norge.

6. Anmodning gjennom ulike internasjonale samarbeidsorganisasjoner

En rekke departementer har mottatt ulike former for bistandsanmodninger gjennom sine internasjonale samarbeidspartnere. Generelt vil det enkelte fagdepartement være ansvarlig for henvendelser fra sine internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Henvendelser kan ha konsekvenser for andre departementers ansvarsområder. I flere saker som vedrører en internasjonal organisasjon som det ikke normalt ytes bistand gjennom, vil det være et samarbeid mellom fagdepartement og Utenriksdepartementet, med tanke på bruk av bistandsmidler. Slike saker håndteres da i et samarbeid mellom departementene og ansvaret vil være delt mellom statsrådene.

Ved spørsmål om bistand vil dette håndteres av vedkommende fagdepartement, dersom dette departementet disponerer budsjettmidler til slik bistand.

Verdensbanken

Utenriksdepartementet mottok 2. april en anmodning fra Verdensbankens ledelse om norsk støtte til Ukraina og til tiltak for å begrense globale ringvirkninger av krigen. Under Verdensbankens årsmøte 21. april anmodet ukrainske myndigheter og Verdensbanken om gavebistand til Ukraina. Verdensbanken viste til sitt flergiverfond som en mulig kanal. Som nevnt over, har Norge gitt totalt 300 millioner kroner i budsjettstøtte gjennom Verdensbankens flergiverfond, blant annet som svar på disse anmodningene.

Verdensbankens garantiinstitutt (MIGA) ba om bistand til fondet Conflict-Affected and Fragile Economies Facility (CAFEF) for å støtte privat sektor-innsatser i Ukraina, under et møte med statssekretær i Utenriksdepartementet 16. juni. Saken er under behandling i departementet.

Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling

Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) fremmet 21. april en anmodning om støtte til mat- og energisikkerhet (spesielt gasslagring) i Ukraina i møte med Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. 6. mai besluttet utviklingsministeren å fordele 50 millioner kroner til EBRD for å støtte landbrukssektoren i Ukraina.

I forkant av bankens årsmøte 10.-12.mai mottok finansministeren 27. april et brev fra EBRDs president, Odile Renaud-Basso, hvor det anmodes om norsk støtte til Ukraina. Brevet var en anmodning om støtte av mer generell art og ikke sektorspesifisert. Brevet er foreløpig ikke besvart.

Som oppfølging av besøket 21. april gjentok EBRD under årsmøtet i mai en forespørsel til alle medlemsland om bistand til et konkret prosjekt om energisikkerhet gjennom gasslagring i Ukraina. Dette ble så fulgt opp med et brev fra bankens ledelse til finansministeren datert 17. mai. EBRD peker på at tidsperspektivet er kritisk da gassen trengs før neste kuldeperiode som starter tidlig høst. Gasslagringen vil i stor grad inkludere støtte til humanitære formål. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning om støtte til prosjektet, og brevet er derfor ikke besvart.

OECD

OECDs generalsekretær sendte 11. april brev til landbruks- og matministeren. Brevet oppfordret norske myndigheter til å finansiere innsatsmidler til landbrukssektoren i Ukraina, for å opprettholde produksjonen i Ukraina sammen med kommersielle aktører. Brevet er ikke fulgt opp overfor OECD, men støtte til landbruksformål er blant annet gitt gjennom EBRD, som nevnt over.

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

Utenriksdepartementet ved ambassaden i Haag mottok 4. april 2022 en verbalnote fra Ukraina gjennom OPCWs sekretariat. UD videresendte anmodningen til DSB som koordinerende enhet for slike forespørsler. DSB kunne informere om at store deler av materialisten anmodet fra Ukraina også var forespurt gjennom andre kanaler. Etter dialog med DSB og Justis- og beredskapsdepartementet sendte ambassaden i Haag en verbalnote til OPCW datert 29. april om at anmodningen var mottatt og ville vurderes i sammenheng med andre likelydende anmodninger som Norge hadde mottatt gjennom flere kanaler og at disse ville koordineres tett med NATO og EU.

