Svar på spørsmål om internasjonalt regelverk for antibiotika

Skriftlig spørsmål nr. 2871 (2021-2022).
Datert 12.09.2022

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:
Hva gjør regjeringen og utenriksministeren for å følge opp Norges arbeid med å få på plass et internasjonalt regelverk for å sikre bærekraftig, global tilgang til antibiotika, og hvilke ressurser settes av til dette?

Utenriksministerens svar:
Norge arbeider bredt og helhetlig for å for å sikre tilgang til effektive antibiotika, fra å forebygge sykdom og redusere behovet for antimikrobielle legemidler, til å redusere feilbruk og fremme innovasjon. Det er anslått at nærmere 6 millioner mennesker i verden dør hvert år pga manglende tilgang til antibiotika. I tillegg til at det er viktig at de får tilgang, er det også viktig at antibiotikabehandlingen fungerer. Derfor er kampen mot antibiotika resistente bakterier avgjørende for å sikre bærekraftig tilgang til antibiotika. En global handlingsplan ble vedtatt i Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2015 i nært samarbeid med Verdens ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) samt Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH). Regjeringen jobber for at de tre organisasjonene styrker sin normative rolle på antibiotika-området og følger opp handlingsplanen.  

Det er dialog med sivilt samfunn om regjeringens arbeid for å bidra til et internasjonalt regelverk på antibiotika-feltet. Antibiotika-kampanjen, der Leger uten grenser, Bellona, Kreftforeningen, Folkerettsinstituttet og Rethink Food inngår, møtte Utenriksdepartementet på statssekretærnivå før sommeren og redegjorde for sine ønsker.

I Norge har vi strenge bestemmelser for antibiotikabruk, og meget lav bruk av antibiotika i matproduksjon og landbruket. Det er gledelig at 117 land har forpliktet seg til nasjonale planer for regulering av antibiotikabruk. Erfaringene fra pandemien har vist at helsesikkerhet er et globalt anliggende som krever samarbeid mellom stater. Vi arbeider langs flere spor. Norge støtter arbeidet som er iverksatt i WHO med sikte på å enes om et internasjonalt  pandemi-instrument, en mulig pandemitraktat. Det er flere som arbeider for å inkludere antibiotika-tilgang og regler for å hindre antibiotika-resistens i dette arbeidet. Helse- og omsorgsministeren tok dette opp i diskusjon med kolleger under helseforsamlingens møte  i mai i år. Noen av argumentene for dette er at risikoene for å utvikle antibiotika-resistens er dels overlappende med hensyn til sammenhengen mellom dyrehelse og folkehelse, og at tiltak som bedre overvåkning vil være nødvendig for både pandemier og antimikrobiell resistens (AMR). Dette er relevant med hensyn til spørsmålet om nødvendigheten av en eventuell egen antibiotika-konvensjon.  

Både Utenriksdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet for å sikre bærekraftig global tilgang til antibiotika. Nevnte departementer vil høsten 2022 innlede et arbeid for å revidere den nasjonale norske antibiotika-strategien. Målet er at den reviderte strategien skal inneholde internasjonale komponenter. På den måten vil den kunne være med på å styre Norges arbeid for å bidra til å få et internasjonalt regelverk på plass.

Norge, gjennom Helse- og omsorgsdepartementet og deres underliggende etater, deltar aktivt i EUs arbeid på antibiotika-feltet. Resistens er av EU vurdert som den tredje største risikoen for en helsekrise i fremtiden. I oppfølging av denne risikoanalysen pågår det et arbeid som del av i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid hvor det satses stort innen utvikling av medisinske mottiltak for behandling og bekjempelse av antimikrobiell resistens (AMR). Det pågår et betydelig regelverksarbeid i EU knyttet til foreskrivning og bruk av antibiotika både for dyr og mennesker. EU vil etter planen komme med nytt regelverk om incentivordninger for utvikling og tilvirkning av antibiotika mot slutten av 2022.

Norge deltar også aktivt i internasjonale initiativ for utvikling av og tilgang til antibiotika, blant annet som styreleder for det globale knutepunktet for forskning og utvikling på AMR, og som styremedlem i produktutviklingspartnerskapet «the Global Antibiotic Research and Development Partnership», GARDP.