Svar på spørsmål om hazarafolket i Afghanistan
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 26.10.2022
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) om kva regjeringa vil gjera for å bidra til å stansa det pågåande massemordet på hazarafolket i Afghanistan.
Skriftlig spørsmål nr. 150 (2022-2023).
Datert 18.10.2022
Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren:
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Kva vil regjeringa gjera for å bidra til å stansa det pågåande massemordet på hazarafolket i Afghanistan?
Utenriksministerens svar:
Jeg er svært bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan. Etter Talibans maktovertakelse i august i fjor, har situasjonen forverret seg, særlig for kvinner, jenter og minoriteter, men også for journalister og menneskerettighetsforsvarere. Jeg vil få vise til mitt svar på et liknende spørsmål fra representanten Tobias Drevland Lund tidligere i oktober.
Angrepet på Kaaj utdanningssenter i Dasht-e Barchi i Kabul den 30. september, et område hvor det bor flest hazaraer, var et forferdelig terrorangrep som jeg på vegne av Norge fordømte på det sterkeste samme dag. Angrepet er en ufattelig tragedie for alle de som ble drept og såret og deres familier. I tillegg bidrar det til stor uro som rammer barn og unges soleklare rett til en trygg utdanning.
Siden mange lands ambassader til Afghanistan for tiden er lokalisert utenfor landet, er FNs rolle i å dokumentere menneskerettighetsovergrep særlig viktig. Norge har som pennefører for Afghanistan i Sikkerhetsrådet bidratt til at Unama har fått et bredt mandat som omfatter å dokumentere og rapportere om brudd på menneskerettighetene. Norge tok også initiativ til en felles presseuttalelse fra Sikkerhetsrådet som fordømte angrepet på Kaaj utdanningssenter og understreket viktigheten av å stille gjerningsmennene, inkludert de som finansierer og organiserer disse forkastelige angrepene, til ansvar. Norge har hittil fremforhandlet 18 presseuttalelser fra Sikkerhetsrådet, herunder om målrettede angrep mot sivile, terrorangrep mot sivil infrastruktur inkludert skoler, sykehus og moskéer som i stor grad rammer religiøse minoriteter.
Vi har også støttet FNs menneskerettighetsråds utnevnelse av en spesialrapportør for menneskerettigheter i Afghanistan. Spesialrapportøren har besøkt Afghanistan to ganger i år og offentliggjort en svært kritisk rapport om situasjonen. Blant annet viser han til at de facto myndighetene har kastet hazaraer ut fra hjemmene sine og at de har vært utsatt for tilfeldige arrestasjoner og tortur. Han understreket at Taliban, ved å overta makten i landet, har påtatt seg ansvaret for sikkerheten og for å beskytte hele den afghanske befolkningen, inkludert minoriteter og andre utsatte grupper. Norge gir også finansiell støtte til flere organisasjoner som jobber for å fremme menneskerettigheter i Afghanistan.
I tillegg til rapporter om at Taliban diskriminerer og marginaliserer hazaraer og andre minoriteter har vi den siste tiden sett flere terrorangrep mot sjiamuslimske moskeer og skoler der majoriteten av elevene er hazaraer. Angrepet på Kaaj utdanningssenter er et brutalt eksempel. Terrororganisasjonen ISKP har påtatt seg ansvaret for svært mange av disse angrepene.
I vår kontakt med representanter for de facto myndighetene tar Norge opp brudd på menneskerettigheter konsekvent og understreker ansvaret Taliban har for å beskytte minoriteter. Dette vil vi fortsette med. Vi vil også fortsette vår støtte til FN og andre organisasjoners arbeid for å fremme menneskerettighetene i Afghanistan.