Svar på spørsmål om situasjonen for hjelpearbeidere som bistår flyktninger i Middelhavet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 13.04.2023
Mottaker: Stortingets kontor, ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Grete Wold (SV) om hvordan Norge kan påvirke Hellas til å stanse forfølgelsen av hjelpearbeidere og journalister som forsøker å bistå flyktninger i Middelhavet.
Skriftlig spørsmål nr. 1856 (2022-2023)
Datert 28.03.2023
Fra representanten Grete Wold (SV) til utenriksministeren
Hvordan kan Norge påvirke Hellas til å stanse forfølgelsen av hjelpearbeidere og journalister som forsøker å bistå flyktninger i Middelhavet?
Utenriksministerens svar:
Utenrikstjenesten er kjent med, at det pågår etterforskning av en norsk borger i Hellas. Ambassaden i Aten følger opp saker i Hellas. Generelt når det blir innledet strafferettslig forfølgning mot en norsk borger i utlandet, kan personen det gjelder be om konsulær bistand fra utenrikstjenesten. Omfanget av denne bistanden fremgår av stortingsmeldingen, Meld. St. 12 (2010-2011) om konsulær bistand, og dreier seg i første omgang å sikre at personens rettsikkerhet ivaretas. Norske myndigheter kan ikke påvirke eller involvere seg direkte i straffesaker i utlandet. Det er landets lover og regler som kommer til anvendelse i slike saker. Når rettskraftig dom foreligger, kan det søkes om soningsoverføring til Norge. Slik søknad kan fremmes via norsk ambassade og behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.
Norske myndigheter følger flyktning - og migrantsituasjonen i Hellas nøye i samarbeid med EU og øvrige europeiske land. Vi har i ulike fora, som FNs menneskerettighetsråd, tatt opp og uttrykt bekymring for påstander fra medier og NGOer om såkalte «pushbacks».Vi har videre anmodet greske myndigheter om å grundig etterforske alle slike påstander.
Flyktningkonvensjonen gir rett til å søke internasjonal beskyttelse. Det er viktig å sikre at personer med et beskyttelsesbehov ikke rammes av preventive tiltak mot irregulær migrasjon. Jeg vil gjøre oppmerksom på at Norge gjennom EØS-midlene har bidratt med omfattende innsats for å styrke asyl- og mottakssystemet i Hellas. I tillegg til EØS-midlene har Norge også bistått Hellas på andre måter de siste årene, herunder gjennom EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap, personell gjennom EUs støttebyråer og humanitære midler.