Svar på spørsmål om pressefrihet

Skriftlig spørsmål nr. 2118 (2022-2023)
Datert 03.05.2023

Fra representanten Tage Pettersen (H) til utenriksministeren: 

Hvordan bidrar Norge på nåværende tidspunkt til ivaretagelse og forbedring av pressefriheten internasjonalt?   

Utenriksministerens svar:

Ytringsfrihet og frie medier er avgjørende for fungerende demokratier, og noe vi må kjempe for og verne om – ute som hjemme. Et mangfold av uavhengige medier bidrar til åpen, inkluderende og kunnskapsbasert offentlig debatt som er nødvendig for å bygge tillit i samfunnet. Kritisk journalistikk og et mangfold av frie medier er ikke blitt mindre viktig i lys av den raske spredningen av feilinformasjon og desinformasjon vi ser på digitale plattformer.

Ifølge Reportere uten grenser (RSF) har Norge høyeste grad av pressefrihet av 180 land som er inkludert i deres årlige indeks. Denne posisjonen har vi hatt i flere år nå. Vi har en mangfoldig, uavhengig og profesjonell presse i Norge. Å dele norske erfaringer med medieregulering og medieutvikling er en viktig del av vårt internasjonale arbeid. Dette er noe Utenriksdepartementet  har god dialog med norske bransjeorganisasjoner om. Og vi støtter blant andre Norsk Journalistlag og SKUP sitt arbeid for journalisters sikkerhet og en fri og kritisk presse i andre land.

Den samme pressefrihetsindeksen viser at det står svært dårlig til med pressefriheten i 31 land, som er ny rekord. Og situasjonen anses bare tilfredsstillende i tre av ti land. Angrep mot journalister og frie medier er en del av en anti-demokratisk utvikling vi ser i altfor mange land, og som er en stor bekymring. Vi har derfor løpende dialog med våre partnere blant sivilt samfunn, FN-organisasjoner og andre land om hvordan vi best innretter arbeidet vårt for å svare på disse utfordringene.

Siden i fjor har Norge vært med i Media Freedom Coalition, et samarbeid mellom 51 land og sivilsamfunnsorganisasjoner for pressefrihet og journalisters sikkerhet. Koalisjonen var aktivt involvert i arbeidet med å fremme nye initiativer og forpliktelser i forbindelse med den andre Summit for Democracy i mars i år. Fra norsk side har vi blant annet forpliktet oss til å sikre at all norsk støtte til medieutvikling og journalisters sikkerhet inkluderer kvinners aktive deltakelse og ivaretar deres sikkerhet. I forbindelse med arbeidet delte vi også norske bransjeorganisasjoners erfaring med å beskytte kvinnelige journalister og mediearbeidere mot seksuell trakassering.

UNESCO har et særskilt FN-mandat for å fremme ytrings- og informasjonsfrihet og beskytte journalister. Norge inngikk senest i fjor høst en ny fireårig avtale med UNESCO om frivillig bidrag til dette arbeidet, hvor vi økte vår pengestøtte. Støtten bidrar blant annet til UNESCOs arbeid med å følge opp FNs handlingsplan for journalisters sikkerhet og spørsmålet om straffrihet. Arbeidet omfatter både forebygging, beskyttelse og straffeforfølgelse. Med støtte fra Norge og andre givere har UNESCO for eksempel drevet omfattende opplæring av advokater og dommere for å styrke journalisters rettssikkerhet, etablert en afrikansk digital plattform for rapportering og oppfølging av angrep mot journalister og frie medier, og jobbet med å dokumentere og sette fokus på digital vold mot kvinnelige journalister. UNESCO har også en viktig rolle for å bidra til god koordinering av innsats i land som Ukraina.

I tillegg gir Norge støtte til flere internasjonale medieorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for ytrings- og pressefrihet i enkeltland. Dette inkluderer land hvor situasjonen er svært utfordrende, og hvor innsatsen nå rettes inn mot journalister og medier i eksil, for eksempel fra Afghanistan, Russland og Myanmar. 

Utenriksdepartementets strategi for å fremme ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken ble besluttet videreført og prioritert av denne regjeringen i 2021. Pressefrihet, mediemangfold og journalisters sikkerhet er en viktig del av denne strategien.