Svar på spørsmål om Tyrkia og kjemiske våpen

Skriftlig spørsmål nr. 387 (2021-2022).
Datert 14.11.2022

Fra representanten Seher Aydar (R) til utenriksministeren:
Kjemivåpenkonvensjonen innebærer forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av slike våpen. 193 land har skrevet under konvensjonen, inkludert Tyrkia som anklages for bruk av kjemiske våpen. Internasjonale legeforeningen mot atomvåpen (IPPNW) Sveits og Tyskland skriver i en rapport at en uavhengig etterforskning av mulige brudd på kjemivåpenkonvensjonen er nødvendig. The World Medical Association ber også om en uavhengig undersøkelse. Kommer Norge til å bidra til en uavhengig undersøkelse?

Utenriksministerens svar:
Jeg ser med bekymring på økt militær aktivitet i Nord-Irak. Norge er opptatt av at stridende parter i alle sammenhenger etterlever internasjonal humanitærrett, herunder reglene om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Vi forventer at alle parter respekterer folkeretten.

Tyrkia, som Norge, er part i konvensjonen om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt ødeleggelse av slike våpen (CWC). Medlemslandene forplikter seg til å ødelegge eventuelle eksisterende våpenlagre. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) overvåker at alle medlemslandene følger konvensjonens bestemmelser og foretar regelmessige inspeksjoner. Kjemiske våpen er masseødeleggelsesvåpen, og konvensjonens totalforbud er et viktig bidrag til det globale fredsbevarende arbeidet. Tyrkia er part i alle grunnleggende internasjonale nedrustnings- og ikke spredningsregimer.  

Påstander om brudd på kjemivåpenkonvensjonen er noe Norge tar på største alvor. Norge, som OPCW, følger med på all informasjon om mulige brudd på konvensjonen. Jeg er kjent med rapporten representanten viser til. Dette er så langt ubekreftede påstander og som ikke har vært på dagsorden i OPCWs beslutningsorganer. Norge vil fortsette å ha dialog med nærstående land om saken.