Svar på spørsmål om rettighetene til barn på flukt

Skriftlig spørsmål nr. 52 (2022-2023).
Datert 07.10.2022

Fra representanten Grete Wold (SV) til utenriksministeren:
I Hurdalsplattformen står det at Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas. Hva gjør regjeringen for å sikre dette i dag?

Utenriksministerens svar:
Norge er en pådriver for barns rettigheter, dette gjelder også for barn på flukt. Beskyttelse av barn er et sentralt tema i Strategi for norsk humanitær politikk. Det samme gjelder beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Regjeringen er kjent med at det begås overgrep mot sårbare migranter og flyktninger mange steder i verden, og deler representantens syn på at vi må jobbe spesielt for at rettighetene til barn på flukt blir ivaretatt. Det følger av FNs barnekonvensjon at alle barn har grunnleggende rettigheter knyttet til overlevelse, utvikling og beskyttelse mot vold og diskriminering. Alle land har ansvar for å overholde sine forpliktelser etter folkeretten, herunder beskyttelse av barn mot vold, overgrep og utnyttelse. Barn på flukt er spesielt sårbare og har særlig behov for beskyttelse.

Redd Barnas rapport om vold og overgrep mot barn på flukt er vond lesning. Norge støtter Redd Barnas arbeid. Arbeidet til organisasjoner som Redd Barna og Unicef er viktig for å kunne kartlegge og dokumentere situasjonen.

Barns tilgang til skolegang i krise og konflikt er én faktor som kan redusere risikoen for overgrep. Barn på flukt har ofte ikke tilgang til utdanning. En viktig satsing for regjeringen er å fremme implementeringen av Erklæringen om trygge skoler, initiert av Norge og Argentina. I dag er hele 115 stater tilsluttet erklæringen. Utdanningstilbud i langvarige humanitære kriser er en viktig investering. Norge har en pådriverrolle i dette arbeidet, inkludert støtte til fondet Education Cannot Wait. Fondet er raskt ute med støtte når kriser inntreffer og konflikt truer barns tilgang til skole. I vårt arbeid for beskyttelse av barn inngår også innsats mot seksuell og kjønnsbasert vold både mot gutter og jenter.

Regjeringen etablerte i årets statsbudsjett en budsjettpost for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn, som skissert i Hurdalsplattformen. Dette arbeidet styrkes i regjeringens forslag til budsjett for 2023. Under denne satsingen kommer blant annet oppfølgingen av FNs globale migrasjonsplattform. I plattformen tas det til orde for å motarbeide diskriminering, vold, fremmedhat og intoleranse overfor migranter. Vi vil også bidra til at vertssamfunn kan håndtere migrantbefolkninger bedre, herunder styrke lokale myndigheters kapasitet til migrasjonshåndtering i tråd med menneskerettighetene.

Barn på flukt er blant de aller mest sårbare, og dermed en viktig del av de humanitære og FN-organisasjonenes innsats. I vår dialog med de som forvalter norske bistandsmidler er barns rettigheter et sentralt tema. UNHCR og IOM er viktige samarbeidspartnere for Norge. Begge prioriterer beskyttelse av flyktning- og migrantbarn, og temaet tas opp i vår løpende dialog.

Mennesker på flukt har ofte dårlig tilgang til rutinehelsetjenenester, og økt sårbarhet for smittsomme sykdommer. Norge støtter helseorganisasjoner som jobber med barns helse. Dette gjelder for eksempel vaksinealliansen Gavi, som har en egen innsats for å sikre vaksinasjon i sårbare situasjoner, kriser og til fordrevne befolkningsgrupper. FNs aidsprogram UNaids og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria har også egne innsatser i situasjoner med krise og konflikt, der ivaretakelse av barns helse inngår.

Norge har til nå bidratt med 1,7 milliarder kroner til den humanitære responsen i Ukraina, og beskyttelse av sivile og mennesker på flukt er prioritert. Ifølge FNs kontor for samordning av humanitær innsats (OCHA) trenger om lag 18 millioner mennesker i Ukraina humanitær bistand. Rundt 14,3 millioner mennesker har blitt fordrevet. 82 prosent av alle internt fordrevne er kvinner og barn. Gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og de norske humanitære organisasjonene bidrar Norge med humanitær beskyttelse og assistanse, inkludert tiltak innen utdanning, helse, mental og psykososial helse, samt tiltak mot menneskehandel, seksualisert og kjønnsbasert vold.

Under det norske medlemskapet i Sikkerhetsrådet har vi systematisk arbeidet for en bred forankring av beskyttelse av sivile på rådets dagsorden, og for at rådet fremmer klare budskap på tvers av land og tema om full etterlevelse av folkeretten og beskyttelse av sivile.

Norge har gjennom vår representasjon i Frontex’ styre vært tydelige på at Frontex aktivt må sikre at virksomheten er i tråd med grunnleggende rettigheter. Norge har deltatt aktivt i utviklingen av Frontex’ kompetanse når det gjelder sårbare barn gjennom prosjektet Vega, hvor en rekke aktører sammen har utarbeide retningslinjer for grensevakter for å kunne understøtte deres arbeid med å bistå utsatte barn.