Svar på spørsmål om båtflyktningar

Skriftlig spørsmål nr. 443 (2021-2022).
Datert 18.11.2022

Frå representanten Grete Wold (SV) til utanriksministeren:
Kva gjer regjeringa for å forhindre at menneskeliv går tapt i ei tid då talet båtflyktningar aukar og vintervêret slår inn over Middelhavet?

Utenriksministerens svar:
I dag er om lag 100 millioner mennesker i verden på flukt, og det er bekymringsfullt at finansieringsgapet for å bistå flyktninger og migranter i verden øker. Bevegelsene av migranter over Middelhavet er ett av flere eksempler på hvordan klimakatastrofer, økt matmangel, konflikter og fattigdom driver mennesker ut på farlig flukt. Den internasjonale organisasjonen for migrasjons Missing Migrants Project anslår at minst 1337 mennesker er savnet etter overfart bare på den sentrale middelhavsruten i år, og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener at så mange som 25.000 mennesker kan ha mistet livet i Middelhavet siden 2014.

Norge er en stor bidragsyter til utvikling i sårbare land og til humanitær innsats. Støtten til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og til Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) er sentral i det internasjonale arbeidet knyttet til flukt og migrasjon også i middelhavsområdet. Norsk bistand fokuserer på de svakeste og mest sårbare gruppene mennesker, som også rammes hardest av konflikter og kriser og som først drives på flukt. I tillegg til støtte til freds- og forsoningsarbeid, stabilisering av sårbare stater og humanitær innsats, rettes utviklingssamarbeidet inn mot å bærekraftige løsninger som kan bidra til å påvirke årsakene til flukt og irregulær migrasjon.

UNHCR og IOM uttalte nylig at enkeltvise og midlertidige løsninger på utfordringene knyttet til redning, ankomst og relokalisering av migranter som reddes i Middelhavet ikke er bærekraftig og appellerte til internasjonal arbeids- og ansvarsdeling. Norge er blant landene i Europa som samarbeider om å finne slike varige løsninger. Vi er i dialog med EU om hvordan Norge kan bidra både på kort og lang sikt gjennom samarbeid om bistand og humanitær innsats, og på justisfeltet.

Norge er konsekvent i vår henvisning til havretten som grunnlag for arbeidet med migranter som reddes til havs. Fartøyer som har reddet skipbrudne eller andre i havsnød må gis adgang til nærmeste trygge, hensiktsmessige havn. Hovedansvaret for å koordinere dette arbeidet tilligger kyststaten som har ansvaret for søk og redning i området hvor redningsoperasjonen foretas. Nabokyststater har også et ansvar i slike saker. Norge som flaggstat har ikke et ansvar etter havretten for personer som tas om bord i private norskflaggede skip i Middelhavet. Reddede personer på private norskregistrerte skip i Middelhavet vil heller ikke kunne anses å være innenfor norsk jurisdiksjon i menneskerettslig forstand. Norge vil derfor heller ikke ha en plikt til å behandle eventuelle asylsøknader fra disse etter menneskerettskonvensjonene.

Det er viktig at det ikke gjøres en kobling mellom redning til sjøs og faktisk relokalisering. I forbindelse med den ekstraordinære situasjonen nylig, har Norge likevel sagt seg villig til å ta imot 20 migranter fra et norsk-flagget NGO-skip som fikk legge til havn i Frankrike. Vi har satt som kriterium at dette skal være personer med stor sannsynlighet for et reelt behov for beskyttelse, som flykter fra krig og forfølgelse.

Europeiske land er blitt enige om en frivillig, midlertidig solidaritetsmekanisme for å støtte middelhavsland som mottar mange migranter. Norge har sluttet seg til denne ved å tilby relokalisering av 200 asylsøkere, som regnes på kvoten for overføringsflyktninger. De 20 migrantene nevnt over er ikke en del av denne mekanismen. Fra norsk ståsted er den årlige kvoten for overføringsflyktninger den mest ordnede, regulerte og trygge måten å ta imot personer som har behov for beskyttelse. Norge har også i år en kvote for overføringsflyktninger på 3000 plasser. I denne inngår blant annet 150 plasser til flyktninger som evakueres fra Libya, i år primært via Rwanda.

Mange av migrantene som ankommer Europa langs sjøveien har vært utsatt for organisert kriminalitet og misbruk. Norge er en aktiv bidragsyter i internasjonalt samarbeid for å hindre menneskesmugling, enten det skjer til lands, til vanns eller i luften.

Samtidig er det viktig å styrke samarbeidet med opprinnelsesland for migrasjon og å arbeide for en effektiv returpolitikk på europeisk nivå. Regjeringen etablerte i årets statsbudsjett en egen satsning for flyktninger, fordrevne og vertssamfunn. Det geografiske fokuset er Europas nærområder fra Mauretania i vest til Pakistan i øst, inkludert Afrikas horn og Sahel, som er de viktigste opprinnelsesområdene for migrasjon mot Europa. Dette arbeidet styrkes i regjeringens forslag til budsjett for 2023 og økes til 2,8 mrd. kroner. Regjeringens satsning skal bidra til bedre forholdene for mennesker på flukt og gi samfunn som huser mange fordrevne muligheter til å ivareta dem bedre. Det er behov for en helhetlig tilnærming med styrket samspill mellom stabilisering, humanitær innsats og langsiktig utvikling. En slik innretning på arbeidet vil kunne bidra til å motvirke årsakene til fordrivelse og redusere migrasjonsstrømmene også i middelhavsområdet.