Svar på spørsmål om de folkerettsstridige israelske bosettingene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 17.03.2023
Mottaker: Stortingets kontor, ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om hvilke nye tiltak vil utenriksministeren ta initiativ til for at FNs sikkerhetsråds resolusjon om de folkerettsstridige israelske bosettingene blir implementert.
Skriftlig spørsmål nr. 1619 (2022-2023)
Datert 09.03.2023
Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hvilke nye tiltak vil utenriksministeren ta initiativ til for at FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 om de folkerettsstridige israelske bosettingene faktisk blir implementert?
Utenriksministerens svar:
Jeg er dypt bekymret for den israelske regjeringens politikk overfor palestinerne. Den israelske bosettingspolitikken på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre. Dette er slått fast i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, inkludert i resolusjon 2334 (2016). Israel må på det grunnlag trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye. Jeg har derfor skjerpet kritikken av Israel og fordømt den nylige beslutningen om å legalisere utposter og utvide bosetninger på Vestbredden.
I de jevnlige møtene om den israelsk-palestinske konflikten i FNs sikkerhetsråd og i andre relevante fora fremfører Norge tydelig våre posisjoner knyttet til blant annet de israelske bosetningene, utkastelser og husrivninger og voldsbruk fra partene i konflikten. Jeg har også uttrykt bekymring for den siste utviklingen direkte overfor den israelske utenriksministeren.
Vi har uttrykt sterk motstand mot Israels planer om å rive og tvangsevakuere de palestinske samfunnene i Masafer Yatta og Khan Al-Ahmar, og bedt Israel om å stanse disse planene. Representanter for norske myndigheter besøker jevnlig disse og andre samfunn på Vestbredden, samt nabolag i Øst-Jerusalem, hvor fortsatt palestinsk tilstedeværelse er satt under sterkt press fra israelske myndigheter og bosettere. Dette inkluderer landsbyen Huwara, som ble angrepet av en stor gruppe bosettere 26. februar.
Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) og FNs sikkerhetsråd har begge slått fast at tredjestater har en forpliktelse til å unnlate å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene. Dette er fulgt opp fra norsk side, blant annet ved avgrensning av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel, slik at varer produsert på okkupert område ikke nyter godt av denne avtalen.
Regjeringen mener det også er viktig å bidra til synliggjøring av hvilke varer som produseres på okkupert område. Vi besluttet derfor i fjor at det skal gis tydelig informasjon om at næringsmidler fra områder okkupert av Israel skal merkes. Det skal fremgå av etiketten at et produkt stammer fra en israelsk bosetting. Det er også i tråd med oppfordringen fra FNs sikkerhetsråd om å differensiere mellom staten Israel og okkupert land, som blant annet er nedfelti FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334.
Som leder for den internasjonale giverlandsgruppen til Palestina (AHLC) arbeider Norge med å styrke Den palestinske selvstyremyndighetens institusjoner, både for å legge grunnlaget for en selvstendig palestinsk stat og for å styrke selvstyremyndighetens evne til å levere tjenester til befolkningen. Utfordringene er mange, men det er viktig å opprettholde forum for dialog og samarbeid, ikke minst i krevende tider som nå. Norge vil videreføre vårt engasjement i giverlandsgruppen. Gjennom dette arbeidet støtter vi også sammen med andre land palestinsk bruk og utvikling i de såkalte C-områdene på Vestbredden, som er den delen av de okkuperte områdene hvor Israel bygger bosettinger og hvor myndighet ikke overført til palestinske myndigheter ennå, slik det var ment i Oslo-avtalen.
Det er viktig å understreke at en rekke land uttrykker motstand mot tiltak som ytterligere vil undergrave en to-statsløsning, inkludert stormakter som USA og Kina. Vi må samtidig erkjenne at det internasjonale samfunnet ikke har vært i stand til å forhindre en forverring av situasjonen for palestinerne. Det er viktig nå at det internasjonale samfunnet kommer sammen for å utforske hvordan vi sammen kan legge grunnlaget for en gjenopptakelse av en politisk prosess. Det er gjennom forhandlinger at partene må komme til enighet om sluttsstatusspørsmålene, herunder hvor grensen mellom de to statene skal gå. Dette er noe vi fortsatt vil jobbe med fra norsk side. Vi vil også fortsette å legge press på Israel for å stanse bruddene på folkeretten og adressere de øvrige forholdene som forverrer situasjonen og forhindrer fred, inkludert bosettervold.