Svar på spørsmål om Isil sine overgrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria

Skriftlig spørsmål nr. 2959 (2021-2022).
Datert 21.09.2022

Fra representanten Andreas Sjalg Unneland (SV) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: 8 år har gått siden 3. august 2014, da IS gjennomførte brutale angrep mot jesidi-befolkningen i Irak og Syria. Når vil utenriksministeren anerkjenne overgrepene som ett folkemord slik som EU, FN og en rekke andre land har gjort?

Utenriksministerens svar:
Det hersker ingen tvil om at Isils brutale handlinger og omfattende overgrep mot jesidiene må anses som grove brudd på folkeretten. Forbrytelsene mot jesidiene ble begått både i Irak og Syria. Norge har konsekvent arbeidet for at de som har begått disse uhyrlige overgrepene må stilles til ansvar.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd bidro Norge til å utvirke at Rådet den 15. september i år  enstemmig vedtok å fornye mandatet til Unitad, FNs organisasjon som etterforsker og arbeider for å fremme ansvarlighet for forbrytelser begått av Isil. Unitad ble opprettet i 2017. Opprettelsen skjedde på anmodning fra den irakiske regjeringen. Organisasjonen gjør en svært viktig jobb.

Den 3. august hvert år er en dag til minne om Isils forbrytelser mot jesidiene. I år er det åtte år siden disse ugjerningene ble begått. Den 3. august i år understreket lederen for Unitad at det er fremgang i arbeidet med å etterforske og stille de ansvarlige til ansvar for sine uhyrlige handlinger. En viktig del av Unitads arbeid er å samle inn bevis. Det siste året har Unitad bidratt til å åpne og undersøke flere massegraver. Dette er en trist, tidkrevende men viktig oppgave. Unitad bidrar til å identifisere ofrene. Familien kan deretter – endelig – gi sine kjære en verdig begravelse.

Videre har Norge støttet opp om arbeidet til FNs uavhengige granskningskommisjon for Syria. Denne har konstatert at terror-organisasjonen systematisk og gjennomgående begikk krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett. Dette inkluderte drap, tortur, voldtekt og seksualisert vold, rekruttering og bruk av barnesoldater.

Norge har ikke tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller Stortinget. Begrepet folkemord er definert i FNs folkemordskonvensjon av 1984 og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen av 1998. Det er et rettslig begrep med et klart definert innhold. I tillegg til at visse handlinger må ha funnet sted, rettet mot en bestemt gruppe, må de være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Å konstatere en slik strafferettslig hensikt forutsetter en bevismessig vurdering. Det er domstolene som er best skikket til å foreta en slik vurdering.

Norge uttaler seg derfor på generelt grunnlag ikke om overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan ansees som folkemord. Denne prinsipielle linjen har ligget fast under vekslende regjeringer. Når det er sagt vil Norge selvsagt forholde seg til konkrete konklusjoner om internasjonale forbrytelser trukket av domstoler gitt at det har vært gjennomført en objektiv rettsprosess i samsvar med folkeretten.