Svar på spørsmål om situasjonen for Vladimir Kara-Murza

Skriftlig spørsmål nr. 1761 (2022-2023).
Datert 21.03.2023

Fra representanten Jan Tore Sanner (H) til utenriksministeren:

Den kjente russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza har svært dårlig helse etter at han ble forgiftet i 2015 og 2017, og står nå tiltalt for «landsforræderi» i en pågående rettssak. Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen for Vladimir Kara-Murza, og vil hun ta initiativ til å innføre målrettede sanksjoner mot hovedaktører i forfølgelsen og eventuelt andre tiltak som kan bidra til at Kara-Murza slipper ut av fengsel og får nødvendig behandling?

Utenriksministerens svar:

Forfølgelsen av og straffesaken mot den kjente russiske opposisjonspolitikeren og menneskerettighetsforsvareren Vladimir Kara-Murza er urovekkende. Jeg ser svært alvorlig på at han risikerer å bli dømt til fengsel i opptil 25 år for blant annet landsforræderi.

Saken er illustrerende for den meget alvorlige menneskerettighetssituasjonen i landet og demonstrerer hvilke virkemidler russiske myndigheter er villige til å ta i bruk for å undertrykke opposisjonelle, krigsmotstandere og andre regimekritikere.

Jeg følger nøye med på utviklingen i saken, og er kjent med at helsesituasjonen til Kara-Murza har forverret seg sterkt den siste tiden. Dette gir grunn til bekymring.

Den norske ambassaden i Moskva følger også situasjonen til Kara-Murza tett, og har vært til stede i flere av rettshøringene i saken hans. Ambassaden er i nær dialog med nærstående lands ambassader om hvordan man best kan følge opp saken.

Jeg vil fortsette å sette menneskerettighetssituasjonen i Russland, inkludert situasjonen for Kara-Murza og andre politiske fanger, på agendaen i internasjonale fora som OSSE og FNs menneskerettighetsråd.

Samtidig må vi erkjenne at våre virkemidler har begrenset virkning på det russiske regimets hensynsløse framferd overfor sine kritikere.

Etter sanksjonsloven er det ikke mulig for Norge å listeføre personer på egenhånd. Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som har størst legitimitet, og best tvangskraft til å påvirke en stat til å endre adferd. Regjeringen har hatt en klar linje om at vi står sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.

Norge har så langt sluttet opp om EUs sanksjoner mot Russland, med noen få nasjonale tilpasninger. Stadig flere personer og enheter blir listeført. Til sammen er nå 1678 fysiske og juridiske personer listeført av EU. Norge har sluttet opp om alle disse listeføringene og de er blitt fortløpende gjennomført i norsk rett. Norge har også sluttet opp om samtlige listeføringer under EUs restriktive tiltak mot alvorlige menneskerettsbrudd og -overgrep. Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av sanksjonsregimet med europeiske kolleger, inkludert listeføringer av enkeltpersoner.