Verdenspostforeningen

Samferdselsdepartementet mottok en anmodning fra FN-organisasjonen Verdenspostforeningen (UPU) i brev datert 22. mars 2022. UPU ber om bistand til den ukrainske postoperatøren Ukrposhta, gjennom prosjekter initiert av UPU sitt støttefond Emergency and Solidarity Fund. Etter dialog med Utenriksdepartementet ble anmodningen besvart i brev av 11. april 2022. Det ble ikke gitt støtte fra Norge til dette initiativet, men det ble nevnt at Norge støtter Ukraina gjennom andre kanaler.

Den internasjonale organisasjon for maritime navigasjonsinnretninger og tjenester

Kystverket mottok 5 mai, via Den internasjonale organisasjon for maritime navigasjonsinnretninger og tjenester (IALA), en generell anmodning om bistand til Ukraina. Anmodningen ble sendt til samtlige medlemsland. Kystverket er underlagt nærings- og fiskeridepartementet. Ingen bistand er innvilget på nåværende tidspunkt.

Donasjon av IKT-utstyr i samarbeid med EU

Under et uformelt ministermøte om elektronisk kommunikasjon og digitale tjenester i Paris 8. og 9. mars, tok Frankrike initiativ til å koordinere innsamling av IKT-utstyr til Ukraina. Norge har stilt seg bak dette initiativet, og Kommunal- og distriktsdepartementet har tatt kontakt med mobil- og bredbåndstilbydere og andre aktører for å samle inn utstyr som er relevant å donere til Ukraina. Det er i første rekke snakk om brukt utstyr. KDD har vært i tett dialog med den ukrainske ambassaden, som sikrer at utstyret blir sendt til myndighetene i Ukraina. Til nå har syv selskap og en kommune bidratt med utstyr.

7. Anmodninger direkte fra ukrainske myndigheter

Det er løpende kontakt mellom norske og ukrainske myndigheter gjennom den ukrainske ambassaden i Oslo og Norges ambassade i Kyiv. Norske myndigheter har løpende kontakt med ukrainske myndigheter på alle nivåer. Både politisk ledelse og embetsverk har gjentatte ganger møtt representanter for ukrainske myndigheter gjennom bilaterale møter, møter med den ukrainske ambassaden i Oslo og den norske ambassaden i Kyiv, i tillegg til i multilaterale sammenhenger.

Norske myndigheter har gjennom møter og skriftlig fått en rekke anmodninger fra ukrainske myndigheter. En del av anmodningene er ikke kun kommunisert til norske myndigheter, men er også formidlet gjennom andre kanaler, som EUs sivile beredskapsmekanisme. Noen anmodninger gjelder konkrete prosjekter, andre mer generelle henvendelser om støtte. Anmodningenes er vurdert i forbindelse med den totale fordelingen av norsk innsats.

I det videre redegjør vi for konkrete henvendelser fra ukrainske myndigheter. Redegjørelsen er systematisert etter hvilket departement som mottok anmodningen:

Utenriksdepartementet har hatt kontinuerlig dialog med ukrainske myndigheter, særlig ambassaden i Oslo. Jeg forstår ikke komitéen slik at den ønsker en fullstendig oversikt over all kontakt departementet har hatt med ukrainske myndigheter, og det redegjøres derfor ikke i detalj for denne her.

Utenriksdepartementet mottok 27. februar et brev fra Ukrainas ambassadør. Brevet viste til et forestående møte samme dag mellom utenriksministeren og norske humanitære organisasjoner. Vedlagt brevet lå en liste som spesifiserte humanitære behov i Ukraina

Utenriksdepartementet mottok 17. mars en note fra den ukrainske ambassaden. Noten henviste til et vedlagt brev fra Ukrainas minister for kommunal og regional utvikling. I brevet ber ministeren om bistand til å finansiere husly for internt fordrevne. Brevet ble sirkulert til en rekke land.

Utenriksdepartementet mottok to noter fra Den ukrainske ambassaden 25. mars. Den ene noten viste til et brev fra Ukrainas økonomiminister til uspesifiserte partnere. Brevet er en anmodning om leveranser av matrasjoner. Den andre noten viser til et brev fra Ukrainas minister of Social Policy. Brevet informerer om en kanal for direkte humanitær støtte til ukrainske myndigheter og oppfordrer en rekke land til å gi støtte gjennom denne kanalen. Brev med anmodning om matvareleveranser er mottatt av flere instanser.

Utenriksdepartementet mottok 9. juni et brev fra den ukrainske ambassaden i Oslo. Brevet beskrev «Ten steps for Norway to help Ukraine», og inneholder anmodninger om politisk og økonomisk støtte.

