Svar på spørsmål om Norges-besøk og Talibans omdømme
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Utenriksdepartementet
Svar til Stortinget | Dato: 31.01.2022
Mottaker: Stortingets kontor, Ekspedisjonskontoret
Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Hans Andreas Limi (Frp) om utenriksministeren kan gi en vurdering av risikoen for at Norges-besøket utnyttes av Taliban i sin propaganda for å styrke sitt omdømme.
Skriftlig spørsmål nr. 1010 (2022-2023).
Datert 24.01.2022
Fra representanten Hans Andreas Limi (Frp):
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Kan utenriksministeren gi en vurdering av risikoen for at Norgesbesøket utnyttes av Taliban i sin propaganda for å styrke terrorgruppens omdømme?
Utenriksministerens svar:
Det er helt nødvendig å snakke med dem som sitter med makten i Afghanistan for å hjelpe det afghanske folk som lider, og for å unngå en humanitær katastrofe. Samtalene i Oslo kommer etter ønske fra en rekke afghanske organisasjoner og i samråd med vestlige allierte.
Jeg forstår at disse møtene og invitasjonen til Norge vekker sterke følelser hos mange. Særlig blant dem som har mistet sine kjære i Afghanistan. Vi har stått i mange dilemmaer i planlegging av dette besøket, men for oss veier det tyngst å forhindre en enda større katastrofe. I våre vurderinger har hensynet til det afghanske folk og den svært alvorlige humanitære situasjonen de opplever, veid tungt. 24 millioner afghanere er rammet av akutt matusikkerhet. En million barn kan dø av sult hvis ikke hjelpen kommer frem i tide.
At Norge er vertskap for disse samtalene betyr ikke at vi anerkjenner Taliban. Møtene har vært drøftet med Norges nærstående land og allierte. Disse ønsket slike møter, og vi står samlet om at dette hverken er, eller innebærer skritt i retning av, anerkjennelse. Det vet Taliban, selv om de kan ha ønske om å fremstille det annerledes. Møtene i Oslo har bidratt til å holde presset oppe på Taliban om å endre kurs. I møtene med andre afghanere og representantene for sentrale vestlige land, er det stilt tydelig krav og forventninger. Det ligger ingen anerkjennelse i dette. Dette vet Taliban godt. Vi møter dem fordi vi mener at dialog er nødvendig for å ansvarliggjøre Taliban. For å hindre at den humanitære katastrofen blir enda verre, at menneskerettighetene respekteres og for å hindre at Afghanistan igjen blir et oppmarsjområde for internasjonal terror, så må vi snakke med de som faktisk styrer i landet.
Nå må vi avvente å se om Taliban leverer i handling, det de sier i ord.