Svar på spørsmål om styrking av den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord

Skriftlig spørsmål nr. 1193 (2021-2022).
Datert 09.02.2022

Fra representanten Nils-Ole Foshaug (Ap) til utenriksministeren:I Hurdalsplattformen har regjeringen ambisjoner om å styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer. Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp denne målsettingen? 

Utenriksministerens svar:
I Hurdalsplattformen har regjeringen ambisjoner om å styrke den utenriks- og sikkerhetspolitiske dialogen i nord og etablere felles møteplasser for å diskutere sikkerhetspolitiske utfordringer. Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp denne målsettingen?

Europa står overfor en dypt alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Regjeringen er opptatt av å stå sammen med våre allierte og å støtte Ukraina.

Samtidig er det i Norges interesse å bidra til stabilitet og lavspenning i våre nærområder. Det vil regjeringen gjøre blant annet gjennom norsk tilstedeværelse og ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende.

Nato er Norges sikkerhetspolitiske bærebjelke. I sikkerhetspolitiske spørsmål vil regjeringen selvsagt fortsette å konsultere og koordinere oss med våre Nato-allierte.

Vi har i dag en rekke fora og møteplasser hvor utviklingen i Arktis diskuteres. Arktisk råd og Barentsrådet er våre viktigste plattformer for dialog og samhandling i nord. Her samles medlemslandene til konkret samarbeid basert på felles interesser – uavhengig av uenigheter og spenninger som ellers står i mellom oss. De åtte arktiske landene har blant annet et velfungerende kystvaktsamarbeid.

Samarbeidet i begge rådene gir økt kunnskap og kompetanse om regionale utfordringer. Dette har også stabiliserende effekt. Sikkerhetspolitiske spørsmål står ikke på dagsordenen i de to rådene, noe det er enighet om blant medlemslandene. Analytikere har også pekt på at i den grad samarbeidet i for eksempel Arktisk råd kan karakteriseres som en suksess, er nok én viktig årsak at tradisjonelle sikkerhetspolitiske spørsmål er holdt utenfor rådet.

Etter regjeringens syn er det likevel også behov for å tilrettelegge for sikkerhetspolitisk dialog i Arktis. Denne type kontakt bidrar til å unngå misforståelser, legge grunnlag for forutsigbarhet og bygge stabilitet.

Offiserer fra land med forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser i Arktis samles for eksempel jevnlig innenfor rammen av Arctic Security Forces Roundtable. Det har også tidligere vært avholdt møter i forumet Arctic Chiefs of Defence Staff.

Sikkerhetspolitikk i nord diskuteres i Nato, i andre møter med allierte og på konferanser her hjemme og i utlandet. Fra norsk side vektlegger vi å fremme en kunnskapsbasert diskusjon om sikkerhetspolitikk i Arktis.

München-sikkerhetskonferansen omtales gjerne som den fremste arenaen for sikkerhetspolitisk dialog for USA og Europa. Jeg var derfor glad for å kunne delta i en panelsamtale om nettopp regional sikkerhet i Arktis under sikkerhetskonferansen i München 18.–20. februar.

La meg også legge til at det har blitt hevdet fra Stortingets talestol at våre allierte skal ha reagert på formuleringen i regjeringsplattformen det vises til. Det kan jeg herved avkrefte.

Som nevnt innledningsvis står Europa overfor en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. En ny krig i Europa vil ha konsekvenser for vårt forhold til Russland, også i nord.

Regjeringen er opptatt av å stå sammen med våre allierte og partnere i Europa. Samtidig vil det i overskuelig framtid forbli i Norges interesse fortsatt å bidra til stabilitet og lavspenning i våre nærområder.