Fra norsk side har vi, for å sikre koordinert innsats og rask respons, valgt å imøtekomme ukrainske anmodninger om materiell og medisinsk bistand gjennom UCPM. For å imøtekomme ukrainsk behov for matvarebistand, har regjeringen besluttet også å bidra med 300 millioner kroner til Verdens matvareprogram som omtalt over i punktet om støtte via FN-systemet.

Det har som nevnt over vært avholdt flere møter mellom Utenriksdepartementet og Den ukrainske ambassaden. Den ukrainske ambassaden har i enkelte møter fremført ønsker om mer bilateral humanitær støtte, for eksempel i møte mellom ambassaden og embetsverket i Utenriksdepartementet 25. mars. Fra norsk side har vi redegjort for de overordnede prinsippene for norsk humanitær støtte og for den støtten som går gjennom humanitære organisasjoner og EUs sivile beredskapsmekanisme (UCPM). Blant annet etter dialog med ambassaden besluttet departementet å innvilge 200 millioner kroner i budsjettstøtte. Beløpet er senere økt til 300 millioner kroner.

Under møtet 25. mars ble også henvendelsen om bistand til energi-sektoren i Ukraina via organisasjonen Energy Community overrakt Utenriksdepartementet, se omtale under henvendelser til Olje- og energidepartementet.

Ukrainas statsminister Shmyhal sendte 12. april brev til statsministeren og sentralbanksjefen. Shmyhal ba der om norsk støtte i form av viderelån av en andel av Norges spesielle trekkrettigheter i IMF. Forespørselen ville, hvis innvilget, tilsvare støtte på om lag 4,3 milliarder kroner. Anmodningen ble vurdert av Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. I brev datert 22. juni meddelte statsminister Støre at Norge ikke ville etterkomme anmodningen. Dette var også begrunnet med Norges ønske om å gi gavebistand og på den måten ikke bidra til større utenlandsgjeld for Ukraina.

Barne- og familiedepartementet har mottatt flere henvendelser fra Den ukrainske ambassaden om ulike sider ved enslige mindreårige ukrainske flyktninger i Norge. Det har vært løpende dialog med mellom departementet og ambassaden, og det redegjøres ikke i detalj for denne her.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har mottatt en rekke henvendelser fra ukrainske barnevernstjenester med informasjon om ukrainske lover og regler, anmodning om at norske myndigheter bistår ukrainske barn i Norge og informasjon om barnevernssystemet i Ukraina. Henvendelsene er tatt til etterretning og informasjonen brukes til å veilede norske myndigheter.

Klima- og miljødepartementet har mottatt en anmodning fra det ukrainske miljøverndepartementet 14. mars 2022. Tilsvarende anmodning ble fremsatt av Den ukrainske ambassaden 22. mars 2022. Anmodningen gjelder beskyttelsesutstyr til skog- og parkvoktere. Saken ligger til behandling i departementet.

Kommunal- og distriktsdepartementet mottok 19. april brev fra ukrainske myndigheter med spørsmål om å bidra med IKT-utstyr. Denne henvendelsen sammenfalt i stor grad med det internasjonale initiativet for innsamling av IKT-utstyr (omtalt over). Henvendelsen er ikke svart ut særskilt.

Kunnskapsdepartementet mottok i begynnelsen av mars en anmodning fra det ukrainske Kunnskapsdepartementet om å gjøre ukrainske læringsressurser kjent i Norge. Anmodningen ble fulgt opp av departementet i et møte med Det ukrainske kunnskapsdepartementet 30. mars og videre via underliggende direktorat. Utdanningsdirektoratet har lagt informasjon om ukrainsk fjernundervisningstilbud på sine hjemmesider: Barnehage og opplæring for ukrainske barn og unge (udir.no) Udir.no er hovedkanalen for informasjon til utdanningssektoren.

