Svar på spørsmål om beskyttelse for afghanske borgere

Skriftlig spørsmål nr. 319 (2022-2023).
Datert 7.11.2022

Fra representanten Tobias Drevland Lund (R) til utenriksministeren:
Mener statsråden at Norge ikke har et ansvar for å beskytte afghanske borgere som har jobbet for norske myndigheter i Afghanistan?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen har vektlagt å ivareta afghanere som har tilknytning til Norge. Alle våre lokalt ansatte ved ambassaden i Kabul og deres nærmeste familie ble evakuert til Norge i august 2021. Disse ble inkludert på kvoten for overføringsflyktninger og ble bosatt i kommuner i Norge.

Regjeringen besluttet i februar 2022 også å etablere en begrenset søknadsbasert ordning for overføring til Norge for tidligere lokalt ansatte. Ordningen gjelder for personer som har hatt et direkte ansettelsesforhold med det norske forsvaret eller ambassaden etter 31.12.2014 og som ellers fyller vilkårene i instruksen. Avskjæringstidspunktet knytter seg til oppstarten av Resolute Support Mission, den siste internasjonale militære operasjonen.

En begrenset søknadsbasert ordning ble valgt etter at regjeringen hadde vurdert ulike alternativer. For tidligere ansatte ble det blant annet vektlagt at tilknytningen til Norge er svakere når det er lenge siden ansettelsesforholdet. Jeg viser her også til mitt svar på skriftlig spørsmål fra representanten Moxnes som tidligere er gitt Stortinget om denne ordningen, der jeg blant annet viste til at det ikke er mulig å gjennomføre intervjuer av søkerne og saksbehandlingen utelukkende må baseres på skriftlig informasjon fra søkerne (jf. dokument nr. 15:2539 (2021–22)). Dette gir særlige utfordringer knyttet til identitetsavklaring og verifisering av informasjon om personene.

Også denne ordningen håndteres innen rammen av kvoten for overføringsflyktninger. Personer som overføres under søknadsordningen vil således fortrenge flyktninger fra Afghanistan og andre deler av verden som har et avklart og dokumentert beskyttelsesbehov. Situasjonen i Afghanistan er utvilsomt vanskelig for svært mange afghanere, uavhengig av om de har jobbet for andre lands myndigheter eller ikke. Men det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom tidligere ansettelsesforhold mange år tilbake i tid og anførsler om forfølgelse fra Taliban. Jo lenger bak i tid et ansettelsesforhold ligger, desto vanskeligere er det også å knytte et eventuelt beskyttelsesbehov direkte til ansettelsesforholdet.

Flere grupper har blitt mer utsatt etter Talibans maktovertakelse. Utover de med ansettelsesforhold til norske myndigheter etter skjæringstidspunktet, prioriterer regjeringen utsatte menneskerettsforsvarere, sivilsamfunnsaktører og journalister med tilknytning til Norge for overføring som flyktninger.