Historisk arkiv

Svar på spørsmål om møtet med Taliban kunne vært i et annet land

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (Frp) om hvorfor utenriksministeren mener man ikke ville fått til et møte med Taliban i et annet land enn Norge.

Skriftlig spørsmål nr. 1008 (2022-2023).
Datert 24.01.2022

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp):
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Hva er årsaken til at utenriksministeren mener at man ikke ville fått til et møte med Taliban i et annet land enn Norge, og hva ligger etter hennes vurdering bak reaksjonen til den danske utenriksministeren? 

Utenriksministerens svar:
Norge har en lang tradisjon, som strekker seg over ti år tilbake, med dialog med Taliban. Derfor var det naturlig for oss å tilby å påta oss en vertskapsrolle. Norge er del av en uformell Afghanistan-gruppe bestående av spesialrepresentanter fra en rekke sentrale vestlige land. Foruten Norge, deltar USA, Storbritannia, Tyskland, Italia, Frankrike og EU. Danmark inngår ikke i denne kretsen. Besøket har vært behørig drøftet i gruppen på forhånd, og det er disse spesialrepresentantene som har ledet sine delegasjoner i Oslo.

Gruppen står samlet om at møtene hverken er, eller innebærer skritt i retning av, anerkjennelse. Oslo-møtene har ikke handlet om anerkjennelse – det vet Taliban, selv om de antakelig ønsket å fremstille det annerledes. Det er heller motsatt. Ingen andre reiser som Taliban har hatt utenlands har sett ut som dette: For første gang etter maktovertakelsen godtok Taliban å ha en grundig politisk diskusjon med kvinneaktivister og andre meningsbærere i det afghanske samfunn. Ansikt til ansikt, på et trygt sted. Taliban møtte også Norge og en gruppe av våre nære allierte til grundige samtaler. Samlet har vi fremmet våre forventninger og vår uro overfor de afghanske makthaverne. Dette gjelder Talibans ansvar for å forhindre menneskerettighetsbrudd. Særlig å fremme og beskytte kvinners og jenters rettigheter, utvikle et mer inkluderende styresett og stå ved sine anti-terror forpliktelser.