Svar på spørsmål om Russlands invasjon av Ukraina
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 18.03.2022
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) om regjeringen mener Russlands folkerettsstridige invasjon er en aggresjonsforbrytelse etter folkeretten og/eller at invasjonen bør etterforskes som en aggresjonsforbrytelse.
Skriftlig spørsmål nr. 1543 (2021-2022).
Datert 11.03.2022
Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Mener regjeringen Russlands folkerettsstridige invasjon er en aggresjonsforbrytelse etter folkeretten og/eller at invasjonen bør etterforskes som en aggresjonsforbrytelse?
Utenriksministerens svar:
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina er etter regjeringens syn en aggresjonshandling iht. folkerettslig sedvanerett og slik det er definert i Kampala-tillegget til Roma-vedtektene som oppretter Den internasjonale straffedomstol (ICC).
Enhver ulovlig maktbruk mellom stater er ikke nødvendigvis ledsaget av individuelt straffansvar. Det må skilles mellom statsansvar og aggresjon som individuell forbrytelse.
Som representanten er kjent med, er ICCs jurisdiksjon til å etterforske og straffeforfølge individer for aggresjonsforbrytelser begrenset: Med mindre Sikkerhetsrådet har henvist situasjonen til ICC, har domstolen ikke jurisdiksjon over aggresjonsforbrytelser som er blitt begått av en borger fra en stat som ikke er statspart til Roma-vedtektene. Uten en sikkerhetsrådshenvisning forutsetter ICCs jurisdiksjon over aggresjonsforbrytelser at både aggressorstaten og den angrepne stat er statsparter til Roma-vedtektene og har ratifisert Kampala-tillegget til vedtektene.
Hverken Ukraina eller Russland er statsparter til Roma-vedtektene. ICC vil derfor ikke ha jurisdiksjon over aggresjonsforbrytelser begått av russiske borgere. Ukraina har imidlertid akseptert at domstolen har jurisdiksjon over andre forbrytelser under ICCs jurisdiksjon som er begått på sitt territorium siden 21. november 2013. ICC har dermed jurisdiksjon over andre forbrytelser innenfor domstolens jurisdiksjon begått i Ukraina, som f.eks. krigsforbrytelser. Sammen med 38 andre stater har Norge 2. mars 2022 henvist situasjonen i Ukraina til ICCs hovedanklager for etterforskning. Flere stater har siden sluttet seg til henvisningen. Med statspartshenvisningen kan hovedanklageren raskere sette i gang etterforskningen og sikre bevis. Selv om ICC ikke vil kunne straffeforfølge russiske borgere for aggresjonsforbrytelser, er henvisningen en klar beskjed om at krigshandlingene etterforskes, og at det ikke kan gjøres regning med straffrihet for krigsforbrytelser og andre alvorlige forbrytelser på ukrainsk territorium.
Norge vil fortsette å delta aktivt i internasjonale diskusjoner om ansvarliggjøring for forbrytelser begått i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina.