Svar på spørsmål om Norfunds investeringer

Skriftlig spørsmål nr. 1363 (2022-2023).
Datert 14.02.2023

Fra representanten Sylvi Listhaug (Frp) til utviklingsministeren:
Kan statsråden redegjøre for om det finnes andre eksempler nå på at norske bistandsmidler, bevilgninger eller lån gjennom Norfund går til prosjekter som bidrar til dårligere levekår for lokalbefolkningen, slik resultatet har blitt i Lichinga, Mosambik?

Utviklingsministerens svar:
Jeg deler ikke representantens premiss for spørsmålet. Jeg har ingen holdepunkter for at Norfunds investering i Green Resources i seg selv bidrar til dårligere levekår for lokalbefolkningen. Norfunds oppdrag er å investere i lønnsom og levedyktig næringsvirksomhet, som ellers ikke ville blitt igangsatt pga. høy risiko. Regjeringens mål med denne virksomheten er å stimulere til høyere sysselsetting og økonomisk vekst i fattige land. Green Resources har pt. 242 direkte ansatte, mens mellom 1500 og 2000 mennesker er sysselsatt hos Green Resources’ underleverandører.

Myndighetene i Mosambik har lagt til rette for skogbruk ved å gi rettigheter til slik drift, og forvalter lovene knyttet til landrettigheter. Norfund har informert meg om at ingen bønder har mistet gårder permanent, men at størrelsen på områdene småbønder har tilgang til å dyrke, er blitt redusert.

Norfund er et 100 prosent statseid selskap, hvor Utenriksdepartementet og jeg som statsråd er ansvarlig for eierstyringen. Selv om departementet bevilger midler til selskapet og utformer gjeldende rammebetingelser, er det selskapet selv som foretar de konkrete investeringsbeslutningene.

Norfund opererer i svært vanskelige markeder, så også i Mosambik. Regionene i Nord-Mosambik, særlig Niassa og Cabo Delgado, er de minst utviklede områdene i landet. Befolkningen har liten tilgang til basistjenester som helse og utdanning. Fattigdommen er omfattende og mulighetene for å skaffe seg et levebrød begrenset. Eskalering av konflikten i nord har forsterket den negative utviklingen og ført til ytterligere marginalisering av deler av befolkningen.

Norfund tar med andre ord høyere risiko enn vanlige investorer for å utvikle landenes næringsliv, noe de også har mandat til å gjøre. Industrielle investeringer, f.eks innen kraftutbygging, skog- og landbruk, vil i mange tilfeller være arealkrevende, og ha konsekvenser for lokalbefolkningen. Som eier av Norfund forventer jeg derfor at selskapet arbeider systematisk med ansvarlig virksomhet, og gjennomfører gode aktsomhetsvurderinger, i tråd med regjeringens eierskapspolitikk. Jeg har ellers merket meg at Norfund har uttalt om investeringen i Green Resources at de ikke ville gjort en lignende investering i dag.

Generelt er det strenge krav om at risiko for negative effekter på menneskerettigheter, kvinner og likestilling, klima/miljø og korrupsjon skal vurderes for all norsk bistand. Norge har samarbeidet med andre giverland om å innføre slike krav også for bistand som gis gjennom Verdensbanken, FN-systemet og andre multilaterale organisasjoner. Givere kritiseres vel så ofte for å stille for strenge krav, slik at det kan redusere effektivitet, resultater og eierskap hos mottakerland, som for å støtte innsatser med uforutsette negative konsekvenser for lokalbefolkningen. Samtidig er det vanskelig å gardere seg hundre prosent mot at feil kan bli gjort. Det vil også kunne oppstå motsetninger mellom utviklingshensyn og enkelte gruppers interesser. Da er målet å bidra til demokratiske konsultasjonsprosesser, slik at samarbeidsland selv kan foreta avveininger og ta gode beslutninger.