Svar på spørsmål om rettssak i Hongkong

Skriftlig spørsmål nr. 1400 (2022-2023).
Datert 17.02.2023

Fra representanten Guri Melby (V) til utenriksministeren:
Er representanter for norske myndigheter til stede under rettssaken mot en rekke demokratiforkjempere i Hongkong?

Utenriksministerens svar:
Rettssaken mot demokratiforkjempere og opposisjonelle som pågår i Hongkong er omfattende. Diplomater fra ulike land med generalkonsulater i Hongkong har vært til stede under rettssaken som startet 6. februar. Rettssaken er ventet å pågå i flere måneder. Norske myndigheter, herunder vår ambassade i Beijing, følger utviklingen i rettssaken nøye. Norske diplomater har ikke vært til stede i rettssalen i Hongkong, men vi holder tett kontakt med andre land som har fast tilstedeværelse i byen, herunder med andre nærstående land.

De siste årene har sivile og politiske rettigheter i Hongkong vært under kraftig press. Siden innføringen av den nasjonale sikkerhetsloven sommeren 2020 har en rekke demokratiforkjempere, politikere og pressefolk blitt arrestert. Loven har hatt en betydelig avskrekkende effekt på Hongkong-befolkningens politiske engasjement. Lovens vage ordlyd åpner for vilkårlighet. Dette er særlig bekymringsfullt i lys av at strafferammen er livstid i fengsel.

Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å sikre at de tiltaltes rett til en rettferdig rettergang blir ivaretatt i tråd med Hongkongs Basic Law og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, særlig Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Norges bekymring over situasjonen i Hongkong tas opp jevnlig i møter med kinesiske myndigheter, i media og i FN. Da den nasjonale sikkerhetsloven trådte i kraft, var Norge – sammen med 26 andre land – tilsluttet et fellesinnlegg i FNs menneskerettighetsråd. I innlegget understreket vi at innføringen av en slik lov uten å involvere Hongkongs befolkning i forkant undergraver «Ett land, to systemer»-modellen. Vår bekymring for utviklingen i Hongkong ble også gjentatt gjennom fellesinnlegg i FNs menneskerettighetsråd i 2021 og 2022. 

Sist jeg møtte den kinesiske utenriksministeren – under FNs generalforsamling i september i fjor – tok jeg opp norske bekymringer knyttet til utviklingen i Hongkong. Norges ambassadør til Kina besøkte videre Hongkong i januar i år. Der tok hun opp sikkerhetsloven med Hongkong-myndighetenes leder John Lee.

Norsk utenrikspolitikk bygger på overbevisningen om at demokrati og menneskerettigheter er forutsetninger for varig fred og bærekraftig utvikling. Sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere er sentrale ressurser for å skape mer inkluderende og demokratiske samfunn. Derfor har Norge blant annet tatt initiativ til å sette søkelyset på sivilt samfunns bidrag i demokratier i forkant av det neste amerikanske demokratitoppmøtet. Og vi viderefører arbeidet i FN for å styrke den normative beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere.

I den forestående sesjonen i Menneskerettighetsrådet vil Norge presentere en resolusjon for å fornye mandatet til FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere med ytterligere tre år. Mandatet har en særskilt og viktig rolle i å styrke beskyttelsen av menneskerettighetsforsvarere og løfte individuelle saker med ulike lands myndigheter.