Svar på spørsmål om politiske fanger i Russland
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 06.02.2023
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Bjørnar Moxnes (Rødt) om regjeringen vil kreve at Russlands myndigheter løslater landets politiske fanger, inkludert alle som er fengslet for å protestere mot Russlands angrep på Ukraina.
Skriftlig spørsmål nr. 1179 (2022-2023).
Datert 30.01.2023
Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Vil regjeringen kreve at Russlands myndigheter om å løslate landets politiske fanger, inkludert alle som er fengslet for å protestere mot Russlands angrep på Ukraina; hva gjør regjeringen for å bidra til at disse løslates og vil regjeringen jobbe for at det innføres sanksjoner mot alle de 6000 personene på ACFs liste?
Utenriksministerens svar:
Regjeringen er svært bekymret over den stadig forverrede menneskerettighetssituasjonen i Russland. Regimet benytter seg av stadig mer undertrykkende virkemidler mot sivilsamfunnet. Forfølgelse og fengsling av opposisjon og de som uttaler seg negativt om krigen eller regimet fortsetter med mål om å fjerne mostand mot krigen. Det russiske regimet har nå klare totalitære trekk. Denne utviklingen har vi sett over lang tid, men intensiteten i undertrykkelsen har akselerert kraftig etter krigens start.
Regjeringen vil fortsette å uttale seg om og ta opp brudd på menneskerettighetene i Russland i internasjonale organisasjoner og andre egnede fora. Sammen med nærstående land har Norge kommet med klare fordømmelser av regimets grove brudd på menneskerettighetene og støtter krav om at politiske fanger må løslates. Norge er til stede og observerer rettssaker i Russland mot menneskerettighetsforsvarere og personer som har tatt til orde mot krigen. Samtidig må vi erkjenne at vår kritikk og engasjement har begrenset virkning på regimet. Regjeringen vil fortsette å støtte sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforsvarere og frie medier i og utenfor Russland i den grad dette er mulig.
Norge har så langt sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker, med noen få nasjonale tilpasninger. Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. EUs niende sanksjonspakke ble gjennomført i norsk rett 30. januar.
Stadig flere personer og enheter blir listeført. Til sammen er nå over 1300 personer listeført av EU. Norge har sluttet opp om alle disse listeføringene og de er blitt fortløpende gjennomført i norsk rett. Dette omfatter mange av de som er oppført på Anti-Corruption Foundations liste.
Etter sanksjonsloven er det ikke mulig for Norge å listeføre personer på egenhånd. Loven gir kun hjemmel for å gjennomføre sanksjoner vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning. Det er slike sanksjoner som har størst legitimitet og best tvangskraft til å påvirke en stat til å endre adferd. Regjeringens vil fortsette å stå sammen med EU og andre allierte for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt.