Svar på spørsmål om Israel og internasjonal lov

Skriftlig spørsmål nr. 565 (2022-2023).
Datert 29.11.2022

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren:
Hva er grunnen til at utenriksministeren ikke tror at en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om den israelske okkupasjonen og annekteringen vil bidra konstruktivt inn i arbeidet med å fremme en politisk prosess, og hva mener utenriksministeren i så fall skal til for at Israel retter seg etter FN-resolusjonene og internasjonal lov?

Utenriksministerens svar:
Vi ser svært alvorlig på de mange bruddene på folkeretten som palestinerne utsettes for. Å kreve respekt for folkeretten, inkludert menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett, er helt grunnleggende, og noe Norge fullt ut støtter og jevnlig tar opp i FNs sikkerhetsråd, i andre internasjonale fora og i direkte dialog med partene. Norge har på den bakgrunn også i høst stemt for en rekke resolusjoner om den israelsk-palestinske konflikten som kritiserer den fortsatte israelske okkupasjonen og Israels opptreden i de okkuperte områdene.

Resolusjonen «Israeli practices affecting the human rights of the Palestinian people in the Occupied Territory, including East Jerusalem» inneholder språk og flere viktige elementer som regjeringen er enig i og som er i tråd med norsk Midtøsten-politikk, inkludert vektlegging av menneskerettighetssituasjonen til palestinerne.  

I årets resolusjonsutkast ble det imidlertid på palestinsk initiativ kort tid før avstemningen tatt inn en anmodning til Den internasjonale domstolen (ICJ) om å avgi en rådgivende uttalelse om lovligheten av okkupasjonen. Regjeringen har stor forståelse for palestinernes behov og ønske om dette i lys av mange år uten fredsforhandlinger og en stadig forverret situasjon på bakken. En anmodning til ICJ om en rådgivende uttalelse er imidlertid et særskilt virkemiddel som krever grundige vurderinger, både når det gjelder hva slags spørsmål som forelegges domstolen, og hvilke konsekvenser en rådgivende uttalelse har for den aktuelle saken. Dette er et viktig prinsipp som Norge og likesinnede stater vektlegger i alle saker der det er aktuelt å be Domstolen uttale seg. Etter vårt syn burde derfor en henvisning til ICJ som det her er tale om, vært forelagt FNs medlemsstater i god tid før votering, slik at statene kan påvirke spørsmålsstillingen og i det minste foreta grundige overveielser og brede konsultasjoner med relevante parter med sikte på avklaring av hvilke konsekvenser en rådgivende uttalelse vil ha for gjenopptakelse av politiske forhandlinger, og hvordan det vil slå ut for partene på bakken. Det er viktig å vurdere virkemiddelbruken grundig, særlig når det er en fare for at et det foreslåtte tiltaket kan bidra til å skape enda større avstand mellom partene. Det er også en risiko for at en slik henvisning vil bidra til en politisering av ICJs arbeid. Etter en totalvurdering valgte Norge sammen med 51 andre land, inkludert flere nærstående europeiske og samtlige øvrige nordiske land, i år å stemme avstående på denne resolusjonen i forbindelse med behandlingen i FNs generalforsamlings fjerde komité.

La det være klart: Norges holdning når det gjelder den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene står fast. Vi mener den israelske okkupasjonen må ta slutt. Vi er tydelige i vår kritikk av de folkerettsstridige israelske bosetningene, ulovlige husødeleggelser og -utkastelser, og de mange voldshandlinger mot og drap av sivile, og frihetsberøvelser. Vi er også tydelige i vår kritikk av det israelske stengningsregimet knyttet til Gaza.