Svar på spørsmål om brudd på menneskerettighetene i Xinjiang

Skriftlig spørsmål nr. 2178 (2021-2022).
Datert 30.05.2022

Fra representanten Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren:
Felleserklæringen med Kina fra 2016 fastslår at norske myndigheter “reiterates its commitment to the one-China policy, fully respects China's sovereignity and territorial integrity, attaches high importance to China's core interests and major concerns, will not support actions that undermine them, and will do its best to avoid any future damage to the bilateral relations”. Er dette årsaken til at utenriksministeren ikke har villet uttale seg om Aftenpostens avsløringer av brudd på menneskerettigheter i Xinjiang-provinsen?

Utenriksministerens svar:
Felleserklæringen fra 2016 var et uttrykk for et ønske om et bredt samarbeid med Kina, et ønske denne regjeringen deler. Erklæringen innebærer ingen bindinger. Tvert imot har den gitt nye muligheter til å diskutere en rekke spørsmål med Kina, inkludert menneskerettigheter. 

Det er ikke riktig at jeg ikke har villet uttale meg om det som Aftenposten publiserte vedrørende situasjonen i Xinjiang. For det første svarte statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Peterson, på vegne av regjeringen allerede 24. mai. For det andre deltok jeg selv i en debatt om akkurat denne saken i Dagsnytt 18 i NRK, mandag 30. mai.

På menneskerettighetsområdet i Kina har det skjedd en innstramming over tid. Vi er særlig bekymret for situasjonen i Xinjiang. Situasjonen der er svært alvorlig, for uigurene og andre minoriteter. Dette har vi tatt opp med Kina en rekke ganger, senest i statsministerens telefonsamtale med Kinas statsminister i slutten av april.

Sakene som Aftenposten publiserte forrige uke er sterk lesning og det er vanskelig å ikke la seg berøre av dette. Vi oppfordrer kinesiske myndigheter til å respektere menneskerettighetene og stanse vilkårlig frihetsberøvelse av uigurer og andre minoriteter.