Kunnskapsdepartementet mottok 12. mai en anmodning fra Det ukrainske kunnskapsdepartementet, via ambassaden i Oslo. Anmodningen gjelder tilrettelegging for opptaksprøver til høyere utdanning i Ukraina for ukrainske personer som nå befinner seg i Norge og som ønsker å søke høyere utdanning i Ukraina. Anmodningen er sendt til alle europeiske land. Likelydende henvendelse ble også sendt ut av ukrainske myndigheter via OECD. Ansvarlig statsråd er forsknings- og høyere utdanningsministeren. Saken har vært til behandling i departementet, som har fulgt opp saken i samarbeid med fylkeskommunene, direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, universitetene og høgskolene. Departementet mottok en purring 7. juni. Departementet har svart ut anmodningen fra ukrainske myndigheter 14. juni og informert om at det kan legges til rette for opptaksprøver til ukrainsk høyere utdanning i Norge med bistand fra departementet og utvalgte UH-institusjoner. Ukrainske myndigheter har meldt tilbake at det likevel ikke vil være behov for å gjennomføre slike eksamener i Norge.

Kunnskapsdepartementet mottok 14. juni en anmodning fra den ukrainske ambassaden i Oslo om å spre informasjon til norske universitet og høgskoler om initiativet Ukrainian Global University. Ansvarlig statsråd er forsknings- og høyere utdanningsministeren. Anmodningen ble videreformidlet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse samme deg, som sprer informasjonen videre til norske UH-institusjoner.

Samferdselsdepartementet mottok en henvendelse fra den ukrainske transportministeren den 27. februar. Henvendelsen ble besvart av samferdselsministeren 21. april. Svarbrevet uttrykker støtte til ukrainske myndigheter og viser til den støtten Norge gir, både humanitært og militært.

Statens vegvesen har mottatt en henvendelse fra State Service of Ukraine for Transport Safety 1. juni om materiellbistand. Henvendelsen er oversendt Samferdselsdepartementet for behandling. Saken ligger til behandling i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet ble 4. april kontaktet av den ukrainske ambassaden med anmodning om konsultasjoner om kansellering av russiske fiskefartøys kvoter i norsk økonomisk sone. Henvendelsen ble svart ut administrativt av departementet etter dialog med ambassaden. I svaret ble det lagt vekt på at Norge fordømmer Russlands invasjon av Ukraina og at Norge ikke innfører ensidige sanksjoner, men står sammen med nærstående i dette arbeidet, samtidig som Norge vil opprettholde fiskerisamarbeidet med Russland for å sikre bærekraftig forvaltning av ressursene i havområdene. Departementets svar ble koordinert med Utenriksdepartementet.

Norsk Romsenter har mottatt en henvendelse fra Ukrainas ambassadør til Norge datert 11. april 2022. I henvendelsen ber ambassadøren om støtte for å fremskynde prosessen for ukrainsk medlemskap i Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA). Henvendelsen er ikke fulgt særskilt opp på departementsnivå.

Olje- og energidepartementet møtte Ukrainas ambassadør 7. mars. I møtet anmodet ambassadøren om norsk støtte til ukrainske energiselskaper gjennom et fond forvaltet av Energy Community Secretariat i Wien. Olje- og energidepartementet har hatt kontakt med Utenriksdepartementet om norsk støtte gjennom fondet. Saken ligger til behandling. Departementet har i tillegg mottatt henvendelser direkte fra The Energy Community Secretariat om muligheten til å bistå med opprettholdelse av energiforsyning.

Helse- og omsorgsdepartementet mottok 18. april en note fra Ukrainas ambassade i Oslo. Vedlagt noten lå et brev fra Yuliia Laputina, minister for veteransaker, til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. I brevet uttrykker Laputina ønske om at Norge, sammen med andre internasjonale partnere, gir støtte til ulike rehabiliteringstiltak for sårede soldater og krigsveteraner. I brevet uttrykker Laputina ønske om at Norge, sammen med andre internasjonale partnere, gir støtte til ulike rehabiliteringstiltak for sårede soldater og krigsveteraner. Det er ikke mottatt noen purring på anmodningen, men brevet ble også overrakt helse- og omsorgsministeren i et møte med Ukrainas ambassadør 29. april. Anmodningen er besvart i brev fra helse- og omsorgsministeren datert 16. juni, oversendt Norges ambassade i Kyiv for overbringelse til veteranminister Laputina.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underordnet Helse- og omsorgsdepartementet. Som fagdirektorat for Utenriksdepartementet er DSA delegert myndighet for forvaltning av tilskuddsmidler over regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø. Midlene finansieres over Utenriksdepartementets kapittel 118.70 og 159.71. Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022, har DSA mottatt en rekke henvendelser fra ukrainske partnere om støtte til konkrete leveranser.

