Svar på spørsmål om krisesamarbeid med Sverige

Skriftlig spørsmål nr. 464 (2022-2023).
Datert 21.11.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til statsministeren, overført til utenriksministeren:
Vil statsministeren legge til rette for at det etableres et permanent bilateralt krisesamarbeid mellom Norge og Sverige?

Utenriksministerens svar:
Det vises til spørsmål fra representanten Ingjerd Schou til statsministeren som han har bedt meg svare på.

Pandemien førte til utfordringer for mobiliteten mellom Norge og Sverige, men også for internasjonal mobilitet generelt. Gjennom omfattende kontakter og samarbeid både bilateralt og på nordisk og europeisk nivå fant man løsninger på mange av utfordringene. Samtidig la ulike strategier for krisehåndtering begrensninger på hvilke løsninger som var mulig å finne.

I siste instans er det hvert enkelt lands ansvar å ta stilling til det man anser er nødvendige tiltak i en krisesituasjon.

Pandemien understreket samtidig betydningen av internasjonalt, regionalt og bilateralt samarbeid i en alvorlig krise. Det nordiske samarbeidet befestet sin betydning og bekreftet sin styrke. De nordiske regjeringer er enige om at det er viktig å trekke lærdom av erfaringene fra denne krisen, både de positive og de negative. Det arbeides derfor målrettet med å styrke det nordiske samarbeidet om kriseberedskap. Dette har vært en prioritert sak for det norske formannskapet i Nordisk ministerråd inneværende år.

Jeg vil særlig peke på nordisk helsesamarbeid, Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet samt det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco. Formålet med samarbeidet er blant annet å redusere landenes sårbarheter gjennom et kontinuerlig arbeid for et motstandsdyktig Norden.

Regjeringen vil videreføre det tette og gode bilaterale samarbeidet med Sverige og andre nærstående land. Målet er å styrke samarbeidet om håndtering av ulike krisesituasjoner. Det er i dag også samarbeid i de nordiske landenes krisehåndteringsorganisasjoner på strategisk nivå. Det gjennomføres årlige møter for å videreutvikle samarbeidet. Krisestøtteenheten (KSE) i Justis- og beredskapsdepartementet har god dialog med det svenske Krishanteringskansliet. Disse utveksler informasjon og deler erfaring om hendelser i de respektive landene.

I en konkret krise er det likevel den enkelte stat som har rett og plikt til å vurdere hvilke tiltak den ønsker å iverksette for å håndtere krisen. Det er vanskelig å se for seg et samarbeid som fjerner behovet for grensekontroll for enhver type krise. Dette behovet må vurderes ut fra krisens karakter og eventuelle forskjeller i krisehåndteringen i de to land. Gjennom de ulike samarbeidsarenaene legges det imidlertid til rette for god dialog mellom norske og svenske myndigheter i en konkret krise. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for inngripende tiltak på grensen.