Svar på spørsmål om utdanning i bistanden til Ukraina

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2692.
Datert 23.08.2022

Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner (H) til utenriksministeren:
I hvilken grad prioriterer Norge utdanning i bistand til Ukraina for å sørge for tilgang til utdanning til mer enn seks millioner barn som er rammet av krigen i landet? 

Utenriksministerens svar:
Den russiske krigføringen i Ukraina har enorme konsekvenser og rammer sivilbefolkningen hardt. Regjeringen har fra krigens begynnelse gjort det klart at Norge skal ta ansvar og stille opp. Beskyttelse av sivile er en prioritet for den norske regjeringen og vi har særlig oppmerksomhet på barn, som er blant de som rammes hardest i krig.

Vi besluttet 27. februar at Norge skal bidra med to milliarder kroner i humanitær bistand til Ukraina-krisen. Det meste er utbetalt. Støtten går via, FN og Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner med erfaring fra konfliktområder, samt EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Støtten bidrar til å redde liv, lindre nød og gi beskyttelse til mennesker rammet av krigen.

Det blir viktig i tiden som kommer å sikre godt samspill mellom den humanitære nødhjelpsinnsatsen og innsatsen for gjenoppbygging og utvikling. Derfor har regjeringen besluttet å fremme forslag for Stortinget om at Norge skal bidra med ytterligere ti milliarder kroner til Ukraina i 2022 og 2023.

For Norge er innsatsen for å beskytte sivile, inkludert utdanning og implementeringen av Safe Schools-erklæringen, en prioritet i den humanitære innsatsen, og i freds- og sikkerhetsarbeidet. Regjeringen vil fortsette å holde dette høyt på agendaen i vår dialog med andre stater og partnere. Dette er også et engasjement vi har med oss inn i Sikkerhetsrådets arbeid med Ukraina. Sikkerhetsrådsresolusjon 2601 om beskyttelse av utdanning – enstemmig vedtatt i 2021, etter initiativ fra Norge og Niger – er også viktig i Ukraina-arbeidet. 

Norge jobber systematisk med oppfølgingen av Safe Schools-erklæringen og oppfordrer alle stater å implementere erklæringen. Dette gjelder også Ukraina. Norge har over flere år støttet Redd Barna sitt arbeid for at Safe Schools-erklæringen blir gjennomført i Ukraina.

Meldingene fra krigsområdene i Ukraina og situasjonen for millioner av mennesker på flukt i naboland, er hjerteskjærende, opprørende og uakseptabelt. Ifølge ukrainske utdanningsmyndigheter har 2300 utdanningsinstitusjoner per 13. august 2022 blitt bombet. 286 skoler er totalødelagt. Ifølge Redd Barna har 7,5 millioner barn fått forstyrret skolegangen sin. 75 prosent av berørte elever studerer via internett, mens kun elleve prosent går på vanlige skoler.

Mange skoler benyttes nå til å huse internt fordrevne og til å distribuere nødhjelp. Ukrainske myndigheter har allerede lansert et tv- og nett-opplegg som heter «Grenseløs læring» for barn på flukt, og de fleste barn i Ukraina har tilgang til en eller annen form for utdanning. Når det gjelder naboland, finnes det ingen helhetlig oversikt over skoletilbudet til barn på flukt utenfor Ukraina og det varierer også fra land til land.

Gjenoppbygging og rehabilitering av skoler i Kyiv og omegn er påbegynt. Utdanningsarbeidet i Øst-Ukraina er i gang og trappes nå opp. Psykososial hjelp er etablert på flere skoler og søkes inkorporert i den humanitære utdanningsresponsen for ukrainere på flukt i naboland. Det er utarbeidet utdanningspakker som distribueres til barn i barnehager og på grunnskolenivå. Norsk støtte har bidratt til at det er opprettet flere titalls digitale «læringshuber» i Ukraina som sikrer tilgang til undervisningsmateriell, psykososial støtte og utstyr.

Samtidig er det mangel på materielt utstyr, internettilgang og lærere. Norge har derfor trappet opp innsatsen for beskyttelse av barn og utdanning med økt støtte til flere partnere. Norge har også gitt 300 millioner kroner i budsjettstøtte til Ukraina gjennom Verdensbankens flergiverfond for Ukraina og bidrar med dette til å lønne lærere.

FNs barnefond (Unicef) arbeider med beskyttelse av barn, inkludert utdanning. Norge har derfor så langt i år gitt 63 millioner kroner i støtte til Unicef i Ukraina og naboland, inkludert Moldova. Støtten bidrar blant annet til å sikre at barn opprettholder utdanning, inkludert læring for barn som er på flukt, og sikrer midlertidig integrering av barn i lokale skoler.

Ukraina er et demokrati med fungerende institusjoner. Det er viktig for regjeringen at ukrainske folkevalgte myndigheter får innflytelse og styring over den internasjonale bistanden til landet.

Russlands angrepskrig har dramatiske konsekvenser for Ukrainas økonomi. Verdensbanken har beregnet at Ukrainas bruttonasjonalprodukt vil falle med 30–50 prosent og skatteinntektene med 50–80 prosent i 2022. FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) lanserte 8. august en oppdatert nødhjelpsappell for Ukraina, hvor de anslår at det er behov for 4,3 milliarder dollar til humanitær innsats ut året. EU anslår at kostnadene for gjenoppbygging og langvarig bistand vil beløpe seg til flere tusen milliarder kroner. Disse anslagene vil avhenge av krigens brutalitet og varighet. Beløpene er følgelig forbundet med stor usikkerhet.

Ukrainske myndigheter står altså overfor en svært krevende situasjon og må foreta vanskelige prioriteringer. Statens inntekter har falt dramatisk, samtidig som befolkningen har ekstraordinære behov – på toppen av utgiftene forbundet med å fortsette den militære forsvarskampen.

Selv om beskyttelse av sivile og da særlig tilgangen til utdanning fortsatt vil være prioritert for regjeringens humanitære innsats, er ensidige norske beslutninger om øremerking av norsk støtte til bestemte sektorer – uten verken konsultasjon med Ukrainas egne myndigheter eller koordinering med andre givere –  ikke aktuell politikk for regjeringen.