Den 1. mars mottok DSA henvendelse om bistand fra Rivne kjernekraftverk via Institutt for energiteknikk (IFE). 10. mars mottok DSA henvendelse fra State Border Guard Service of Ukraine (SBGS), sendt via Nordisk Sikkerhet AS. Det ble besluttet å støtte SBGS og Rivne kjernekraftverk med radiosamband og personlig utstyr. Det er mottatt reviderte anmodninger fra SBGS om behov for utstyr av 31. mars, 14. april og 21. april.

Energoatom/Rivne kjernekraftverk henvendte seg i brev til DSA 24. mars med forespørsel om anskaffelse av utstyr for testing av driftssikkerhet Rivne kjernekraftverk. DSA besluttet å innvilge støtte til dette. Ny forespørsel fra Energoatom/Rivne kjernekraftverk om teknisk utstyr for å ivareta overvåkning av driftssikkerheten mottatt 12. april.

DSA mottok henvendelser fra den ukrainske strålevernsmyndigheten SNRIU 4. og 16. april med forespørsler om å bidra til bedring av atomsikkerheten i Ukraina etter den russiske invasjonen. DSA innvilget støtte SNRIU. Ny forespørsel om utstyr fra SNRIU mottatt 27. april.

Henvendelse av 11. april via Nordisk Sikkerhet fra SSS EcoCentre, om utstyr til radioaktivitetsmålinger i Tsjernobylsonen er under vurdering.

Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har påtatt seg en koordinerende rolle og sendte ut en samlet liste over behovene innmeldt fra de ukrainske strålevernsmyndighetene 22. april. Den norske støtten koordineres både med IAEA og SNRIU. Midlene til Ukraina på atomsikkerhetsområdet blir jevnlig diskutert i internasjonale fora som G7 globalt partnerskap og Information Sharing Initiative. DSA har via DSB innrapportert bistand fra atomhandlingsplanens tilskuddsmidler til EUs koordineringsmekanisme UCPM. DSA er i nær kontakt med strålevernsmyndighetene i Sverige (SSM) og Finland (STUK), som begge vurderer bidrag til den støtten DSA yter til ukrainske partnere.

Innenfor Justis- og beredskapsdepartementets område har politiet v/Kripos mottok 16. mars anmodning fra ukrainsk politi om bistand i form av blant annet førstehjelpsutstyr. Etter bistand fra Justis- og beredskapsdepartementet og rask behandling i Utenriksdepartementet, ble etterspurt utstyr overlevert ukrainsk politi 3. mai.

8. Anmodninger relatert til flyktninger

Norge signaliserte tidlig at vi ville ta imot flyktninger fra Ukraina Statsministeren sa i en pressekonferanse 25. februar at Norge ville samarbeide tett med EU og bidra aktivt til å finne felles løsninger, herunder at Norge var positiv til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet (bl.a. gjengitt av NRK). Statssekretær Astrid Bergmål i Justis- og beredskapsdepartementet gjentok dette budskapet i møter med FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, generaldirektøren for IOM, Antonio Vittorino, m.fl., 28. februar. Disse signalene ble sendt på bakgrunn av utvikling i krisen, uten at det foreslå en direkte og bilateral anmodning fra ukrainske myndigheter.

Norge mottok 28. februar 2022 en skriftlig anmodning fra Moldova om å relokalisere flyktninger til Norge fordi belastningen på landet var stor. Henvendelsen var rettet til land med diplomatisk representasjon i Moldova. Anmodningen fra Moldova var ikke tallfestet, men gjaldt bistand til å overføre «some of the refugees» Moldova hadde mottatt fra Ukraina. Ansvaret for den videre oppfølgingen av anmodningen fra Moldova lå under Justis- og beredskapsministeren.

Justis- og beredskapsdepartementet undersøkte deretter om andre europeiske land hadde tatt stilling til anmodningen og uttrykte åpenhet for å bidra, men da fortrinnsvis innenfor rammen av et europeisk samarbeid. Det ble også tatt kontakt med Europakommisjonen om eventuelle planer for en koordinert prosess fra deres side, i lys av tidligere relokaliseringsinitiativer. Høykommissæren for flyktninger, Filippo Grandi, besøkte Norge 8. mars, og budskapet om at Norge var åpne for å ta imot ukrainske flyktninger fra Ukrainas naboland ble gjentatt av hhv. statsministeren, utenriksministeren og justis- og beredskapsministeren.

