Svar på spørsmål om kutt i støtte til Ukraina

Skriftlig spørsmål nr. 1321 (2021-2022).
Datert 21.02.2022

Fra representanten Guri Melby (V):
Mener utenriksministeren det var en klok prioritering å redusere Solberg-regjeringens forslag til støtte for land som Ukraina i dette statsbudsjettet med 128 millioner kroner, og vil utenriksministeren reversere kuttet og heller øke bistanden til Ukraina og andre tidligere sovjetrepublikker i revidert nasjonalbudsjett 2022?

Utenriksministerens svar:
I uken som har gått siden representanten Melby stilte sitt spørsmål, har situasjonen i Ukraina endret seg dramatisk. Norge fordømmer på det sterkeste Russlands militære angrep på Ukraina. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får dramatiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina. Norge står sammen med våre allierte og FN i kravet om at Russland umiddelbart stanser angrepet og søker en fredelig løsning. Russiske myndigheter har det fulle og hele ansvaret for det som er et tidsskille for Europa og en ny tid i europeisk sikkerhet.

Jeg vil understreke vår solidaritet med det ukrainske folk. Deres ønske om frihet og deres rett til å bestemme over egen tilknytning, er helt grunnleggende prinsipper i et fritt og fredelig Europa. De har vår fulle støtte.

Russlands krigshandlinger fører til store sivile tap og lidelser, ødelegger grunnleggende infrastruktur og driver mennesker på flukt. Regjeringen øker derfor vår humanitære bistand i forbindelse med Ukraina-krisen til inntil to milliarder kroner.

De humanitære behovene vil bli store og omfattende i Ukraina og få store konsekvenser for nabolandene som mottar flyktninger. Den ekstraordinære bistanden til Ukraina støtter de humanitære aktørenes arbeid for de mest sårbare, inkludert barn. Midlene går til FN, Røde Kors-systemet og norske humanitære organisasjoners innsats i Ukraina, og til nabolandene som mottar flyktninger. Støtten er fleksibel, slik at aktørene til enhver tid kan planlegge for innsats der behovene er størst.

Sammen med andre medlemmer av FNs sikkerhetsråd ba Norge 27. februar om et hastemøte i Sikkerhetsrådet for å diskutere situasjonen i Ukraina.

Norge har gitt betydelig politisk og økonomisk støtte til Ukraina siden 2014. Vi har de siste årene støttet Ukraina med om lag 200 millioner kroner i året, inkludert humanitær bistand. Samlet støtte til Ukraina ville etter planen ligge på dette nivået også i 2022, selv med reduksjonen av kap. 159, post 71 Europa og Sentral-Asia. La meg understreke at regjeringen hele veien har opprettholdt planene for norsk bistand til Ukraina. Reduksjonen i «sekkeposten» 159.71 Europa og Sentral-Asia fra 776,1 millioner kroner til 656,6 millioner kroner ville ikke berørt Ukraina. Men når situasjonen på bakken endrer seg må norsk bistand også endres. Som nevnt har regjeringen frigjort to milliarder kroner til nødhjelp og for å avhjelpe flyktningsituasjonen.

Som følge av krigen som nå pågår i Ukraina, gjennomgår vi nå innretningen av den norske langsiktig bistanden til Ukraina – utover den humanitære støtten. I den nåværende situasjonen er det mest aktuelt med humanitær bistand, men vi er i løpende kontakt med våre prosjektpartnere, andre givere og multilaterale organisasjoner for å vurdere hvordan vi best kan støtte Ukraina i tiden framover.