Svar på spørsmål om situasjonen på Sri Lanka

Skriftlig spørsmål nr. 1988 (2022-2023).
Datert 19.04.2023

Fra representanten Kari Elisabeth Kaski (SV):

Hvordan følger regjeringen opp situasjonen på Sri Lanka og ikke minst menneskerettighetssituasjonen for etniske og religiøse minoriteter som virker å stadig forverres?

Utenriksministerens svar:

Menneskerettighetssituasjonen for etniske og religiøse minoriteter på Sri Lanka har vært utfordrende over lang tid. Den tamilske minoriteten har lenge vært utsatt for diskriminering, og særlig under og i tiden etter borgerkrigen i landet. En rekke spørsmål omkring landrettigheter, overgangsjustis og lokalt selvstyre forblir uløste, selv om srilankiske myndigheter i det siste har tatt initiativ til dialog om enkelte av disse temaene. I tiden etter terrorangrepene i 2019 så man tendenser til økt diskriminering av den muslimske minoriteten i landet. Tilfeller av diskriminering mot den kristne minoriteten i landet forekommer også med jevne mellomrom.

Norge har over flere år fulgt opp menneskerettighetssituasjonen på Sri Lanka i dialogen med srilankiske myndigheter. I tillegg støtter Norge prosjekter på Sri Lanka som har som mål å bidra til en positiv utvikling i landet. Støtten går til organisasjoner som fremmer demokrati og menneskerettigheter, samarbeid på tvers av etniske skillelinjer, samt prosjekter som har som mål å styrke den økonomiske utviklingen i den nordlige delen av landet. Tros og livssynsfrihet, og beskyttelse av religiøse og etniske minoriteter, står sentralt i Norges menneskerettighetspolitikk. Vi tar opp tros- og livssynsfrihet i samtaler med andre lands myndigheter og vi bidrar til at disse spørsmålene står høyt på den internasjonale dagsorden.

Norge tar aktivt del i prosessene knyttet til Sri Lanka i FNs menneskerettighetsråd i Genève. Under den 51. sesjonen (september 2022) la FNs høykommissær for menneskerettigheter frem en rapport om Sri Lanka som pekte på mangelfull oppfølging av menneskerettighetsbrudd og en utvikling som er bekymringsfull. Norge støttet anbefalingene i rapporten, og oppfordret Sri Lanka til å samarbeide fullt ut med kontoret i tråd med resolusjon 51/1 og enhver ny resolusjon. Norge tok initiativ til et eget nordisk-baltisk innlegg i den interaktive dialogen med FNs høykommissær. Innlegget viste til krisen som Sri Lanka befant seg i, og nødvendigheten av å gjennomføre sårt tiltrengte reformer for å sikre inkludering. Den nye regjeringen ble oppfordret til å vise fremgang når det gjaldt overgangsrettferdighet og forsoning. Behovet for en inkluderende prosess, der straffrihet for tidligere brudd på menneskerettigheter og på internasjonal humanitær lov følges opp, ble fremhevet.

Norge har også vært aktivt engasjert i FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger av Sri Lanka, senest i februar 2023. Her har Norge blant annet uttalt seg kritisk til bruken av landets terrorlovgivning, som har blitt brukt mot minoriteter og politiske motstandere, og oppfordret til avskaffelse av denne. Norge vil fortsette å følge utviklingen på Sri Lanka nøye, inkludert hvordan landets myndigheter følger opp de føringer som gis i vedtatte resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd.