Svar på spørsmål om Kashmir
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 03.11.2022
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Tobias Drevland Lund (Rødt) om utenriksministeren vil bruke Norges plass i FNs sikkerhetsråd til å jobbe for at den kashmirske befolkningen selv skal få lov til å velge sin fremtid gjennom en folkeavstemning i tråd med FNs resolusjon 47.
Skriftlig spørsmål nr. 245 (2022-2023).
Datert 27.10.22
Fra representanten Tobias Drevland Lund (R):
Vil utenriksministeren bruke Norge sin plass i FNs sikkerhetsråd til å jobbe for at den kashmirske befolkningen selv skal få lov til å velge sin fremtid gjennom en folkeavstemning i tråd med FNs resolusjon 47?
Utenriksministerens svar:
FNs sikkerhetsrådsresolusjon 47 (1948) listet opp tiltak som Pakistan og India skulle iverksette slik at konflikten kunne avsluttes. Disse tiltakene ble ikke fulgt opp av partene, og det ble siden utkjempet kriger mellom Pakistan og India i 1965 og i 1971. I desember 1972 møttes partene og undertegnet «The Simla Agreement». I avtalen støtter begge parter målet om varig fred i regionen, og de forplikter seg til å «settle their differences by peaceful means through bilateral negotiations or by any other peaceful means mutually agreed upon them”.
70 år senere forblir konflikten uløst. De historiske begivenhetene har likevel bidratt til at FNs opprinnelige vedtak om å gjennomføre en folkeavstemning i Jammu og Kashmir ikke lenger står på dagsorden. Dette skyldes også at flere av de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet mener at dette er en sak som må løses bilateralt, og ikke anser det som hensiktsmessig at Sikkerhetsrådet behandler saken på ny. Sist Jammu og Kashmir sto på Sikkerhetsrådets dagsorden var i 2019, i form av lukkede konsultasjoner.
Norge følger nøye med på situasjonen i Jammu og Kashmir og er bekymret for utsiktene til fred og utvikling i regionen. De to landenes posisjoner fremstår som fastlåst. Samtidig er den eneste realistiske veien til løsning at India og Pakistan tar steg for gradvis tillitsbygging og mer konstruktiv dialog for å finne en vei ut av denne konflikten. I mellomtiden plikter både India og Pakistan å vise respekt for menneskerettighetene og sine folkerettslige forpliktelser. Vi oppfordrer partene til å initiere konstruktiv og inkluderende dialog for å finne en løsning på konflikten, samt å fremme fred og utvikling. Vi oppfordrer til forholdsmessige anti-terrortiltak og understreker betydningen av at menneskerettighetene og folkerettslige forpliktelser respekteres.