Europakommisjonen inviterte 14. mars 2022 Norge til å delta i Europakommisjonens Solidaritetsplattform. Solidaritetsplattformen er Kommisjonens møteplattform for håndtering av fordrevne fra Ukraina og fordeling av bidrag mellom europeiske land. Her deltar EUs medlemsland og Schengen-assosierte land. Kommisjonen opplyste at felleseuropeiske prosedyrer for overføring av fordrevne fra Moldova var på dagsorden i de påfølgende møtene i Solidaritetsplattformen.

Regjeringen annonserte 17. mars 2022 å tilby Moldova overføring av 2 500 fordrevne til Norge. Samtidig besluttet regjeringen å tilby medisinsk evakuering av 550 pasienter med pårørende (se redegjørelse om dette over).

Justis- og beredskapsdepartementet sendte svar til moldovske myndigheter 21. mars, ved Moldovas ambassade i Stockholm og Moldovas Innenriksdepartement. Der orienterte departementet om Norges tilbud om å overføre 2 500 fordrevne fra Ukraina fra Moldova til Norge. Det ble videre opplyst at vi ønsket overføring innenfor rammen av en EU-koordinert prosess.

23. mars 2022 ble instruks GI-05/2022 Overføring fra Moldova til Norge av personer fordrevet fra Ukraina sendt fra Justis- og beredskapsdepartementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Instruksen ber UDI planlegge og gjennomføre overføringen av fordrevne fra Moldova i samarbeid med politiet.

Norge har siden 16. mars 2022 deltatt i Solidaritetsplattformens ukentlige møter hvor vi har tatt del i prosessen knyttet til utforming av felleseuropeiske prosedyrer for overføring av fordrevne fra Moldova. Det var bred enighet blant deltakerlandene om at felleseuropeiske prosedyrer var det rammeverket som best sikret en ordnet og forsvarlig prosess for overføringen. FNs høykommissær for flyktninger anbefalte også landene å avvente overføring til disse prosedyrene var på plass. Parallelt ble det gjennomført enkelte piloter med overføring til bl.a. Tyskland og Østerrike. Dette ga nyttig kunnskap om den praktiske gjennomføringen, og erfaringene ble integrert i arbeidet med felles prosedyrer. De felleseuropeiske prosedyrene som ble utarbeidet ligger til grunn for Instruks GI-05/2022 nevnt ovenfor.

Overføringen av fordrevne fra Moldova viste seg raskt å være mer tidkrevende enn forventet. Dette fordi fordrevne fra Ukraina som oppholder seg i Moldova ønsket å bli i landet for snarlig å vende tilbake til Ukraina når situasjonen tillot det. Dette var tidligere varslet som en utfordring i forbindelse med pilotoverføringen fra Moldova til Østerrike.

Den første overføringen av fordrevne personer fra Moldova til Norge fant sted den 21. mai 2022 med ankomst til Norge påfølgende dag. Etter dette er det gjennomført en overføring 8. juni 2022, også denne gangen for 14 personer. Det er nå planlagt jevnlige overføringer annenhver uke fremover. Hvorvidt denne fremdriftsplanen kan gjennomføres er betinget av flere forhold, herunder situasjonen i Ukraina og i Moldova.

9. Avslutning

Norge har vært blant de største givere av humanitær bistand til Ukraina. Ukraina vil trenge humanitær hjelp i lang tid. Det vil være naturlig at Norge i tiden som kommer også deltar i utformingen av og bidrar inn til den store, felles innsatsen som blir nødvendig for gjenoppbyggingen av et ødelagt land, sammen med våre nordiske naboer, EU, USA og andre givere, i dialog med Ukraina. Det vil være naturlig at Norge i tiden som kommer også deltar i utformingen av og bidrar inn til den store, felles innsatsen som blir nødvendig for gjenoppbyggingen av et ødelagt land, sammen med våre nordiske naboer, EU, USA og andre givere, i dialog med Ukraina. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre innretning av norsk støtte til Ukraina.

Vennlig hilsen
Anniken Huitfeldt

• Vedlegg 1 Anmodninger gjennom UCPM
• Vedlegg 2 Tilbud og aksept, medevac