Svar på spørsmål om menneskerettsbrudd i Nicaragua

Skriftlig spørsmål nr. 1377 (2022-2023). 
Datert 15.02.2023

Fra representanten Dag Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren:
I Nicaragua har den autoritære presidenten Daniel Ortega, hans kone og visepresident Rasario Murillo og regjeringen lenge angrepet kritikere i sivilsamfunn og media og senest den katolske kirken. Hvordan har Norge reagert overfor Ortega-regimets brudd på menneskerettighetene, deriblant trosfriheten, og forfølgelse av kirkelige representanter og andre kritikere i landet, og vil Norge foreta seg noe framover for å vise motstand mot overgrepene?

Utenriksministerens svar:
I Nicaragua har vi vært vitne til en nær total nedstengning av det sivile rom i løpet av de siste par årene. Vi er veldig bekymret for menneskerettighetssituasjonen i landet.

Den 9. februar i år ble 222 personer som har vært arresterte, og hvorav de aller fleste, er å anse som politiske fanger, løslatt og fraktet til USA etter en avtale inngått mellom Nicaragua og USA. Selv om det er positivt at de ble løslatt, så er det brudd på artikkel 15 i FNs menneskerettighetserklæring å frata dem statsborgerskapet, og dermed deres sivile og politiske rettigheter. Nå har det vist seg at myndighetene i Nicaragua i tillegg har fratatt statsborgerskapet til 94 profilerte nicaraguanske statsborgere som befinner seg i eksil, fordi disse på forskjellig vis har ytret seg kritisk overfor nicaraguanske styresmakter. I tillegg har vi mottatt rapporter om at representanter fra kirken i økende grad har vært spesielt forfulgt og utsatt. Det siste eksempelet på dette er skjebnen til Biskop Rolando Alvarez Lago som i begynnelsen av februar ble dømt til 26 års fengsel i en rettsak som ikke fulgte prinsipper for en rettferdig rettergang.

I en uttalelse 17. februar kritiserte Norge beslutningen om å frata nicaraguanske borgere sitt statsborgerskap med henvisning til at dette er brudd med internasjonale rettsprinsipper. Multilateralt så har vi deltatt i utarbeidelsen av resolusjoner om Nicaragua i FNs menneskerettighetsråd i Genève de tre foregående årene. I den kommende sesjonen i Menneskerettighetsrådet i mars er det et eget møte om Nicaragua hvor vi igjen vil uttrykke sterk bekymring for menneskerettighetssituasjonen i landet. Vi løfter også disse spørsmålene i våre bilaterale møter med myndighetene.

Vi har jevnlig dialog med en rekke aktører i det sivile samfunn og representanter for opposisjon som nå er i eksil, og vi støtter organisasjoner som overvåker menneskerettighetssituasjonen i landet. Vi opprettholder også vår langvarige støtte til den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen som følger situasjonen i Nicaragua tett.