Svar på spørsmål om Russland, USA, atomvåpen og nedrustning

Skriftlig spørsmål nr. 926 (2021-2022).
Datert 17.01.2022

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Har utenriksministeren informasjon om at Russland har utplassert atomvåpen utenfor egne grenser i Europa, mener utenriksministeren at USA ikke har utplassert atomvåpen utenfor egne landegrenser i Europa, hvordan og i hvilke fora vil regjeringen bidra til at forslaget om at USA og Russland avstår fra å utplassere atomvåpen utenfor egne landegrenser skal føre til atomnedrustning og avspenning og hva mener regjeringen om forslaget om at Russland og USA skal avstå fra store militærøvelser nær hverandres grenser?

Utenriksministerens svar:
Vi har ikke informasjon om at Russland har utplassert atomvåpen utenfor egne grenser i Europa. Det er imidlertid utplassert kortrekkende kjernevåpen i den europeiske delen av Russland, tett opp mot flere Nato-land.

USA har utplassert atomvåpen i Europa som en del av Natos ordning for atomvåpendeling (Nuclear Sharing). Ordningen inngår i alliansens kjernefysiske avskrekking, og baserer seg på våpen under amerikansk kontroll, samt fly og nødvendige støttefunksjoner fra enkelte europeiske allierte. Ordningen strekker seg tilbake til før Ikkespredningsavtalen (NPT) ble fremforhandlet, og er i full overensstemmelse med avtalen.

Representanten Moxnes viser til mine uttalelser i NRKs Politisk kvarter 13. januar 2022. Mine uttalelser i radioprogrammet var knyttet til mellomdistanseraketter. Russland har utplassert slike raketter på eget territorium i Europa. Russlands utplassering ble gjort i strid med INF-avtalen fra 1987 om forbud mot mellomdistanseraketter og førte til at denne sentrale nedrustningsavtalen brøt sammen. USA har ikke mellomdistanseraketter i Europa.  

Regjeringen har i Hurdal-plattformen forpliktet seg til å øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning. Regjeringen er derfor aktivt støttende til samtaler om kjernefysisk nedrustning. Det gjelder alle former for kjernevåpen, også kortrekkende. Spørsmål om slik nedrustning hører naturlig hjemme i den pågående strategiske stabilitetsdialogen mellom USA og Russland, samt i dialogen i Nato-Russland-rådet.

Nedrustning må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar om den skal lykkes. Norge arbeider aktivt for å styrke og fremme nedrustning innen multilaterale arenaer som NPT, FN og Nedrustningskonferansen (CD). At USA og Nato skal godta ensidige russiske krav, vil imidlertid ikke føre til økt sikkerhet.

Norge er generelt støttende til tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, herunder økt åpenhet om øvelser. Det vil være positivt om dialogen som nå er innledet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og i Nato-Russland-rådet kan bidra til enighet om nye effektive tiltak for økt åpenhet, risikoreduksjon og forebygging av uønskede hendelser. Det er avgjørende at slike tiltak er gjensidige og verifiserbare.

Det er samtidig verdt å minne om at det allerede finnes flere avtaler som regulerer dette feltet. Potensialet i disse avtalene utnyttes i dag dessverre ikke fullt ut, noe Russland bærer et stor ansvar for. Dette knytter seg ikke minst til Russlands manglende vilje til å foreta en nødvendig modernisering av Wien-dokumentet vedtatt av OSSEs medlemsland i 1990, som blant annet regulerer åpenhet om militære aktiviteter.