Svar på spørsmål om støtte til Tyrkia og Syria etter jordskjelvet

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1298 (2022-2023).
Datert 10.2.2023

Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren: 
Behovet for støtte til dei jordskjelvramma i Syria og Tyrkia er stort både på kort og lengre sikt. Vil regjeringa

• trappa opp norsk støtte,
• be tyrkiske styresmakter sørga for at aktuelle grenseovergangar til Syria haldast opne og at dei opnar fleire for humanitær hjelp og
• legga press på styresmaktene i Syria om å tillata hjelp på tvers av frontlinjene?

Utenriksministerens svar:
Jordskjelvene i Tyrkia og Syria er den verste naturkatastrofene som har rammet et europeisk land på nesten 100 år.

Regjeringen annonserte 6. februar, samme dag som skjelvet, 150 millioner kroner i humanitær støtte til Tyrkia og Syria.

FN annonserte kvelden 14. februar en humanitær responsplan for Syria, hvor de ba om fire milliarder kroner for å dekke de akutte behovene. Regjeringen vedtok på denne bakgrunn litt over et døgn senere (morgenen 18. februar), å gi ytterligere 100 millioner til responsen. Regjeringen har således allerede trappet opp støtten ettersom de humanitære aktørene har fått bedre oversikt over behovene og hvordan de best kan nå de hjelpetrengende.

Pengestøtte er kanalisert gjennom norske humanitære organisasjoner, FN og Røde Kors-bevegelsen. Norge har også sendt medisinsk utstyr,  personell som hjelper å koordinere den internasjonale bistanden, og et militært fly for å  hjelpe med medisinsk evakuering.

FN har de siste par årene kun kunnet bruke grenseovergangen Bab-al Hawa på grunnlag av autorisasjon fra Sikkerhetsrådet i en egen resolusjon. Som pennefører sammen med Irland, ledet Norge rådets arbeid med å tilrettelegge og fremforhandle tre forlengelser av denne autorisasjonen under vår rådsperiode. Syrias President Assad ga 14. februar FN tillatelse til å benytte ytterligere to grenseoverganger i tre måneder. Tyrkia har vært positive til disse åpningene. Det blir dermed lettere for FN å oppskalere den grensekryssende humanitære hjelpen.

Det er komplisert å få humanitær bistand fra områder kontrollert av syriske myndigheter over frontlinjene til det opprørskontrollerte området i nordvest-Syria. FN har de siste par årene fremforhandlet slik linjekryssende humanitær adgang med både syriske myndigheter og opprørsgruppen som kontrollerer området. Flere konvoier har blitt gjennomført, om enn i mye mindre skala og hyppighet enn den grensekryssende humanitære operasjonen. Det har vært planlagt ny linjekryssende FN-konvoi etter jordskjelvet, med syriske myndigheters tillatelse, men den har foreløpig ikke fått tillatelse fra opprørsgruppen. Norge støtter stadig FN i arbeidet med partene for å få på plass linjekryssende bistand, og har over tid oppfordret syriske myndigheter til å gi nødvendige tillatelser på deres side.