Svar på spørsmål om norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget

Skriftlig spørsmål nr. 1839 (2022-2023)
Datert 28.03.2023

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:

Når vil regjeringens interne utredningsarbeid om norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget være klart og på hvilken måte vil konklusjonen presenteres?

 

Utenriksministerens svar:

Spørsmålet om ratifikasjon av Roma-vedtektenes tillegg om aggresjonsforbrytelser (Kampala-tillegget) og kriminalisering av angrepskrig i straffeloven har vært diskutert i Stortinget en rekke ganger, sist i forbindelse med behandling av Dokument 8:122 S (2021-2022) datert 2. mars 2022.

Aggresjonsforbrytelsen har vært en vanskelig og splittende sak for Den internasjonale straffedomstolens (ICC) statsparter i flere tiår. Norge støtter målsetningen om et individuelt strafferettslig ansvar for statsledere og militære ledere som beordrer aggresjonshandlinger. Imidlertid har Norge, i likhet med flere andre stater, fra Roma-vedtektene ble framforhandlet og gjennom skiftende regjeringer, sett en del utfordringer knyttet til å inkludere aggresjonsforbrytelsen i Roma-vedtektene. I lys av Russlands folkerettsstridige aggresjonshandlinger og den internasjonale utviklingen i kjølvannet av Russlands grove folkerettsbrudd, inkludert forslag om opprettelse av et eget spesialtribunal for aggresjonsforbrytelsen mot Ukraina, er det imidlertid nå naturlig å foreta en ny vurdering av dette spørsmålet. Dette ble tilkjennegjort i min uttalelse av 20. februar d.å. til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen Dokument 8:110 S (2022-2023).

Spørsmålet om ratifikasjon av aggresjonsforbrytelsen anses som en prinsipielt viktig sak av utenrikspolitisk og nasjonal betydning. ICC bygger på prinsippet om komplementaritet, som innebærer at domstolen kun trer inn der en stat selv ikke er i stand til eller er villig til å gjennomføre straffeforfølgning på genuint vis. Ratifikasjon vil derfor også utløse spørsmål om innføring av et eget straffebud om aggresjonsforbrytelsen i straffeloven. Dette krever grundige vurderinger i tråd med utredningsinstruksen. Hvilken form det er hensiktsmessig å presentere konklusjonen på, vil bli vurdert etter hvert som utredningen tar form. Det må påregnes at prosessen vil ta noe tid. Den internasjonale situasjonen med krig i Ukraina, og gjennomføring av omfattende sanksjoner mot Russland som reaksjon på dette, medfører et stort press på saksbehandlings- og utredningsressursene i departementet. Dette får også  innvirkning på hvilke ressurser som er tilgjengelige for å løse andre oppgaver, derunder utredning av spørsmålet om ratifikasjon av Kampala-tillegget.