Svar på spørsmål om Taliban og kvinners og jenters rettigheter

Skriftlig spørsmål nr. 2014 (2021-2022).
Datert 10.05.2022

Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (Frp) til utenriksministeren:
Uttalelser fra statssekretær Thune indikerer at dialogen med Taliban fortsetter, til tross for Talibans brudd på løfter om å ivareta kvinner og jenters rettigheter. Vil Talibans tydelige løftebrudd få noen konsekvenser?

Utenriksministerens svar:
Talibans innskrenking av kvinners rettigheter er uakseptabel. Deres politikk fortsetter å undertrykke kvinner og jenter istedenfor å håndtere den økonomiske krisen og behovet for en inkluderende regjering. Jeg registrerer at Taliban så langt ikke har holdt løftene de har gitt i samtaler med representanter for Norge og andre land.

Vi har hele tiden en nøktern tilnærming til hvor mye vi kan påvirke Taliban. Slik vi var ved Talibans møter i Oslo, skal vi fortsette å være tydelige på verdenssamfunnets forventninger og ansvaret Taliban bærer som makthavere.

Som jeg skrev i mitt svar 2. februar 2022 til representanten Tybring-Gjeddes skriftlige spørsmål ble utviklingssamarbeidet med afghanske myndigheter stanset da Taliban tok over makten. Den norske støtten til sivile i Afghanistan går gjennom FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner.

Det afghanske folk, inkludert sivilsamfunn og afghanske kvinner, trenger vår støtte. Ikke bare økonomisk, men også ved at vi taler deres sak overfor Taliban. De har sagt at de ønsker dette fra oss og at de er bekymret for å stå alene. Norge la også til rette for at afghanske menneskerettighetsforkjempere og det internasjonale samfunn kunne ta opp situasjonen i Afghanistan direkte med Taliban under besøket i Oslo i januar. Det finnes ingen gode alternativer til at det internasjonale samfunn er med og stiller krav og søker å påvirke utviklingen fremover.

Vi har også behov for kontakt med de facto myndighetene i forbindelse med konsulære saker som berører norske borgere.

Uten et mer representativt styre mangler de facto myndighetene legitimitet hos afghanere og internasjonalt. Det skaper risiko for borgerkrig, og i verste fall statssammenbrudd. Internasjonal isolasjon vil risikere å øke fattigdom, ytterligere å forverre kvinners og jenters rettsstilling og skape grobunn for ekstremisme og ytterliggående terrorgrupper. Dette er uønskede utviklingstrekk som også vil kunne få konsekvenser for norske interesser.