Svar på spørsmål om norsk forsvarsmateriell og Israel

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1335 (2022-2023).
Datert 10. februar 2023

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hvor mye tjener den norske staten på norskeide våpenselskapers salg av forsvarsmateriell og komponenter som ender opp i Israel, og kan utenriksministeren redegjøre for samarbeid om overvåkings- og forsvarsteknologi mellom Norge/norskeide selskaper og Israel; import og eksport av forsvars- og overvåkingsutstyr mellom Norge og Israel; eksport av forsvarsmateriell og deler fra Norge til Israel via tredjeland og forsvarsmateriell og deler fra norskeide produsenter i tredjeland som eksporteres til Israel? 

Utenriksministerens svar:
Spørsmål om norske bedrifters inntjening ligger utenfor Utenriksdepartementets ansvarsområde. 

Når det gjelder eksportkontroll, vil jeg understreke at søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell alltid blir grundig vurdert innenfor rammen av Utenriksdepartementets retningslinjer. Det er redegjort grundig om praktiseringen av retningslinjene i de årlige meldingene til Stortinget om eksporten av forsvarsmateriell i de enkelte år. 

Norge har aldri åpnet for eksport av forsvarsmateriell til Israel. Heller ikke eksport av flerbruksvarer for militær sluttbruk i Israel. 

Den lovfestede taushetsplikten setter strenge begrensninger for innsyn i konkrete eksportsaker. Utenriksdepartementet kan verken bekrefte eller avkrefte hvilke saker som behandles eller hva utfallet blir. 

Hovedgrunnlaget for Utenriksdepartementets behandling av lisenssøknader for forsvarsmateriell er Stortingets vedtak av 11. mars 1959. Utenriksdepartementets retningslinjer sikrer at Stortingets vedtak følges.

Jeg vil presisere at eksport av forsvarsmateriell bare kan skje til andre lands forsvarsmyndigheter, eller til mottakere som opererer på vegne av en statlig myndighet. Uavhengig av om eksporten skjer direkte eller via et tredjeland, legges det endelige mottakerlandet til grunn. Sistnevnte må godtgjøres gjennom dokumentasjon om sluttbruk og -bruker. 

Utenriksdepartementets retningslinjer gir bl.a. regler om leveranser av deler og komponenter til forsvarsmateriell, dvs. varer som ikke har noen selvstendig funksjon. 

Eksportlisens for slike delleveranser innvilges når det foreligger en myndighetsgodkjent samarbeidsavtale mellom en norsk og en utenlandsk bedrift i Nato, EU og noen særlig nærstående land. Det er da en forutsetning at de norske deler og komponenter samordnes med deler fra andre leveringskilder, og at det endelige produkt ikke fremstår som norsk. Når dette er tilfelle kan det avstås fra dokumentasjon for sluttbruk av det ferdige produkt. Eksport vil da skje i henhold eksportkontrollreglene til landet som eier det ferdige produktet. 

Den 20. oktober 2022 uttalte jeg følgende i forbindelse med behandlingen av eksportkontrollmeldingen i Stortinget: «Jeg vil benytte anledningen til å avkrefte at Utenriksdepartementet har vært involvert i noen avtaleinngåelse(…)», av den typen som representanten viser til her i sitt skriftlige spørsmål. 

Et robust industrisamarbeid mellom Norge og USA, for å styrke leveransesikkerhet for oss selv og våre allierte, er viktig. En streng eksportkontroll er like fullt en ufravikelig forutsetning.