Svar på spørsmål om bistand til Ukraina

Skriftlig spørsmål nr. 1628 (2021-2022).
Datert 21.03.2022

Fra representanten Ola Elvestuen (V) til utenriksministeren:
Hvilke forespørsler om UCPM-bistand har blitt håndtert av Utenriksdepartementet siden 14. februar 2022, når ble beslutninger om finansiering tatt og hvordan avvek disse beslutningene fra ønsker innmeldt fra andre relevante fagdepartementer?

Utenriksministerens svar:
Den russiske krigføringen i Ukraina har enorme konsekvenser og rammer sivilbefolkningen hardt. Regjeringen har fra krigens begynnelse gjort det klart at Norge skal ta ansvar og stille opp. Også før krigsutbruddet var vi i kontakt med sentrale humanitære aktører for å forsikre om at i tilfelle situasjonen forverret seg ytterligere, ville Norge raskt stille opp med betydelige midler. Søndag 27. februar, tre dager etter krigsutbruddet, besluttet derfor regjeringen å bidra med to milliarder kroner i humanitær bistand til Ukraina-krisen.

De humanitære bidragene dekkes over bistandsbudsjettet og de føringer som ligger under kapittel 150 Humanitær bistand i Prop. 1 S for 2022 under Utenriksdepartementet (UD). Målet med innsatsen er å redde liv, lindre nød, og ivareta menneskelig verdighet i humanitære kriser og at mennesker i nød har fått nødvendig beskyttelse og assistanse i tråd med de humanitære prinsippene.

Om lag en milliard kroner er allerede utbetalt. Dette inkluderer 250 millioner kroner til FNs regionale responsplan under ledelse av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsen. Vi har også utbetalt 144 millioner kroner til norske humanitære organisasjoner for deres humanitære respons i Ukraina og nabolandene. Øvrig støtte er i hovedsak utbetalt til FN-organisasjonenes innsats i Ukraina. Dette er partnere vi vet responderer raskt og effektivt på de humanitære behovene og arbeider for å ivareta beskyttelse av sivile.

Disse bidragene kommer i tillegg til kjernestøtte til FNs viktigste humanitære organisasjoner, inkludert UNHCR, Verdens matvareprogram (WFP), FNs nødhjelpskoordinator (Ocha) og FNs nødhjelpsfond (Cerf). Gjennom flerårige avtaler kan organisasjonene agere øyeblikkelig når kriser oppstår, herunder krisen i Ukraina. Også norske humanitære organisasjoner har fleksible midler fra UD som kan trekkes på i en krise-situasjon. Dette, og rask utbetaling av tilskudd øremerket Ukraina, gjør at Norge har bidratt til at den humanitære innsatsen har kunnet komme i gang raskt.

Regjeringen har så langt også satt av om lag 100 millioner kroner til bidrag gjennom EUs ordning for sivil beredskap, Union Civil Protection Mechanism (UCPM). Dette er en mekanisme der Ukraina og nabolandene kan melde inn behov om materiell, teknisk og medisinsk bistand. Anmodninger gjennom UCPM håndteres fortløpende i et tverrdepartementalt samarbeid, der avtalen mellom UD og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ligger til grunn. Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), med underliggende etater, er ansvarlig for faglige vurderinger av anmodningene som kommer inn og hva Norge kan bidra med. Formålet er å sikre at anmodninger om bistand via UCPM blir vurdert og besvart på best mulig måte. UD, som har det faglige og økonomiske ansvaret for den humanitære bistanden, gjør bistandsfaglige vurderinger av hva som til enhver tid er ansett å være best bruk av tilgjengelige midler for å møte de humanitære behovene til mennesker rammet av krigen.

EU-kommisjonen har gitt tilbakemelding om at Norge er en verdifull samarbeidspartner. Samarbeidet preges av stor villighet fra norsk side til å bidra med ressurser, og personellet Norge stiller til disposisjon har høy grad av profesjonalitet. Dette gjør Norge til et aktivt og verdifullt land i UCPM.

Norge har så langt tilbudt å finansiere følgende bistand via UCPM:

• februar: stille Norwegian Emergency Medical Team (Nor Emt) til disposisjon for å bistå Ukrainas naboland ved behov. Dette teamet står klart til å kunne sendes ut på kort varsel.
• mars: donasjon av kirurgisk forbruksmateriell. Dette er de såkalte 100–10-enheter, der hver pakke rekker til 100 pasienter i 10 dager.
• mars: donasjon av legemidler i tråd med Ukrainas oppdaterte anmodning via UCPM.
• mars: donasjon av telt, feltsenger og hygienepakker til Moldova
• mars: donasjon av ambulanser og personlig vernutstyr til helsetjenesten i Ukraina og naboland via UCPM, fremmet av HOD.
• mars: donasjon av legemidler og vaksiner til Slovakia.

Norge har, gjennom flere kanaler for humanitær bistand, bidratt til tidlig respons på krisen i Ukraina. Gjennom den store allokeringen av bistand til Ukraina vil Norge fortsette å være blant de største giverne av humanitær bistand (i absolutte tall) til Ukraina og nabolandene som bærer de største kostnadene ved flyktningsituasjonen.