Svar på spørsmål om innkvartering i Yangon

Skriftlig spørsmål nr. 2667 (2021-2022).
Datert 18.08.2022

Fra representanten Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren: 
Hvilke innkvarteringsmuligheter vurderte Utenriksdepartementet før departementet forlenget leien av to leiligheter i hotell Lotte i Yangon, og hvilke kriterier lå til grunn for å ikke velge et annet alternativ?

Utenriksministerens svar:
Norge har helt siden militærkuppet 1. februar 2021 hatt en tydelig og kritisk stemme til kuppmakerne og militærets brutale maktovertagelse. Tett kontakt med demokratibevegelsen og sivilt samfunn i Myanmar er kjernen i det norske engasjementet i landet. Dette er kun mulig fordi vi, til tross for en meget krevende sikkerhetssituasjon, fortsatt har flere norske diplomater til stede ved ambassaden i Yangon. Dersom vi skal kunne fortsette dette viktige arbeidet, noe vi vet demokratibevegelsen og sivilt samfunn ønsker, må vi kunne gi våre medarbeidere en trygg bosituasjon. Som arbeidsgiver må vi sette sikkerheten til våre ansatte først.

Det gjøres løpende vurderinger rundt den norske tilstedeværelsen i Myanmar, inkludert hvilke konkrete løsninger som velges for å ivareta sikkerheten til våre utsendte. Bruken av det koreansk-eide Hotel Lotte er basert på sikkerhetshensyn. Det er utfordringer på eierskapssiden, men hotellet fremstår som det tryggeste alternativet for våre ansatte. 

Det har blitt vurdert andre alternativer enn Lotte, og da hovedsakelig leilighetshoteller i Yangon, som ikke ligger for langt fra ambassaden. Et par eksempler kan nevnes. Det som benyttes mest av utenlandske diplomater i tillegg til Lotte er Shangri-La. Dette ble ikke regnet som et godt alternativ da det har vært utsatt for tilsvarende kritikk som Lotte for tilknytning til militæret. Det ligger dessuten lenger unna ambassaden. Et nærmere beliggende leilighetshotell ved navn Sakura, som ambassaden benyttet tidligere, har også blitt vurdert, men der har det vært både skyteepisoder og bombeeksplosjoner tidligere i vår, så det regnes ikke for sikkert nok.

Å drive ambassader i konfliktområder utsetter oss for vanskelige dilemmaer. Det er tilfellet i Myanmar og flere andre land. Det aller meste av eiendom, infrastruktur og foretak i Myanmar eies av militærregimet eller av personer med sterke bånd til regimet. Ambassaden er svært klar over dette, og jobber for å finne alternativer der det er mulig og forsvarlig. Det må likevel erkjennes at det er umulig å være tilstede i Myanmar uten å legge igjen penger som kommer regimet til gode. Dette gjelder for diplomater, FN-ansatte og ansatte i frivillige organisasjoner.