Svar på spørsmål om initiativ til regulering av våpensystemer

Skriftlig spørsmål nr. 1999 (2021-2022).
Datert 09.05.2022

Fra representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til utenriksministeren:
På et ekspertgruppemøte under FN-konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW) i mars 2022, forpliktet en gruppe bestående av 23 land seg til å «work collaboratively to prohibit autonomous weapons systems that are not sufficiently predictable or controllable to meet legal requirements». Hvorfor var ikke Norge et av disse landene og hvordan vil regjeringen ta nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer uten å være en del av denne gruppen?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen varslet i Hurdals-plattformen at vi vil «bringe det internasjonale våpenkontroll- og nedrustningsarbeidet videre, etterse at forbudene mot klasevåpen og landminer overholdes, og ta nødvendig initiativ for å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer». Etter regjeringsskiftet i oktober har arbeidet for bedre å regulere utviklingen av selvstyrte våpensystemer vært i en kartleggingsfase for å avklare hvilke arenaer og prosesser norske myndigheter nå bør prioritere for å kunne bidra til reell framgang og resultater i dette arbeidet.

Russlands angrepskrig mot Ukraina representerer et sikkerhetspolitisk veiskille. Krigen vil ha konsekvenser for internasjonalt samarbeid og nedrustning og rustningskontroll, prosesser som også før krigen dessverre var preget av stillstand og tilfeller av tilbakeslag. I tillegg har krigen også påvirket det nevnte kartleggingsarbeidet om en framtidig norsk rolle.

Internasjonalt har det viktigste arbeidet for regulering av autonome våpensystemer så langt foregått i den mellomstatlige ekspertgruppen i rammen av Konvensjonen om visse konvensjonelle våpen (CCW). Tross klar framgang og stadig bredere enighet om sentrale elementer i et normativt og operasjonelt rammeverk i løpet av 2021, klarte gruppen ikke å samle konsensus om en substansiell rapport til CCWs tilsynskonferanse i desember. Dette var skuffende og ble beklaget sterkt også fra norsk side.

Ekspertgruppens møte i mars 2022 ble ikke overraskende preget av krigen i Ukraina og Russlands motstand mot å videreføre arbeidet i gruppen som planlagt. Likevel kunne gruppen fortsette en uformell diskusjon basert på sitt mandat om å vurdere ulike opsjoner for regulering av autonome våpensystemer. Flere konstruktive forslag ble fremmet, inkludert et veikart for utviklingen av et folkerettslig bindende instrument under CCW, en «atferdskodeks» med sentrale prinsipper og bestepraksis, samt et forslag om å utarbeide en studie av den internasjonale humanitærrettens anvendelse på autonome våpensystemer.

At en fra norsk side ikke sluttet seg til den nevnte erklæringen fra 23 land innebærer ikke på noen måte en svekkelse av regjeringens ambisjoner om å bidra til nødvendige initiativ for å regulere utviklingen av selvstyre våpensystemer. Erklæringen fra de 23 landene representanten refererer til, ble presentert like før møteslutt og distribuert først i etterkant. Initiativtakerne søkte støtte hos flere land, men ga liten mulighet til å påvirke innholdet i erklæringen. Selv om store deler av teksten kunne ha samlet betydelig bredere støtte, inneholdt den også elementer som ikke ivaretok nyanser i ulike nasjonale posisjoner.

Erklæringen inneholder blant annet omtale av CCW som ble oppfattet å signalisere en intensjon om å innlede forhandlinger om regulering av autonome våpensystemer utenfor Konvensjonens rammer. Fra et norsk ståsted utgjør CCW per i dag den foretrukne ramme for diskusjonen om regulering av autonome våpensystemer. Selv om framdriften i ekspertgruppen for tiden hemmes av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, vil et eventuelt initiativ om å flytte prosessen ut av CCW være feil signal nå. En effektiv regulering av autonome våpensystemer forutsetter bred oppslutning. Dersom viktige militærmakter ikke slutter seg til reguleringen, risikerer de deltakende landene å få redusert sin relative forsvarsevne. Det vil vanskeliggjøre framskritt.

Samtidig utelukker heller ikke regjeringen at det vil kunne bli nødvendig å bidra til initiativ utenfor rammene for CCW for å få framgang i arbeidet for å regulere selvstyrte våpensystemer. Et slikt eventuelt initiativ vil i så fall skje i samarbeid med nærstående land og allierte.

Ekspertgruppen i CCW har bidratt vesentlig til økt forståelse, innsikt og oppmerksomhet om de utfordringene den raske teknologiske utviklingen innen moderne våpensystemer innebærer. Det er derfor naturlig å bygge på denne kompetansen og inntil videre fortsette diskusjonene om regulering av autonome våpen i denne rammen.