Svar på spørsmål om Israels angrep på Gaza

Skriftlig spørsmål nr. 2624 (2021-2022).
Datert 12.08.2022

Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren:
Dei israelske rakettangrepa på Gaza sist veke førte til 47 drepne palestinarar, av dei 16 born. Eit slikt folkerettsstridig åtak på sivile må få følgjer, og det må bli slutt på straffefridomen. Vil utanriksministeren fordømma dei israelske angrepa og ta til orde for at Tryggingsrådet i FN må støtta opp om etterforskingane leia av Den internasjonale straffedomstolen?

Utenriksministerens svar:
Norge følger situasjonen i Israel og Palestina tett. Det er viktig at kritikkverdige forhold som befolkningen i området lider under påtales. Norges sterke engasjement for å bedre situasjonen og bidra til fred er basert på en balansert Midtøsten-politikk. I min uttalelse 6. august uttrykte jeg sterk bekymring for situasjonen i og rundt Gaza.

Jeg oppfordret alle involverte til å redusere spenningene, vise tilbakeholdenhet og beskytte sivilbefolkningen. Våpenhvilen som kom på plass mellom Israel og Islamsk Jihad holder foreløpig stand, men er skjør. Det er viktig at alle parter bidrar til at våpenhvilen fortsatt opprettholdes.

De forente arabiske emirater, sammen med Norge, Frankrike, Irland og Kina, tok initiativ til et møte i Sikkerhetsrådet 8. august om eskaleringen i og rundt Gaza. Der fordømte Norge alle terrorhandlinger, vilkårlige angrep og angrep mot sivile. Internasjonal humanitærrett må respekteres og sivile må beskyttes. Dette gjelder især barn, som er særlig utsatt.

I løpet av det siste året har vi sett forbedringer i Gaza. Vi må unngå at voldelige eskaleringer undergraver fremgangen siden forrige Gaza-konflikt i mai 2021. Den humanitære situasjonen er vanskelig og vi må gjøre alt vi kan for å unngå at den blir verre.

ICCs pågående etterforskning av situasjonen i Palestina skjer på grunnlag av en henvisning fra palestinske myndigheter, og ikke fra FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet kan riktignok henvise situasjoner til ICC og fatte beslutninger som pålegger stater en samarbeidsplikt. Slike beslutninger er imidlertid avhengig av støtte fra Rådets medlemmer. Fem av rådets 15 medlemmer, inkludert tre av de faste, er ikke parter til Roma-vedtektene. Dette påvirker viljen og mulighetene rådet har til å fatte beslutninger knyttet til ICC. Norge har, gjennom vår tid i Sikkerhetsrådet, oppfordret til sterkere oppfølging av ICC fra rådets side.